Nyevangelismen

Del 3.

Av pastor Storjohann.

Vi forfalsker ikke Guds Ord. 2 Kor. 4, 2.

Hvorledes kan gjelden virkelig være betalt?

Ja, det kan en spørre om når den ikke på samme tid er ettergitt og utslettet. En lignelse vil gjøre dette klart og som også vil vise at selv menneskelige gjeldsforhold lar seg ikke gjøre opp uten en demoraliserende virkning på den utvortes måte slik som Nyevangelismen tenker seg.

En rik, from mann har en gjeldbunden bror, som er ødeland, og som endelig er på vei til å falle i rettens hender. Broren vil redde ham ut av gjelden og ut av gjeldsfengselet, men på en slik måte at han virkelig hjelper ham til å begynne et nytt liv. Han deponerer hele summen som trengs i banken og forplikter dermed denne til å betale hans gjeld. Men han stiller en nødvendig betingelse. Hans bror skal først oppgi, ja, oppgi alt hva han skylder og i tillegg erklære seg bankerot, aldeles ut av stand til selv å betale. Er han for sløv og slapp til å gjøre det første og for stolt å gjøre det andre og til å ydmyke seg og begjære at broren skal betale for ham, så får han erfare at hans bror; selv om han lettsindig stoler på at denne nok vil betale, ja, i virkeligheten ved å deponere pengene har betalt, - nok heller overlater ham i Rettens hender når der ikke lenger kan vises overbærenhet.

Her er nå gjenløsningsbetalingen fullt ut til stede. Men gjelden er ikke utslettet selv om gjelden ved dette skiller seg fra annen gjeld, at den kan utslettes når som helst og den skal utslettes straks det ønskes av hjertet.

For at dette kan skje, sendes en Talsmann til den forgjeldede fra broren for å overbevise ham om hans gjeld, om faren, om det ikke skjer et rett oppgjør, og om at gjelden da skal utslettes. ”Nåden er til stede, som utsletter alt”. Men betingelsen som søkes oppfylt, er helt og fullt oppgjør, åpen erklæring om fallitt og ydmyk bønn: ”Kom med dine Summer og betal min gjeld for meg”. Her er nå Åndens gjerning skildret, og en må innse at den oppstilte betingelse gjelder for broderen og for banken likeså vel som for skyldneren, da det uten den ikke skjer ettergivelse og utslettelse.

Men sett at en blander seg opp i saken og innbiller den gjeldbundne at: ”Den oppstilte betingelse slett ikke gjelder i banken og for broren, som har oppgjort alt på forhånd. Pengene er innbetalt og gjelden er dermed etter god forretningsskikk faktisk utslettet og han har bare å holde det for sant og ta imot, så er han løst i sin samvittighet og han kan være sikker på verken å bli krevet eller straffet for gjelden. Han gjør best i å tro, ellers nyter han ikke godt av det.”

Forts. n. nr.