Evangeliet på 3. Pinsedag Fra Hans N. Hauges Postille. Joh. 10, 1 – 10. Sannelig, sannelig sier
jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien
gjennom døren, men stiger over annen steds, han er
en tyv og en røver. Men
den som går inn gjennom døren, er fårenes hyrde. For ham lukker dørvokteren
opp, og fårene hører hans røst; og han kaller sine egne får ved navn
og fører dem ut. Og når han har drevet sine får ut,
går han foran dem; og fårene følger ham, fordi de
kjenner hans røst. Men en fremmed vil de ikke følge, men flyr fra ham, fordi de ikke kjenner
de fremmedes røst. Denne lignelse
sa Jesus til dem: men de forstod ikke hva det var han talte til dem. Derfor sa Jesus atter til dem:
Sannelig, sannelig sier jeg
eder: Jeg er fårenes dør. Alle de som er kommet
før meg, er tyver og røvere;
men fårene hørte dem ikke. Jeg er døren; dersom noen går inn ved meg, han skal bli salig,
og han skal gå inn og gå ut og finne føde. Tyven
kommer ikke for annet enn
å stjele og myrde og ødelegge;
jeg er kommet for at de
skal ha liv og ha overflod. Strev alvorlig for å gå inn gjennom den trange port! For mange sier jeg eder, skal søke å komme inn
og skal ikke kunne. Luk. 13, 24. Da alle Guds Ords
advarsler er alvorlige og krever
at en alvorlig legger vinn på det gode, så er og disse Jesu Ord blant de viktigste å tenke over, da Han formaner oss til ikke å streve noe mindre og være doven, som vi ser den
store hop er til å arbeide på salighetens vei, ja
akter ikke noe på den. Men at vi skulle streve
alvorlig for å gå inn gjennom den trange port, da
Kristus sier, at mange av de som søker, ikke skulle kunne. Hvorfor kan
de ikke komme? Nei: fordi de søker ikke til fulle på den rette måte, som Han stadfester i
vårt dags Evangelium, hvor Han sier:
Sannelig, sannelig sier jeg
eder: Den som ikke går
inn i fårestien gjennom døren,
men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver. I lignelsen setter Jesus frem troens
rike her og herlighetens rike hisset,
etter billede av et hus eller fåresti, med en dør
som ikke er lukket men trang. For Han selv har åpnet den ved sitt eget blod,
derfor visste Han hva trengsel Han måtte gå
gjennom. Nå er Han da blitt Døren og har fått
Himmelrikets nøkkel, ingen kan lukke opp eller til, bare Han. Hans
barmhjertighet i nådens tid setter nå døren åpen, men hver har liten makt i
sin hånd, Åp. 3, 8. Det
er den frie vilje, den holder vi i våre hender, det
er sjel og legeme. Vi kan da forfekte oss inn ad
livsens port med den, og vi kan forkaste og forville oss der fra, for forbannelsen og velsignelsen, dødens og livets vei er forelagt.
Den siste helligdommens vei, som vi ikke
kunne komme frem på, på grunn av vårt kjød og
djevelens makt med sine redskaper, den har likevel
Jesus banet både med lærdom og kraft, så dåren ikke skal fare vill, men ingen uren skal gå den, eller
noe rivende dyr komme på den, Es. 35, 8 - 9. Av
dette ser vi at de onde må være borte fra denne vei, og kan ikke
komme inn i den hellige stad, eller det nye
Jerusalem, hvor ikke noe urent skal komme inn, Es. 52, 1, ikke
heller må noen rivende dyr, tyver
og røvere komme inn i fårestien,
for da vil de myrde, stjele og røve. Herren bevare
oss fra det, så de ikke
skulle drepe oss med vold og list, stjele fra oss det Jesu enfoldige,
kjærlige og oppriktige sinn, som er som et får, så de med sin ondskap skulle rive oss fra
Guds kjærlighet og drepe vårt åndelige liv. Vi må
ta oss i vare for de falske profeter, som kommer i fåreskinn,
og de går ikke inn døren
eller kommer med et ydmykt og oppriktig hjerte, men
stiger over et annet sted, ved høye tanker og ord, avviker fra Guds
Ord, og især fra Guds gjerninger
eller Jesu sinn. Men den som går inn Døren eller etter Ordet og følger
Jesu eksempel, den er fårenes hyrde, og for ham åpner Dørvokteren opp, og fårene hører Hans røst. Dørvokteren
er Den Hellige Ånd, Han åpner
ørene for de oppriktige hjerter, når en Kristi etterfølger
eller tro hyrde taler Guds Ord, da derimot når en falskner
som med sine giftige falske ord, som er som et pilskudd
til å forråde og myrde de enfoldige, derfor holder Guds Ånd deres ører og
hjerte til så de ikke skal høre eller fatte det
falske, men som sakt åpner så de kjenner den rette
oppriktige tro hyrdes røst, denne som setter sitt
liv til for fårene, som vi leser om i Evangeliet på
andre søndag etter Påske. Han, nemlig Hyrden, kaller sine egne får ved navn, jeg er kalt etter ditt navn Herre Sebaoth min Gud! Sier Jeremias, 15. kp. 16.v., og Herrens Ånd lover: jeg vil gi ham en hvit
sten og et nytt navn,
skrevet på stenen, som ingen kjenner uten den som får det! Åp.
