Fristelsen og dens utgang

Evangeliet på første søndag i Faste

Mat. 4, 1 – 11.

 

Da ble Jesus ført av Ånden ut i ørkenen for å bli fristet av djevelen. Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til sist hungrig. Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds sønn, da si at disse stener skal bli til brød! Men han svarte og sa: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. Da tok djevelen ham med seg til den hellige stad, og satte ham på tempeltinden og sa til ham: Er du Guds sønn, da kast deg selv ned! For det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot på en sten. Da sa Jesus til ham: Det er atter skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. Atter tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt berg og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg dersom du vil falle ned og tilbe meg. Da sa Jesus til ham: Vik bort, Satan! For det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. Da forlot djevelen ham, og se, engler kom til ham og tjente ham.

 

Vi ser av denne beretning at djevelen fristet Jesus alle de tre hovedstykker som omfatter forsoningen og frelsen for oss mennesker. Vår fortapthet ligger nettopp i disse tre hovedstykker: 1. Det jordiske brød. 2. Helligdommen/formastelsen. 3. Hang til jordisk makt og ære.

Vi vil gjerne klare oss selv. Tjene vårt jordiske brød og være «selvforsynt», slippe å tigge. Men våre hjerter er av naturen steinhjerter og vi makter ikke av oss selv å gjøre dem til åndelige kjødhjerter!

 

Vi vil gjerne stå på tempelets tinde og vinne ære og gunst av menneskene. Vi ønsker å bevare et sundt og friskt legeme så om vi enn skulle være nødt til å stupe ned fra denne opphøyelse på tempelets tinde så skulle vi mestre det uten åndelig og timelig skade! Vi er av naturen så åndelig blinde at vi ser ikke at vi alt er falt så gruelig i satans garn og blant de åndelige røvere: Hovmod, egen ære, vellyst, skjørlevnet, hat, mismodighet, frekkhet eller ondt øye og urenhet og mye annet!

 

Vi vil gjerne vinne ære og makt! Stå på de høye fjell og si: Se alt dette er mitt! Enda vi ikke eier vårt eget liv engang. Arvesynden førte med seg et grenseløst hovmod som gjør at vi i tale og omgang med andre mennesker gjerne vil bli lagt merke til, sitte øverst med bordet og vi benytter oss gjerne av den falske beskjedenhet for å vinne våre mål. Men forstår vi arme syndere at når vi har hatt slik fremgang og ære, blitt så velsett og opphøyet på de høye fjell at vi da alt har bøyd våre knær og hjerter for satan? Hvem tilber vi?

 

Jesus kom for å redde oss fra alt dette, og så var djevelen så frekk at han enda til fristet Ham i det som Han kom for å frelse oss fra! Forstår du og jeg djevelens sluhet? Må Gud tillate at vi faller på nytt og på nytt for at vi skal få øynene opp for vår egen svakhet og uvitenhet når det gjelder djevelens fristelser?

 

Adam og Eva ble fristet til hovmodighet, at de kunne bli Gud lik om de spiste av treets frukt, 1 Mos. 3, 5. Djevelen stilte spørsmålet: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen? Vi ser løgnen i spørsmålet, vi ser formålet, men ser vi resultatet? Eller ser vi ikke noe? Det står om vranglærerne at Gud slo dem med blindhet så de tror løgnen fremfor sannhetene. Ja, mennene i Sodoma ble så slått av blindhet i sitt avskyelige horeri at de fant ikke døren i Lots hus! 1 Mos. 19, 11. Det samme skjer i dag der vranglæreren og gudsbespotteren «forsøker» å finne Himmelens port uten omvendelse, Gud slår dem med blindhet så de ikke kommer inn, og har det vært galt med dem tidligere så blir det enda verre siden.

 

Jesus besto prøven, Han vant seieren. Han avkledde djevelens løgner med Guds Ord. Han lot seg ikke dåre av den ondes frekkhet og tillokkelser. Ja, sier du gjerne: Han var jo Guds Sønn! Ja, Han var Guds Sønn og uten synd, men Han var også sant menneske. Han kunne bli hungrig og tørst i ørkenen. Han eide ikke en sten som Han kunne helle sitt hode til. Han var verken godseier eller gårdseier, enda Han eide Himmel og jord og all skapning!

 

Hvordan skal da arme syndere som du og jeg vinne seier mot verden, synden, kjødet og djevelen? Det står et trøstefullt ord i vår kjære Bibel: På eder er ingen fristelse kommet som ikke er menneskelig; men Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over eders evne, men skal også gjøre utgangen med fristelsen så at I kan tåle det. 1 Kor. 10, 13.

 

Så kan du og jeg gå inn i dette nye året med denne trøst og hjelp fra vår kjære himmelske Fader! Vi har en dyrebar Frelser og Forløser, som er prøvd i alle ting likhet med oss, men uten synd. Han kan fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved Ham. Vi har en Trøster og Veileder i Den Hellige Ånd som våker over oss hver stund på døgnet. Vi har den himmelske hærskare av engler som gleder seg over din og min frelse og som vokter og verner oss på himmelveien. Derfor: Kast all eders sorg på Ham for Han har omsorg for eder! 1 Pet. 5, 7.

                                                                                           Trygve E. Gjerde.