Hva er islam?

Skal vi kunne svare på det så må vi se på hva de lærer og hvilket opphav islam har. En av de fremste eksperter på islam er Dr. Robert Mory. Han har skrevet boken «Den Islamske Invasjon». Vi vil sitere følgende:

«Myten om Ismael:

Et eksempel på arabisk rasisme, er myten om at araberne nedstammer fra Abraham gjennom hans sønn Ismael. Dette hevdes som svar på jødenes stolthet over at Abraham er deres stamfar.

I McClintock og Strongs kjente oppslagsverk om verdens religioner, står det følgende:

«Det er en vanlig oppfatning at araberne, både i sør og nord, nedstammer fra Ismael, og Guds tale til Hagar i 1 Mos. 16, 12 blir ofte sitert som om det skulle være en forutsigelse av den nasjonale uavhengighet som araberne stort sett har ivaretatt i større grad enn noe annet folk. Men denne antagelsen (når det gjelder hva dette verset egentlig betyr) bunner i en feiltolkning av den hebraiske grunnteksten. Disse forutsigelsene gikk i oppfyllelse ved at Ismaels sønner stort sett slo seg ned østenfor Abrahams øvrige etterkommere, enten disse stammet fra Sara eller Ketura. Den oppfatning at sør-araberne skulle være Ismaels etterkommere savner ethvert grunnlag. Det virker som om denne påstanden har sitt opphav i en tradisjon som har sprunget ut av et forfengelig arabisk ønske om at de, på samme måte som jødene, skulle være Abrahams etterkommere. Dette grunnløse ønske har, i tillegg til å fordreie og forfalske historien til den denne patriarken og hans sønn Ismael, også forflyttet den historiske scenen der det hele skjedde, fra Israel til Mekka. De store landområdene som vi kjenner som Arabia, ble gradvis befolket av en rekke folkegrupper av ulik avstamming.»

De fleste standardverk om islam avviser den arabiske påstanden om at araberne er etterkommere etter Abraham. Den prestisjetunge Encyclopedia of Islam fører araberne tilbake til et annet opphav enn Abraham. Endog The Dictionary of Islam setter spørsmåltegn ved tanken om at araberne skulle være Ismaels etterkommere.»

I tillegg til det Dr. Robert Mory her skriver vil jeg nevne det Luther sier i sin utleggelse av 1 Mosebok på side 620 til 622 om Ismael (1 Mos. 16, 12): «Dette er rett egentlig en beskrivelse av Araberne, som ikke bor på noe bestemt sted, men fører all sin eiendom omkring med seg på vogner og sedvanligvis livnærer seg av røveri.»

Luther avslutter forklaringen av det 14. vers slik: « Således har vi når hørt hvem Ismael er, og hva slags folk han er far til, nemlig et slikt som lever uten lov og er vant til ørkenen, jakt, rov og tyveri. For på denne måte utlegger profeten Esaias ordet Pere, når han i Kp. 18, 2, kaller dette folk et trukket og plukket, et røvet og røvende folk. Det har plyndret alle land, som lå rundt omkring det. Til sist er det selv blitt plyndret av Tyrken, som også er en Ismalit, for hans hånd er imot alle.» Så langt Luther.

Videre sier Dr. Robert Mory:

«En religiøs årsak.

Grunnen til at muslimene så sterkt hevder at de nedstammer fra Abraham, er av religiøs karakter. Koranen overfører den geografiske scenen for Bibelens patriarker fra Israel til Mekka. Ja, Koranen kan endog fortelle at Abraham gjenoppbygget Kaba!

Dersom en erkjenner at Abraham aldri bodde i Mekka, og at araberne dermed ikke er hans etterkommere, da vil selve Koranen miste sin troverdighet.

Like fullt finnes det overveldende arkeologiske bevis for at Abraham aldri bodde i Mekka! Han kom fra byen Ur som en har funnet restene av i Irak. Derfra flyttet han vestover til Israel.

De følgende eksempler vil fjerne all tvil om islams kulturelle natur.

Kaba.

Quraysh-stammen passet på at det var en avgud for hver eneste religion i det hedenske templet Kaba. Ordet Kaba betyr egentlig «kubus» (terning), og henspeiler på det firkantede steintemplet i Mekka der avgudene ble tilbedt. Dette templet inneholdt bokstavelig talt et rikholdig utvalg av avguder, slik at alle skulle bli fornøyd.

