Evangeliet på 1. Pinsedag

Hans Nielsen Hauges Postille

Joh. 14, 23 – 31.

Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, skal han holde mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og feste bolig hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke mine ord; og det ord I hører, er ikke mitt, men Faderens, som har utsendt meg. Dette har jeg talt til eder mens jeg var hos eder; men talsmannen den Hellig Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære eder alle ting, og minne eder om alle ting som jeg har sagt eder. Fred etterlater jeg eder, min fred gir jeg eder, ikke som verden gir, gir jeg eder. Eders hjerte forferdes ikke å frykte ikke! I har hørt at jeg sa til eder: Jeg går bort og kommer til eder (igjen).

 

Dersom I hadde meg kjær, da gledet I eder over at jeg sa: Jeg går til Faderen; for min Fader er større enn jeg. Og nå har jeg sagt eder det før det skjer, for at I skal tro når det er skjedd. Jeg skal heretter ikke tale meget med eder; for denne verdens fyrste kommer, og han har slett intet i meg. Men for at verden skal kjenne at jeg elsker Faderen, og likesom Faderen har befalt meg, så gjør jeg: Stå opp, la oss gå herfra! Herre! Hva kommer det av at du vil åpenbare deg for oss og ikke for verden? Disse ord leser vi i verset før vårt Evangelium, at Judas - ikke Iskariot - sa til Jesus, dette svarte Jesus på og sa til ham: Om noen elsker meg, skal han holde mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og feste bolig hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke mitt ord; og det ord I hører, er ikke mitt, men Faderens, som har utsendt meg.

 

Av dette ser vi et merkelig svar på hvem Jesus vil åpenbare seg selv for, nemlig for dem som elsker Ham og vil adlyde Hans Ord, de skal forstå om lærdommen er av Gud eller jeg taler av meg selv, Joh. 7, 17. For elsker de Herren, da skal de holde Hans Ord, for hver som sier han elsker Gud og ikke holder Hans Bud, han er en løgner. Men den som holder hans Ord, i ham er sannelig Guds kjærlighet blitt fullkommen. 1 Joh. 2, 5. For der har den fått kraft til å utføre gjerningen, som er et bevis på at vi er en elsker i Ham, og da elsker Faderen oss. For om Herren elsker oss før ved å bevise oss sin nåde, så antar Han oss likevel ikke eller kan anta oss til sine barn så lenge vi forakter Hans gode, og vil ikke motta Hans nåde.

 

Ja, at en forherder seg og motstår med bespottelse og forakt, eller vil trå nåden under føttene, de kan ikke Gud meddele sine gaver, når de ikke vil åpne sitt hjerte for Jesus, så Hans Ånd kan komme til dem for å bo, så vil Han ikke åpenbare seg for dem, som har verdens ånd, de kan ikke se eller kjenne Ham, og fordi de ikke elsker Ham, så holder de ikke heller Hans Ord, selv om det Han talte ikke var Hans, som menneskelige ord, men det var av Faderen, med guddommelig kraft, og Han vil belønne og straffe etter Ordet, så at de onde som ikke elsker Ham og holder Hans Ord kunne vente Hans straff.

 

For Han lover ikke å vike fra sine Ord eller mangler på makt i å fullbyrde dem. De som elsker meg, holder mine Ord, for gjør de ikke det, så er kjærligheten falsk. I er mine venner dersom I gjør hva jeg byder eder. Joh. 15, 14. Da skal Faderen og jeg, som er i Ånds forening, har likt sinn og vilje til å elske igjen, vi vil komme og feste bolig hos ham. Om boliger i det tilkommende liv har vi talt om før i Evangeliet på sjette søndag etter hellig tre kongers dag. Hvorledes Kristus er kommet til sin Fader for å berede oss sted. Nå sier Han her at Han vil feste bolig hos oss, dette består ikke i følelser, at Han kaller på oss når vi ikke lyder, men i guddommelig makt bor Han i de sjeler som elsker Ham oppriktig og av hele hjertet, og da styrer Han hele mennesket med sjel og legeme til å gjøre sin gjerning.

 

Han er da hos oss usynlig, ikke i legemet. For dette har jeg talt til dere mens jeg var hos dere i legemet og førte muntlige ord, men nå skal Talsmannen Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, Han skal lære dere alle ting som jeg har sagt dere. Det kunne ikke for ofte tales om Den Hellige Ånds gjerning og påminnelser. For som jeg ofte har sagt, at det ikke er rett å henge ved følelsene, enten engstelser eller gleder å stole på, elsker dem og vil ha dem, så må vi likevel akte på Åndens minnelser, da det er stor forskjell på følelser og minnelser, for følelser er noe som Gud kaller oss med til seg, ved engstelser og uro settes vi i bevegelser og trengsel, bløtgjør vårt hjerte så vi kunne ydmyke oss og søke Ham med bønn om hjelp og trøst i vår nød, og med gleder vil Han lokke oss til å elske Ham.

