Epistelen på 1. søndag i advent

Rom. 13, 11 – 14

Fra Hans Nilsen Hauges Postille.

Og dette (bør skje) fordi vi vet tiden, at stunden allerede er der da vi skal stå opp av søvne; for vår saliggjørelse er nå nærmere enn da vi ble troende. Natten er fremskredet; men dagen er kommet nær. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger og iføre oss lysets våpen!

La oss vandre sømmelig, som om dagen, ikke i utukt og utsvevelse, ikke i kiv og avind; men ifør (eder) den Herre Jesus Kristus, og ha ikke omsorg for kjødet til begjærligheter.

Hva er mer nødvendig for oss, og bør mer iakttas enn den kostbare tid vi har å leve i denne verden? Akk! Dere som er uvitende, får jeg tale til dere om dette; men kanskje dere vil svare meg: ”Det vet vi allerede”. Ja, så vil jeg spørre: Om dere kjøper tiden, og bruker den rett, eller dere selger den? Dersom dere kjøper den kostbare øyensalve, og salver deres øyne med den, så dere kan se hvor dyrebar tiden er, og hvor nødvendig det er å arbeide på deres sjels vel. Se deres nakenhets skam, Åp. 3, hvor fattige og nakne dere er som har fulgt Satans råd, adlydt hans bud og tatt av det forbudte tre og ett dere døden, 1 Mos. 3, 6, det vil si: Dere er blitt formørket i forstanden, så dere ikke kjenner deres Skaper, Igjenløser og Helliggjører, å elsker, ærer og tjener Ham, men er åndelig døde i det onde. Så er det tid å stå opp fra syndens søvn, å betrakte Herrens Ord, og overveie: Hva ondt dere har utøvet og hva godt dere har etterlatt i den tid, dere har latt deres samvittighet eller Åndens vitnesbyrd sove, uten å akte på Herrens røst.

Han står stadig for døren og banker, ja roper: Dersom I ennå i dag hører Herrens røst, da forherd ikke eders hjerter, som det skjedde i forbitrelsen på fristelsens dag i ørkenen, Heb. 3, 7 – 8. La dere bevege til å søke Herren, mens Han lar seg finne, og hør Ham nøye. Kjøpe vin og melk av ham uten betaling, med sukk og botstårer, over deres begåtte synder som dere har gjort den kjære Gud imot. Fatt et annet sinn og omvend eder Ap. Gj. 3, 19. Og deres sjel skal glede seg ved de fete retter. Es. 55, 2, som er Guds kjærlighet, kraft og nåde, den må vi bruke rett, for tiden er kostbar og kort, i evighet det ikke faller bort, men vi skal motta lønn for hva vi har gjort og brukt den til her. Har vi nå anvendt den til Guds ære og vår saliggjørelse er kommet nærmere, enn da vi trodde Herrens Ord, ble overbevist om vår syndestand og Guds nåde, når vi omvender oss. Men Hans salighet var likevel langt bort, for vi var ikke renset fra det urene og iførte rettferdighets kappe, eller salighets drakt, Es. 61, 10. derfor må vi nå bruke tiden vel til å avta i det onde og bli mer og mer helliggjorte å tilta i det gode. Så kommer vår salighet nærmere.

Tenk nå over om dere selger deres tid til alle urene bedrifter, likesom Esau for en eneste rett mat, solgte sin førstefødselsrett, ja, foraktet den, 1 Mos. 25, 34, han søkte vel siden omvendelse med gråt, men fant ikke rom til denne, Heb. 12, 17, for tiden var forbi. Slik vil det visst gå med dere, som ikke akter så stor en saliggjørelse, og deres førstefødselsrett til det evige liv, men forakter den, fordi dere ikke har den arv straks i besittelse. Derimot fornøyer dere i syndens korte glede her i livet, føder deres kjøds lyster, som er bare en gang, mot de utallige mange pinsler, hunger og tørst dere får å lide i all evighet.

Akk! Sov da ikke så trygt! La dere vekke opp før dere for sent vakner opp med den rike fråtser og vellystige! La nå Moses og Profetene høres for dere. Luk. 16. Vi overtaler dere ikke til å tro menneskene, uten i følge Guds Ord. Deres egen samvittighet skal svare ja til det: at det er tid å oppstå av syndens søvn, og sky de urene veier. Makten og saliggjørelsen hører Gud til, og oss som er Kristi forløste. Åp. 12, 10. Derfor: avlegg mørkets gjerninger, og ifør dere Lysets våpen. For natten er gått forbi og det er blitt dag. La oss søke dagens skinn! Guds Ånd er den som opplyser vår forstand, og ifører oss de rette våpen, nemlig: Bønn og Guds Ord, med hvilke vi kan stride imot våre fiender, som vil slukke ut lyset for oss. La oss derfor vandre varsomt og skikkelig som om dagen, for dersom vi sier: at vi er Lysets barn, og likevel omgås i mørke, eller bedriver mørkhetens gjerninger, da lyver vi. Joh. 1, 7.

La oss derfor ikke vandre i fråtserier og drukkenskap, ikke i kamrene, det vil si: i løyndom å bedrive synd, ikke i uterligheter eller uskikkeligheter, ikke i kiv og trette og avindsyke, d.e.: å være misunnelig over vår nestes goder. Men iføre oss den Herre Jesus Kristus, d.e.: Hans sinn, lyst og kjærlighet, som aldri gjorde det onde, men stadig det gode. Han skulle vi iføre oss, så at Hans bilde kunne skinne klart i oss, og ikke ha omsorg for kjødets begjæringer. For hva vårt nødvendige opphold, når det angår mat og drikke, som vi skal styrke våre lemmer, samt hvile og arbeide, det lærer Ånden oss, og driver oss til. Men den som kaster all sin omsorg på Gud, ser ikke på sitt eget forråd, men tenker på Guds Rike velsignelser i det lille, trøster og styrker oss med tålmodighet i mangelens tid, og når vi har overflod, da våger å stå de onde begjæringer imot, som mest frister og ytrer seg når det gis leilighet. La oss derfor iføre oss Jesu korsfestelses kraft til å be og drepe synden, likesom han triumferte og hadde makt over syndens vold, som er dødens brodd, 1 Kor. 15, 56, så at jeg kunne bli med Ham og Hans seiervinnere, som er blitt verdige, på grunn av deres tros strid, til å bære livets krone. Amen.