Fristelsen og dens utgang Evangeliet på første søndag i Faste Mat. 4, 1 – 11. Da ble Jesus ført av Ånden ut i
ørkenen for å bli fristet av djevelen. Og da han hadde fastet i førti dager
og førti netter, ble han til sist hungrig. Og fristeren kom til ham og sa: Er
du Guds sønn, da si at disse stener skal bli til brød! Men han svarte og sa:
Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går
ut av Guds munn. Da tok djevelen ham med seg til den hellige stad, og satte
ham på tempeltinden og sa til ham: Er du Guds sønn, da kast deg selv ned! For
det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg
på hendene, for at du ikke skal støte din fot på en sten. Da sa Jesus til
ham: Det er atter skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. Atter tok
djevelen ham med seg opp på et meget høyt berg og viste ham alle verdens
riker og deres herlighet og sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg dersom du
vil falle ned og tilbe meg. Da sa Jesus til ham: Vik bort, Satan! For det er
skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. Da forlot
djevelen ham, og se, engler kom til ham og tjente ham. Vi ser av denne beretning at
djevelen fristet Jesus alle de tre hovedstykker som omfatter forsoningen og
frelsen for oss mennesker. Vår fortapthet ligger nettopp i disse tre
hovedstykker: 1. Det jordiske brød. 2. Helligdommen/formastelsen. 3. Hang til
jordisk makt og ære. Vi vil
gjerne klare oss selv. Tjene vårt jordiske brød og være «selvforsynt», slippe
å tigge. Men våre hjerter er av naturen steinhjerter og vi makter ikke av oss
selv å gjøre dem til åndelige kjødhjerter! Vi vil gjerne stå på tempelets
tinde og vinne ære og gunst av menneskene. Vi ønsker å bevare et sundt og
friskt legeme så om vi enn skulle være nødt til å stupe ned fra denne
opphøyelse på tempelets tinde så skulle vi mestre det uten åndelig og timelig
skade! Vi er av naturen så åndelig blinde at vi ser ikke at vi alt er falt så
gruelig i satans garn og blant de åndelige røvere: Hovmod, egen ære, vellyst,
skjørlevnet, hat, mismodighet, frekkhet eller ondt øye og urenhet og mye
annet! Vi vil gjerne vinne ære og
makt! Stå på de høye fjell og si: Se alt dette er mitt! Enda vi ikke eier
vårt eget liv engang. Arvesynden førte med seg et grenseløst hovmod som gjør
at vi i tale og omgang med andre mennesker gjerne vil bli lagt merke til,
sitte øverst med bordet og vi benytter oss gjerne av den falske beskjedenhet
for å vinne våre mål. Men forstår vi arme syndere at når vi har hatt slik
fremgang og ære, blitt så velsett og opphøyet på de høye fjell at vi da alt
har bøyd våre knær og hjerter for satan? Hvem tilber vi? Jesus kom for å redde oss fra
alt dette, og så var djevelen så frekk at han enda til fristet Ham i det som
Han kom for å frelse oss fra! Forstår du og jeg djevelens sluhet? Må Gud
tillate at vi faller på nytt og på nytt for at vi skal få øynene opp for vår
egen svakhet og uvitenhet når det gjelder djevelens fristelser? Adam og Eva ble
fristet til hovmodighet, at de kunne bli Gud lik om de spiste av treets
frukt, 1 Mos. 3, 5. Djevelen stilte spørsmålet: Har Gud virkelig sagt:
Dere skal ikke ete av noe tre i hagen? Vi ser løgnen i spørsmålet, vi ser
formålet, men ser vi resultatet? Eller ser vi ikke noe? Det står om vranglærerne at Gud slo dem med blindhet så de tror
løgnen fremfor sannhetene. Ja, mennene i Sodoma ble så slått av blindhet i
sitt avskyelige horeri at de fant ikke døren i Lots hus! 1 Mos. 19, 11. Det
samme skjer i dag der vranglæreren og gudsbespotteren «forsøker» å finne
Himmelens port uten omvendelse, Gud slår dem med blindhet så de ikke kommer
inn, og har det vært galt med dem tidligere så blir det enda verre siden. Jesus besto prøven, Han vant
seieren. Han avkledde djevelens løgner med Guds Ord. Han lot seg ikke dåre av
den ondes frekkhet og tillokkelser. Ja, sier du gjerne: Han var jo Guds Sønn!
Ja, Han var Guds Sønn og uten synd, men Han var også sant menneske. Han kunne
bli hungrig og tørst i ørkenen. Han eide ikke en sten som Han kunne helle
sitt hode til. Han var verken godseier eller gårdseier, enda Han eide Himmel
og jord og all skapning! Hvordan skal da arme syndere
som du og jeg vinne seier mot verden, synden, kjødet og djevelen? Det står et
trøstefullt ord i vår kjære Bibel: På eder er ingen fristelse kommet som
ikke er menneskelig; men Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over
eders evne, men skal også gjøre utgangen med fristelsen så at I kan tåle det.
1 Kor. 10, 13. Så kan du og jeg gå
inn i dette nye året med denne trøst og hjelp fra vår kjære himmelske Fader!
Vi har en dyrebar Frelser og Forløser, som er prøvd i alle ting likhet med
oss, men uten synd. Han kan fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved Ham.
Vi har en Trøster og Veileder i Den Hellige Ånd som våker over oss hver stund
på døgnet. Vi har den himmelske hærskare av engler som gleder seg over din og
min frelse og som vokter og verner oss på himmelveien. Derfor: Kast all eders
sorg på Ham for Han har omsorg for eder! 1 Pet. 5,
7.
Trygve E. Gjerde. |
|