 

Men minnelser er noe annet i Ånden, som vi må gi nøye akt på og prøve oss etter Ordet. For når vi elsker Gud og har lyst til å tjene Ham, da må vi søke i Ordet hva Hans vilje er, når vi får vandre vel frem etter det og gjøre det Herren befaler, så er vi behagelig for Ham, og da bor Han skjult i Ånden, men så snart som vi viker, så bedrøver vi Ham, og da minner Han oss, dette bør vi gi nøye akt på for å lære å forstå hvor avvikelsen er, eller hva vi har gjort Ham imot. Det kan og skje at vi gjør rett, og da blir bedrøvet fordi vi tviler om det er rett eller ikke, likevel da lokker Han oss gjerne med gledelige minnelser, trøster oss og overbeviser ved Ordet, at vår gjerning er god.

 

Fred etterlater jeg eder, min fred gir jeg eder, ikke som verden gir, gir jeg eder. Eders hjerte forferdes ikke og frykt ikke! Verden gir vel fred i synden og den trøster dem at der ingen fare skal komme; men det ingen fred for de ugudelige sier min Gud. Es. 57, 21, for deres syndige gleder og fredstider må likevel ha uro, for det ene at de er misfornøyde og kan ikke tilfredsstille dem, men de søker fra en last til en annen, og likevel ikke kan mettes i verdens gitte gleder. For det andre, er den forgjengelig og skal forgå. Men den fred som Jesus gir, den er Guds gjerning, at vi driver på hva Han byr oss, og når vi gjør det så må vi ikke la oss forhindre av noen, enten å lokke eller true, så deres hjerter skulle forferdes for onde fiender, for dere skal være faste eller harde klipper Esek. 3, 9.

 

I har hørt at jeg sa til eder: Jeg går bort og kommer til eder (igjen). Så må dere ikke forsømme deres tjeneste mens jeg er borte. Om jeg ikke føler min glede og ser min nærværelse i legemet, allikevel må dere gjøre min gjerning, så når jeg kommer igjen at jeg da ikke skal finne dere utro eller sovende, og derfor straffe dere. Men at dere var våkne, tro og flittig til å følge mine befalinger. Dersom I hadde meg kjær, da gledet I eder over at jeg sa: Jeg går til Faderen; for min Fader er større enn jeg, nå i mine kjøds dager, da jeg vel sier dere Ordet, men dere henger ved min synlige nærværelse og ikke tror eller får den guddommelige kraft, derfor gled dere ved at jeg går til Ham, og sender dere denne guddommelige kraft.

Og nå har jeg sagt eder det før det skjer, for at I skal tro når det skjedd. Så dere da skal forstå at det er sannhet, da det skjer slik som jeg sier. Jeg skal heretter ikke tale meget med eder; for denne verdens fyrste kommer og forhindrer oss, ja tar meg av dage eller dreper mitt legemlige liv ved sine tjenere, likevel Han har slett ingen del i meg, at han kunne røre meg et hår, når det ikke var gitt ham ovenfra fra min himmelske Fader, Joh. 19, 11, som overlater meg i hans hånd, så jeg ved hans makt skal knuses i legemet, og derved skal hans ånd eller ånds makt igjen knuses av meg, så når han har fullført sin onde sak, så skal han likevel siden tape sitt slag, bli åpenbaret og få sin urettferdige lønn.

For han har ikke noe i meg eller i min Ånd fått noe urent, så han skulle kunne forderve meg i min åndelige kjærlighet. Nei, han har sett ingen makt over eller i meg, men for at verden skal kjenne at jeg elsker Faderen i det jeg gjør likesom Han har befalt meg, og vitner Hans sannhets Ord, selv om denne verdens fyrste eller de herrer, som er full av løgn, derfor vil slå meg i hjel, så viker jeg likevel ikke, men blir fast til å forkynne min Faders Ord likesom Han har sagt meg.

På slik en villig tjeneste som jeg gjør og er lydig inntil døden, må likevel verdens menneske kjenne og dømmer, at Faderen elsker meg. Slik kan vi forstå Jesu Ord og gjerning. Akk, at vi etterfulgte Ham, så elsker både Han og Faderen oss, ja at vi tok Hans siste Ord i Evangeliet og anvendte på oss: Stå opp, la oss gå herfra!

At likesom han gikk fra sin herlighet og villig hen i lidelsen, og ba at Herrens vilje måtte skje og ikke sin egen menneskelige vilje, som fryktet og ville unngå å drikke lidelsens kalk, Luk. 22, 42. Slik må vi stå opp fra syndens leie, gå fra det urene og villig bort å tjene Herren; hva det enn skal koste oss, så vi da gikk tålmodig og lydig under Guds Ånd, overbeviste verden at ikke fengsel og bånd skal skille oss fra Guds kjærlighet, som er i Jesus Kristus vår Herre. Amen.