Epistelen på Nyttårsdag Fra Hans Nielsen Hauges Postille Gal. 3, 23 – 29. Men før troen kom, ble vi holdt i forvaring,
sammen innesluttet under loven, til den tro som skulle åpenbares; så at loven
er blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av
troen; men nå da troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemester; for
alle er I Guds barn ved troen i Kristus Jesus; for I, så mange som er døpt
til Kristus, har iført (eder) Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er
ikke trell eller fri, her er ikke mann eller kvinne; for I er alle én i
Kristus Jesus. Men hører I Kristus til, da er I jo Abrahams sæd, og arvinger
etter forjettelsen. Da det ord: Tro, forklares, brukes og eies av
mange slags mennesker, på atskillige måter, likevel i hovedsummen av gode og
onde, til liv eller død; hos dem som her mottar Ordet fra Gud, og Han derved
har fått virket troen i hjertet, da har de et levende, kraftig, guddommelig
sinn, art og natur med Gud, det vil si: han er av Gud og i Hans kjærlighet
forent med Gud på grunn av Jesus Kristus. For i Ham er der, liv, glede, rettferdighet
og fred. Derimot er den døde tros frukter:
urettferdighet og ukjærlighet som det følger dødens angst og pine av, derfor
kalles den tro død, fordi han skjelver, Jak. 2, 19, for den hellige og
rettferdige Gud, da vi alle i den u-gjenfødte tilstand er fiender av Gud, og
har ufred med Ham. I denne mening taler apostelen i vår tekst: Men før
troen kom, nemlig den levende tro, som gjenføder mennesket, ble vi
holdt i forvaring, sammen innesluttet under loven, til den tro som skulle
åpenbares; så at loven er blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle
bli rettferdiggjort av troen. Paulus sin mening her er at Loven som syndens
erkjennelse kommer ved, den tukter og straffer vår urettferdighet så vi
kjenner syndens byrde, og ligger under Lovens forbannelse, så lenge vi ikke
er kommet der hen å holde den i lydighet, 1 Tim. 1, 9. Gud som har gitt Loven
synlig, utvortes, med befalinger hva vi skal gjøre og lade, og innvortes
tukter for urett. Han kaller både med sin ånd til Kristus, at de i deres bry
og tunge arbeid som de tjener Ham av tvang i, skulle søke Ham, å få hvile og
bli rettferdiggjorte av troen, om de usynlige og guddommelige sannheter. Når denne rettferdighet åpenbares oss, da er vi ikke lenger
under tuktemesteren, og tjener for tukten eller straffens skyld; for vi er
alle Guds barn på grunn av Jesus Kristus, i Ham har vi arverettighet til det
himmelske Rike, og derfor tjenere av troens lydighet. For så mange som er
døpte til Kristus og er salvet med Den Hellige Ånd, de som har iført seg Kristus,
at Hans sinn er i oss, så vi av kjærlighet til Gud, gjør alle ting selv,
villig av hjerte som Kristi tjenere, vitende at enhver skal få av Herren
igjen det som gjort er: enten ondt eller godt, heri er det ingen forskjell,
enten på jøde eller greker, tjenere eller Herre, mann eller kvinne; for alle
er ett i Kristus Jesus, samme hva nasjon, stand og stamme de er kommet av, så
må de alle som en ha ett sinn og kjærlighet, å fornøye seg med Ham i ydmyk
glede. For når noen skulle være ulydig, ukjærlig, stolt,
æresyk og avindsyk, da måtte Han bruke straff og tvang, da ville Hans Rike
ikke bli fredens og gledens Rike. Nei, alle må være ett, være iført Kristi
skikkelse: og da sier vår tekst til sist, når vi er i Kristus, da er vi
Abrahams sæd, og arvinger etter forjettelsen. For etter syndens utførelse, så
vel som den naturlige fødsel og stamme – slekt, kunne det vel hete til alle
hedninger, ja og til jødene, da de fleste har overtrådt og ikke blitt
Abrahams etterfølgere, eller av den troende Israel, at Abraham vet ikke noe
av oss, og Israel kjenner oss ikke. Men etter troen eller på grunn av den, kan vi igjen
si: Herren er likevel vår Fader, vår Gjenløser er ditt navn fra evighet. Es.
63, 16. Så er da vi hedninger, kommet nær til, som var langt borte, på grunn
av troen på Ordet, at vi av det har fått opplysning, og så renset våre
hjerter i Jesu Kristi Guds Sønns blod, at vi er rettferdige og helliggjorte
til å tjene Ham stadig i Hans Rike, leve og regjere med Faderen og Den
Hellige Ånd, som vi skal bli hos evig, Han oppfyller oss med alle gode gaver.
Amen. |
|