Evangeliet på 26. s. etter Trefoldighet

Fra Hans Nielsen Hauges Postille

Mat. 11, 25 – 30.

På samme tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser deg, Fader, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, og åpenbart det for umyndige! Ja, fader, for således var det velbehagelig for deg. Alle ting er meg overgitt av min Fader, og ingen kjenner Sønnen, uten Faderen, og ingen kjenner Faderen, uten Sønnen, og den som Sønnen vil åpenbare det. Kom hit til meg, alle som arbeider og er besværet, og jeg vil gi eder hvile. Ta mitt åk på eder og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.

Mange dårlige og ukyndige i Ordet, som er formørket av synden, priser høyt de verdslige vise og forlater seg på dem, og sier: de forstår hvorledes det skal være. Men de enfoldige, ringe, som er ulærde i menneskelig kunnskap, hvorledes skulle de forstå det? Nei, sier de selvvise, disse dårer er nok et forbannet folk, som ikke vet loven, Joh. 7, slik mener og taler de, dette er helt motsatt av ordene i vår tekst. For når Jesus har klaget over disse forherdede mennesker, som ikke ville tro Hans Ord og gjerninger, så skammer Han dem og roper vé over dem og sier: Du Kapernaum , som er opphøyet inntil Himmelen, ikke av min Fader, meg eller mine etterfølgere, men av de som er blinde i synden og roper ut om deg at du er Guds stad eller barn og Hans visdom, likesom de gjorde med hin, Ap. Gj. 12. og da du selv har opphøyet deg, så skal du støtes ned i helvete. For dersom de kraftige gjerninger som var gjort i deg var gjort i Sodoma, hadde den stått til denne dag, og ikke så hurtig blitt ødelagt, da de hadde omvendt seg. Dog sier jeg eder: Det skal gå de i Sodomas land tåleligere på dommens dag enn deg.

Denne overbevisning og dom vil falle over mange byer i våre dager, som Gud lar ved sin Ånd og tjenere så klart forkynne i sitt Ord, og de troende viser det kraftig i gjerningene. Likevel vil ikke verden anta det, så vi må klage: Vi fløytet for eder, og I ville ikke danse. Eller vi var muntre og glade i Herren, dere ville ikke ta del i det, på grunn av deres verdslige lyster. Vi sang klagesanger for dere, og dere ville ikke gråte. På samme tid som Jesus sa dette, så leser vi i vårt Evangelium at Han svarte og sa: Jeg priser deg, Fader, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, og åpenbart det for umyndige! Ja, Fader, for således var det velbehagelig for deg.

Av dette ser vi, hvor motsatt dette er det som verden sier. For det er skjult for de selvvise og åpenbart for de umyndige, som Jesus priser Faderen for. For Hans visdom kunne ellers ikke bli rettferdiggjort av sine barn, når Han skulle åpenbare den for de urettferdige. Jesus sier videre: Alle ting er meg overgitt av min Fader, og ingen kjenner Sønnen, uten Faderen, og ingen kjenner Faderen, uten Sønnen, og den som Sønnen vil åpenbare det. Så er disse guddommelige personer forklaret i hverandre, og Sønnen er kommet i mennesket, for å åpenbare Faderens kjærlighet og herlighets vilje, som Han etter at Han hadde skapt mennesket, ville gi og forløse dem fra deres vanskeligheter de har i og av verden. For Han lokker og ber: Kom hit til meg, alle som arbeider og er besværet, og jeg vil gi eder hvile. Dette er jo det beste tilbud vi kan bydes, og hva var bedre enn å komme til Ham og få hvile? Hvem skulle forakte det? Jeg synes alle måtte lyde denne lokkende røst og komme. Likevel må vi erfare det er svært få som vil komme, så Ham må hele dagen stå med sine utstrakte armer, og vil omfavne de fortapte barn, som er forvillet og trette, Han lokker på dem, som en høne etter sine kyllinger. Likevel må han klage: de ville ikke komme. Hva kommer det av? Jo for Han byr dem: Ta mitt åk på eder og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.

Selv om det nå var svært godt å få den vilje, så vil likevel ganske få komme å motta den, eller om de kommer, så går de vekk igjen, når dette ønske kommer at de skal ta på seg Kristi åk, bli saktmodige og ydmyke av hjertet, og at det hjelper ikke med noen utvortes avleggelse og begynnelse. For Gud krever hjertet, alt annet følger av dette av seg selv. Dette vil de ikke, selv om det var det beste vi kunne gjøre: Levere oss i Herrens hånd og lære av Jesus å bli ydmyk i grunnen, som var gagnlig og hvile å få. For all egen ære er ikke annet enn besvær ved, ja til sist trykkes ned i evig pine, og den byrde er utålelig, derimot er Kristi byrde lett. Likevel vil de kjødelige onde mennesker ikke ta den på og fornekte sine onde begjæringer, tåle verdens spott og forfølgelse, stride imot verdens spott og forfølgelse, stride imot djevelens innskytelser. Derfor blir de i sin trelldom her og får lønn med ham i evig pine hisset. La oss likevel bli vise av denne skade, søke vår Frelser, lære av Ham og villig bære korset, så gir Han oss hvile. Amen.

Bønn.

Kjærlige Gud! Når vi vender oss til deg, så vil du vende deg til oss. Vi ber deg at du vil gi oss tid, så vil vi omvende og forbedre oss. Vi ser av ditt Ord vår villfarelse og elendighet, samt din nådige hjelp til å rette oss. Gi du oss kraft til dette, så ditt Ord måtte bli oss til overbevisning og ikke til dom. Men arbeid på oss med din Hellige Ånd, så vi kunne bli berett til dine lysets barn, og vandre i kjærlighet. Det bønnhør du oss i, vi anroper deg i din Sønns Jesu Kristi navn. Amen.