Å lete etter den Levende blant de døde!

Evangeliet på 1. påskedag.

Mark. 16, 1 – 7.

Og da sabbaten var til ende, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende urter for å gå og salve ham. Og meget tidlig på den første dag i uken kom de til graven, da solen gikk opp. Og de sa til hverandre: Hvem skal velte stenen fra døren til graven for oss? Og da de så opp, ble de var at stenen var veltet bort; for den var meget stor. Og de gikk inn i graven og så en ung mann sitte på den høyre side, kledd i en hvit, sid kledning; og de ble forferdet. Men han sa til dem: Forferdes ikke! I leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er oppstanden, han er ikke her; se, der er stedet hvor de la ham! Men gå bort og si til hans disipler og til Peter at han går foran eder til Galilea; der skal I se ham, slik som han har sagt eder.

Her er det rette påskelam, som Gud i nåde sender,

Guds kjærlighet har ofret ham, Og troen glad ham kjenner,

Blodets tegn er på vår dør, Dermed vi døden møte tør,

Og morderen må vike. Halleluja!

Luther.

Hos Lukas leser vi: da sto det to menn hos dem i skinnende kledebon. Men da de ble forferdet og bøyde ansiktet mot jorden, sa de til dem: Hvorfor leter I etter den levende blant de døde? Luk. 24, 4 – 5.

Hva gjør du og jeg i dag, leter vi etter den Levende blant de døde? Er vårt blikk og hjertet vendt til graven og de døde ting eller mot Himmelen og de evige ting? La oss nå se litt på den åndelige tilstand i kristenheten i dag: Det ropes ganske høyt over personer som søker tilbake til «moderkirken», Paven i Rom, Antikrists nærmeste medarbeider. Sentral-skjøgen som er mor til alle skjøge-barna, ønsker jo av hjerte å samle alle sine «kyllinger under sine vinger», for djevelen er Guds apekatt og hermer også her etter Jesu omsorgsfulle kjærlighet der Han ville samle alle sine barn (først og fremst jødene) under sine vinger, men de ville ikke! Mat. 23, 37.

De villfarne får som har bygget sitt hus på sanngrunn og forført seg selv og andre med falsk lære og kristendom, de går under sitt eget åk inntil en tid, så ser de kanskje de onde åndsmakter som strømmer inn på dem og styrer dem. Så feier og fjelger og pynter de sitt hus for disse urene åndsmakter, Mat. 12, 43 – 45, så vender de urene ånder tilbake sammen med sine sammensvorne ånder, og har det vært ille før med dette mennesket så blir det enda verre senere. Hvorfor? Jo, de tok ikke et oppgjør med den falske lære og kristendom som bandt dem. Men i egen makt så feiet og pyntet de sitt ego uten en hjertens omvendelse og en levende tro. Så søker de den «Levende blant de døde»! Hvorfor? Jo, den døde tror hersker fortsatt i deres hjerter og da passer det godt med store og prektige «hyrder» og forbilder, som Paven, for avgudsdyrkelsen må jo føres videre! Jesabel dyrket mange avguder!

Hadde disse mennesker løftet sitt blikk mot Himmelen og søkt den Levende ved Guds høyre Hånd i Ordet, så skulle de visselig ha funnet vederkvegelse for sine selvbedradde sjeler! Da skulle bedraget blitt skiftet ut med sann lære og kristendom, balsam for hjertet!

Kvinnene ville salve Jesus, de søkte den Levende blant de døde, men de hadde likevel et godt forsett som ikke kan sammenlignes med de hine som kun tjener sin egen buk, men de hadde likevel ikke løftet blikket mot Himmelen! Nå ble det ikke noe av salvingen for deres del, men Jesus fikk salve deres hjerter og vise dem hvor de skulle søke Ham. Deres svake tro ble så overveldende styrket at de sprang til disiplene med budskapet: HAN LEVER, HAN ER IKKE LENGER I GRAVEN! Å, hvilken gled og fryd! Og det på en sann og rett grunn, Ordets grunn!

Hva skjer så i vår egen kirke i Norge? Leter de som styrer kirken etter den Levende blant de døde? Ja, visselig og de er dessverre godt fornøyd med liket, åndelig sett! De vil ikke ha den Levende, de vil ikke ha den Salvede, de vil ikke ha den Seirende, men bare den falske «kristus», ikke den sanne Kristus! Hva er årsaken? Jesus svarer: De har ikke holdt fast på mitt Ord! Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. Kom derfor i hu hvor du er falt fra, og vend om og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, da kommer jeg snart over deg og vil flytte din lysestake fra dens sted, hvis du ikke omvender deg. Åp. 2, 4 -5.

Gjelder ikke dette ord oss alle? Skal vi ikke alle holde det opp for våre øyne og undersøke våre hjerter hvorledes det står til? Gjør vi det, så er det håp for oss, da søker vi den Levende blant den frelste skare i Himmelen de Han sitter ved Faderens høyre hånd. Da søker vi Ham i Ordet og bønnen!

Abortloven og den nye «ekteskapsloven» er onde åndsmakter! De som ikke kjemper mot disse vil bli inntatt av de samme åndsmakter. De syv onde ånder vil herske i deres hjerter: Den falske kjærlighet! Den falske tro! Det falske håp! Hovmodigheten! Herskesyken! Forakt for Guds Ord! De vil av Gud bli hengitt til et sinn som intet duger! Rom. 1, 24 – 32.

Vi må åndelig sett oppstå med Kristus, leve med Ham, leve for Ham, bære det kjærlige åk Han legger på oss og gjøre de gjerninger Han befaler! Da er vi den himmelske Farders rette barn. God Påske til alle, for Jesus lever! Ja, sannelig Han lever!

Han er oppstanden, det er stort, Og dermed er en ende gjort

På all min ve og jammer. Han er oppstanden, det er nok

Min grav som var en fangeblokk, Er nå mitt brudekammer!

All nød, Sorg, død Nu ei smerte Kan mitt hjerte,

Gravens hvile Synes nu til meg å smile!

Brorson.

Trygve E. Gjerde