Fornedrelsen og opphøyelsen Evangeliet
på 11. s. etter trefoldighet Luk.
18, 9 – 14 Men han sa
også denne lignelse til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet
de andre: To mennesker gikk opp til tempelet for å
be; den ene var en fariseer,
og den andre en toller. Fariseeren sto for seg selv og ba således:
Gud! Jeg takker deg at jeg
ikke er som de andre mennesker:
røvere, urettferdige, horkarler,
eller som denne toller. Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av alt det jeg eier. Og tolleren sto langt borte og ville ikke
engang løfte sine øyne
opp mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder
nådig! Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den
seg selv opphøyer, skal fornedres; men den seg selv fornedrer, skal opphøyes. De sanne troende kjenner på at livet her på jorden
blir som en vandring i jammerdalen! Det er ikke
Guds skyld at det er blitt slik, men synden og de
falske kristne! Gud har til alle tider straffet og
ført sitt folk gjennom trengsel. Vi tåler ikke gode
dager for da vil hovmodet stige for høyt! Når de falske kristne er grunnen til at Gud stadig
må straff og irettesette menigheten og dette også
rammer de sanne troende så har dette sin årsak i at
Gud ønsker for det første å redde de falske ved å
drive dem til omvendelse,
dette er Guds godhet og kjærlighet
mot dem, Rom. 2, 4. Dernest så vil Han ved dette
eksempel tilskynde de sanne troende
til å tilta i helliggjørelse og gudsfrykt. Israels
40 årige vandring i ørkenen et klart eksempel på
dette. Gud straffet på så mange vis og mest de
hovmodige og de som satte seg selv
høyt, tenk på Korah, Datan og Abiram med 250 høvdinger som gjorde opprør, 4 Mos. 16, og jorden åpnet sitt gap og slukte
dem. Likeså Mirjam og
Aron da de hovmodet seg, så ble Mirjam hvit som snø
av spedalskhet, 4 Mos 12, og hun måtte tåle å være spedalsk i 7 dager. Moses selv da han slo to
ganger på klippen for å skaffe vann og brøt Guds befaling om at han bare skulle slå en gang og hellige Herren for det store under. Men Moses slo to ganger på klippen i sin harme over folkets klagerop mot
Herren, og han sa: Mon vi kan la vann strømme frem for dere
fra denne klippen? Her skulle han ha sagt: Mon
Herren – og han skulle bare slått en gang. For dette måtte den guds mann
Moses tåle at Herren ikke tillot
ham å føre Israel inn i løftes landet og han måtte selv dø på Nebofjellet der han skuet inn i landet som Herren hadde gitt dem. Se hvor hellig og rettferdig Gud
er! Han opphøyer og fornedrer,
men alt skjer til skapningens beste! Den egenrettferdige, som daglig lever i strid med det første og andre
Bud, vil stadig fremheve seg selv,
opphøye seg selv og
fornedre sin neste, ja, også Gud! Det ser vi i dagens tekst om fariseeren. Grunnen til at Jesus gav oss dette eksempel
var at denne synd var vanlig blant fariseerne og de
skriftlærde. Dette var ikke bare en ukultur, men i høyeste grad en vranglære som hadde festet seg hos dem og som hindret Guds velsignelse
blant dem. Ja, Gud straffet
dem så hårdt at de enda
til ble så formørket og forbitret
i sin ånd at de ville drepe Gud selv, den Herre
Jesus Kristus. Men de våget ikke for folket, derfor
lette de stadig etter en anledning der de kunne sette folket opp mot Ham og
på dem måte få dømme Ham til døden. Men dette kunne
ikke skje uten Guds egen
vilje, idet han selv ofret
sin Sønn den enbårne for
at enhver som tror på Ham
ikke skal fortapes men ha evig liv, Joh. 3, 16. Men
da dette skjedde så skjedde det samtidig at mange sjeler kom til omvendelse. Ja, Nikodemus, som selv
var med i fariseerflokken og var blant de øverste, Joh. 3, 1, han bekjente
nå troen og jeg tror at mange blant de skriftlærde og fariseerne
etter hvert kom i stor tvil om det var rett det de
hadde gjort mot den Herre Jesus, men noen forherdet
seg enda mer, slik virker
Guds dom, enten til frelse eller forherdelse. Gud ønsker å frelse alle men ikke
alle vil la seg frelse! Den botferdige toller som ikke engang våget å løfte sine øyne
mot Himmelen, han kjente på sin synd og uverdighet og han ba
denne enkle bønn: Gud, vær meg synder nådig! Å hvilken
dyrebar bønn og bekjennelse! Jesus sier: Han gikk rettferdiggjort hjem
til sitt hus! Den andre ikke, for han var en stolt avgudsdyrker. Måtte Gud forbarme seg over meg og deg her
i nådens tid at vi kan be tollerbønnen, og samtidig
ransake oss selv om vi er i troen
eller om vi vil opphøye oss selv
som fariseeren. Det har aldri vært så mange fariseere i kristenheten som
nå, de rekker frekt sine hender mot Himmelen og roper og skriker, danser og jodler, og tror visselig at de med sin utsøkte frekkhet skal rive
Himmerikets Rike til seg, men da tar de feil. Får ikke
du og jeg en bøyet sjel
her i livet så vil vi heller ikke bli rettet opp av Frelseren! De falske ånder fornekter i dag Guds vrede og hellighet, de tror ikke at Gud bruker slike midler for å redde sjelene. De forkynner en falsk Gud, en
falsk Kristus, en falsk Hellig Ånd og en falsk
Himmel, ja, det fortier enda til helvete og evig fortapelse, for det stemmer ikke
med en «kjærlig gud». Så bespottelig og ondskapsfullt taler de om Guds evige frelsesverk
og kjærlighet. For Han sier:
Ja, med evig kjærlighet har jeg
elsket deg, Jer. 31, 3. Derfor har jeg latt min miskunn mot deg vare ved. Den egenrettferdige har ikke del i
denne kjærlighet fordi han ikke
har plass til den i sitt egenrettferdige og
egoistiske hjerte. Dermed så vil han skjule seg i en falsk guds-kjærlighet, som ikke
eksisterer, for Gud står de hovmodige imot, men de ydmyke
gir Han nåde! Amen! Jak. 4, 6.
Trygve Einar Gjerde. |
|