Minst 360 guder var representert i Kaba, og en ny ble plassert der hver gang en fremmed kom til byen og ønsket å tilbe sin gud og denne ikke allerede var representert der.

De lukrative handelsrutene og de rike karavanene dannet et kulturelt bånd mellom Afrika, Midtøsten, Østen og Vesten. Det er derfor ingen overraskelse at vi i Koranen kan finne historier som har sitt opphav i Egypt, Babylon, Persia, India, ja, endog Hellas.

Månegudens kult.

Etter det vi hittil har sett, kommer det vel ikke som noen overraskelse at ordet «Allah» ikke var noe Muhammed fant opp, eller noe som første gang dukket opp i Koranen.

Ordet «Allah» kommer fra det sammensatte arabiske ordet al-ilah. Al er den bestemte artikkel og ilah er et arabisk ord for «gud». Det er ikke noe utenlandsk ord. Det har ikke engang syrisk opphav. Det er et rent arabisk ord.

Allah har heller ikke noe å gjøre med det hebraiske eller greske ord for Gud, slik vi finner det i Bibelen. Allah er et fullstendig arabisk begrep som ble brukt for å beskrive en arabisk guddom.

«Allah» er også et før-islamsk navn… som korresponderer med det babylonske Bel.

Astralreligioner.

I Arabia ble solen betraktet som en kvinnelig guddom og månen som den mannlige guden. Mange forskere, deriblant Alfred Guillaume, har påpekt at måneguden hadde mange ulike navn, deriblant Allah!

Navnet Allah ble brukt som personlig navn på måneguden, i tillegg til andre titler som ble tillagt ham.

Allah, måneguden, var gift med solgudinnen. Sammen avlet de tre gudinner som ble kalt «Allahs døtre». Disse tre gudinnene ble kalt Al-Lat, Al-Uzza og Manat.

Allahs døtre ble, sammen med Allah og solgudinnen som «høye» guder. Det vil si at de ble ansett å være øverst i mylderet av arabiske guder. De dyrket sammen med Allah altså en skare av lavere guder og «Allahs døtre».

Nymånesymbolet.

Det var nymånen som var symbolet når en i arabisk kultur og ellers i Midtøsten tilbad måneguden.

Arkeologer har funnet utallige statuer og hieroglyfiske inskripsjoner der nymånen er plassert på guddommens hode for å symbolisere at det er måneguden en tilber.

Mens månen i Den nære-Østen ble dyrket som en kvinnelig guddom, betrakter araberne den som en mannlig gud.

Quraysh-stammens guder.

Quraysh-stammen som Muhammed tilhører, var svært opptatt av Allah, måneguden, og aller mest av Allahs tre døtre. Disse ble betraktet som bindeledd mellom menneskene og Allah.

Tilbedelsen av disse tre gudinnene, Al-Lat, Al-Uzza og Manat, spilte en viktig rolle under høytidene ved Kaba i Mekka. Allahs første to døtre hadde navn som var den kvinnelige formen av Allah.

Det arabiske navnet til Muhammeds far var egentlig Abd-Allah. Hans onkel het Obied-Allah. Dette navn viser den hengivenhet Muhammeds familie hadde når det gjaldt tilbedelsen av måneguden, Allah.

Bønn mot Mekka.

Et avgudsbilde av Allah ble plassert ved Kaba, sammen med alle de andre avgudene. Hedningene bad mot Mekka og Kaba fordi det var der gudene befant seg.

Det var helt naturlig for dem å vende seg mot sin gud når de skulle be. Siden bildet av Allah, måneguden deres, var i Mekka, så bad de med ansiktet mot Mekka.

I Arabia omfattet dyrkelsen av måneguden langt mer enn Allah-dyrkelsen. Hele den daværende araberverden deltok i denne månedyrkelsen.

Dette forklarer delvis den suksess islam straks fikk blant arabiske grupper som tradisjonelt hadde dyrket måneguden.

Bruken av nymånen som et symbol for islam er en levning fra den tid da Allah ble dyrket som måneguden i Mekka. I dag finner vi nymånen i islamske nasjoners flagg og på toppen av moskéer og minareter.

Dette kommer sikkert som en overraskelse på mange kristne som feilaktig har trodd at Allah bare var et annet navn på Bibelens Gud. Men skolerte muslimer er generelt sett innforstått med dette.»

Trygve Einar Gjerde,

Redaktør av Haugianeren,

5440 Mosterhamn