Festningen Koburg,28. April 1530

Til Luthers Bordfæller

(Etter Kurfyrstens avreise brukte Luther tiden til å skrive en hel del brever, og i mange av disse går fortellingen om Fugleriksdagen igjen. To av hans bordfæller, Veit Dietrich og Cyriakus Kaufmann, var hos ham (se ovenfor), de andre er brevet rettet til. I sitt brev til Melanchthon fem dager før, skrevet i Koburg, avslutter Luther slik: Fra Fuglenes Rike, klokken 3 (om ettermiddagen)).

Nåde og fred i Kristus, kjære Herrer og venner! Jeg har mottatt deres felles skrivelse og erfart hvorledes det står til alle vegne. For at dere igjen skal erfare hvorledes det står til her, gjør jeg dere med dette kjent med at vi, nemlig jeg, Magister Veit og Cyriakus, ikke drar til Riksdagen i Augsburg, men at vi allikevel nok er kommet til en annen «Riksdag».

Der er like nedenfor vårt vindu et kratt som en hel liten skog, hvor Kaiene (kråkefugl, den stjeler og røver ikke men den har innbyrdes en stadig rangstrid) og Kråkene (kråkene stjeler og røver og er åtsel-etere) har henlagt en «Riksdag». Der er en riding frem og tilbake og et uopphørlig skråleri dag og natt, som om de alle sammen var fulle og galne, og gamle og unge tirrer hverandre, så det undrer meg at deres stemme og vær kan slå til så lenge. Jeg gadd nok vite, om der er noen tilbake hos dere av disse Adelsmenn og rustede krigere. Jeg synes, de må være samlet her fra hele Verden!

Jeg har ennå ikke sett deres Keiser (Keiser Karl var på denne tiden ennå ikke kommet til Augsburg), men ellers danser og svanser «Herremennene» og «Storpralerne» bestandig for våre øyne. De er ikke just prektig kledte, men alle ensformig i samme farge (kaier og kråker er nokså like i farge! Red. anm.), alle like sorte og med like grå øyne. Alle synger de den samme sang, dog med den liflige forskjell mellom gamle og unge, store og små. De setter ikke pris på de store palasser og saler, for den skjønne, vide Himmel danner hvelvingen i deres hall, deres gulv er idel mark, belagt med smukke grønne grener og veggene er så vide, som om de nådde til verdens ende. De bryr seg heller ikke om hester og rustning, for de har fjærvogner, som de unnflyr selv børsene med og kan unndra seg et vredesutbrudd. Det er store, mektige Herrer, men hva de beslutter, vet jeg ennå ikke.

Så vidt jeg likevel har hørt av en tolk, har de et veldig krigstog imot hvete, bygg, havre og malt og alle slags sæd og korn. Her vil mange bli slått til riddere og utføre store bedrifter.

Slik sitter vi her i «Riksdagen» og hører og ser på dette med stor lyst og glede, hvorledes «Fyrstene» og «Herrene» synger lystig og lever høyt sammen med Rikets andre stender. Men fremfor alt morer vi oss over å se hvor ridderlig de svanser, pusser deres nebb og styrter seg i kampen, så de innlegger seg ære, idet de overvinner korn og malt. Vi ønsker dem hell og lykke til alle sammen å bli spiddet på en gjerdestaur.

For jeg regner dem ikke for annet enn Sofister og Papister med all deres preken og skriving og alle dem må jeg altså ha for mine øyne i en flokk, for at jeg kan høre deres liflige røst og preken og se, hvilken overmåte nyttig folkeferd de er til å forstå alt hva som er på jorden og så i tillegg bestandig drive ap med oss.

I dag har vi hørt den første Nattergal, den har ellers ikke villet stole på april. Hittil har vi bare hatt deilig vær, det har ennå ikke regnet mer enn en smule i går. Hos eder er det kanskje annerledes. Med dette er dere Gud befalet, og se til at dere holder godt hus.

På Malt-Tyrkernes Riksdag, 28. april 1530

Martin Luther, Dr.

Kommentar:

Ja slike «Kråketing» holdes vel stort sett slik den dag i dag også her i Norge både i det verdslige og åndelige regimente! Red. anm.