NR. 4	Juli / August 2013		70. ÅRG.
Epistelen på 13. søndag etter trefoldighet Gal. 3, 15 – 22. Brødre! Jeg vil tale på menneskelig vis: Ingen gjør dog et menneskes testamente, som er stadfestet, til intet eller legger noe til. Men forjettelsene er tilsagt Abraham og hans sæd; han sier ikke: Og i dine sæder, som om mange, men som om én: Og i din sæd, som er Kristus. Men dette sier jeg: Det testamentet som forut er stadfestet av Gud på Kristus, kan loven, som ble gitt fire hundre og tretti år deretter, ikke gjøre ugyldig, så den skulle avskaffe forjettelsen. For er arven av loven, da er den ikke mer av forjettelse; men Gud skjenket Abraham den ved forjettelse. Hva skal da loven? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, - inntil den sæd kom som løftet gjaldt – forordnet ved engler, ved en midlers hånd. Men midleren er ikke (bare for) én; men Gud er én. Er da loven imot Guds forjettelser? Det være langt fra! For var det gitt en lov som kunne gjøre levende, da var rettferdigheten virkelig av loven; men Skriften har innesluttet alt under synd, for at forjettelsen av Jesu Kristi tro skulle bli gitt dem som tror. Les mer her.
Menneskets iboende verdighet På slutten av 1400-tallet levde en ung, italiensk renessansefilosof som het Pico Della Mirandola. Da han var 23 år gammel, skrev han som forord til 900 filosofiske teser ”Talen om Menneskets Verdighet”. Talen vakt oppsikt. I den begrunner Pico menneskets verdighet, ikke ut fra kirkens lære og Den hellige Skrift, men ut fra menneskets iboende verdighet – altså fra et humanistisk ståsted. I følge Pico er mennesket enestående fremfor enhver annen skapning. Derfor tillegger Pico mennesket en verdighet som skal respekteres, uavhengig av den verdighet mennesket har i følge Bibelens menneskesyn. Dette var oppsiktsvekkende tanker. Les mer her Nyevangelismen Av pastor Storjohann. Del. 9. Ennå mer slående blir denne forfalskning av Guds Ord, når man undersøker våre reviderte bibelutgaver. Vi kan her lære både viktigheten av at Bibelordet oversettes for oss med den største nøyaktighet og i tillegg se hvilken god og trofast veiledning vi har i de oversettelser som med stor flid har utarbeidet overskrifter for hvert kapitel. Les mer her		Katharina av Bora og Martin Luthers Ektepakt Katharina Luther reiser seg opp fra smykkeskrinet, hun må først gråte ut. Nå sitter hun her i stolen ved vinduet, hvor han, som engang med from glede satte den ene av disse ringer (som lå i smykkeskrinet) på hennes finger, så fortrolig satt like overfor henne, - han, som nå allerede i seks år har hvilt så stille i Slottskirken. Les mer her VEILEDNING TIL ET LIV I GUDSFRYKT DEL TO – OM DINE ORD 1. Tenk over at for hvert ord du sier, skal du gjøre regnskap på dommens dag , Matt 12,36. ”Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd”, Ord10,19. Prøv å unngå tom tale. La den være overveid, av få ord og sann. Les mer her
Ekteskap – ikke homseskap Fra bladet ”På Kirkens Grunn” Del 3. Hva gjør ekteskapet til ekteskap? Det som skal til for at et forhold mellom én mann og én kvinne skal kunne kalles ekteskap, er for det første en offentlig paktsinngåelse i vitners nærvær der paret erklærer at de vil ”elske og ære hverandre i gode og onde dager inntil døden skiller dem ad”. Og for det andre den påfølgende innledningen av samlivet de to imellom. Dvs. utførelsen av den akt som gir mennesket del i Guds skapermakt. Det er med andre ord to ting som konstituerer et ekteskap: 1. Samtykke 2. Samleie Ekteskapet er basert på fri vilje og samtykke. Det er strengt tatt ikke nødvendig å blande verken stat eller kirke inn i ekteskapsinngåelsen. Familien er derimot nødvendig og nok. Det aller viktigste er ikke om ekteskapet er lovlig i statens øyne, men om det er inngått i lydighet mot Guds vilje. Staten – en demonisk makt ”Der statens makt skiller lag med retten, der blir statens makt ikke et Guds redskap, men en demonisk makt!” Dette ble proklamert fra prekestolen i de fleste norske kirker i 1942. Det var sant den gang under nazismen. Det er ikke mindre sant i dag under feminismen. Den norske stat er igjen blitt en demonisk makt. Den har vendt Kvitekrist ryggen. Gud blir systematisk stengt ute fra skole og samfunn. Og kirken med! Staten myrder dem de er satt til å beskytte. Ikke minst barna i mors liv. Abort og sodomi er blitt målestokk for høy moral. Så sinnsforvirret og blind kan bare den bli som ikke vil se! Når sjåføren er full … Når kusken er gal, forlater alle fornuftige mennesker vognen! Hva betyr så det i praksis? Jeg mener når det kommer til ekteskap og ekteskapsinngåelse? Eksilkirken klare råd stod i mars / april nr.! (red anm.) Varg i veum Flere kristenledere har utrolig nok argumentert for fortsatt vigsel på statens vegne … som om ingenting har hendt! Det er i beste fall strutsepolitikk. Under den kirkelige vigsel står vi i det hellige rom. Vi står for Guds åsyn. Brudefolkene avgir sitt ja i Guds og menneskers påhør. Dette skjer i den tro at det er Gud som er den aktivt virkende i det ekteskapet blir inngått, dvs. at det er Gud som sammenføyer … slik at de to blir ett. Problemet er at som vigselsmann opptrer presten ikke bare som Guds tjener, men også som statsmaktens forlengede arm. Når statens lover er på kollisjonskurs med Guds Bud, blir dette moralsk umulig. For fortsatt er det statens lovverk som blir regnet som det konstituerende for ekteskapet. Blir det utført på statens vegne, blir det gjort på statens premisser. Alle brudepar blir således tvunget til å signere gjensidig rett til skilsmisse før de får giftet seg med statens ”velsignelse”. Stikk i strid med det paret litt senere i all offentlighet skal love Gud og mennesker. Slik blir alle kristne tvunget opp i et hjørne, opp i en helt selvmotsigende og umulig situasjon. Hvordan kan noen tørre å stå i det hellige rom som forvaltere av en vanhellig lov som er stikk i strid med Guds Bud og de moralske naturlover? Alle ekteskap blir nå registrert på lik linje med likekjønnet homseskap. Dette er intet mindre en absurd galskap. Selv en gris vet bedre. De gamle talte om varg i veum … ulv i helligdommen. Er det ikke der vi er nå? Ludvig Nessa
www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net