2, 17. Denne hvite sten
er trøst og glede i og på den faste klippe eller hoved
hjørnestein Jesus. Mat. 21, 42. Dette navnet er også tegnet i
Livsens bok, salvet og kalt
etter Ham kristne og Guds barn. Hyrden fører dem ut, (når vi mottar den åndelige glede, så må vi føres
fra den kjødelige), og
når Han har drevet ut sine egne får, da først lokker
med gleder, så driver Han straks på at de skal gå ut fra
alle syndige bedrifter, og forskrekke eller jage dem
med tuktens straff som fører dem på Livsens vei
Ord. 6, 23, og når Han slik får drevet dem ut, da
går Han selv føre og fårene
følger Ham, fordi de kjenner Hans røst, men en fremmed følger de ikke men flyr for ham fordi de ikke
kjenner hans røst. Det er da
merkelig at Jesus sier: Fårene kjenner den tro hyrdes røst. Ja akk de var rett de Jesu enfoldige får som var kalt av
Hans Ånd, salvet og opplyst om den rette hyrde. For
røsten kjennes de på, enten at de viker til den ene side og er som glupende
ulver, stolte, harske og vredaktige, eller på den
andre side, likesom en leiesvenn: redd, hyklerisk, fryktaktig, lettsindig, kjødelig
og forfengelig i ord og gjerning. Disse kjenner ikke
fårene som har fått føde i den gode fåresti av Jesu Kjærlighet. Han
og Hans troe etterfølgere kjennes på den milde,
saktmodige, ydmyke og kjærlige røst, likevel
stødige i det gode uten hyklerier, men med alvor
straffer det onde. Da Jesus nå hadde satt frem
denne lignelse om fårene
og hyrden, så forstod de det ikke,
derfor sa Han: Sannelig, sannelig sier jeg eder: jeg
er fårenes dør. Alle de som er kommet
før meg, er tyver og røvere,
men fårene hører dem ikke. Her
stadfester Jesus det han
har sagt, at han er døren, alle de som har kommet før Ham er falske, vil stjele
æren fra Gud, og røvere som vil røve Hans får, forføre de enfoldige, ydmyke med sin
hovmodige røst. La oss derfor legge alvorlig vinn på å gå inn gjennom Døren eller den trange port,
betrakte Jesu vei, hvilke trengsler og lidelser kostet det ikke Ham,
og hvor flittig var Han ikke
til å oppfylle alt for oss, vil vi nå ha del med Ham så må vi følge etter Ham, ikke gå forbi
Ham eller på våre egne veier, eller i falskhet, så vi ville tenke å stjele oss inn til Gud og bli Jesu brud uten brudesmykke. Nei vi må kledes med Hans lidelser her, om vi skal få herlighetens
klær hisset. Være lydige
slik som Han var, da sier Jesus: Jeg er fårenes dør;
dersom noen går inn ved meg, han skal bli salig, og han skal gå inn og gå ut
og finne føde. Det er: at hver som fatter vilje til å bli Hans barn, han skal bli salig og
få forsmak på det himmelske skjulte manna som han nyter i sin ånd av Guds kjærlighet. De skal komme inn i fårestien
iblant Guds barn i deres samfunn, hvor de med forente bønner,
lesing, sang og tale, oppvekker,
oppmuntrer, lærer og styrker hverandre.
For de som har fått livets Ånd av Jesus boende i
sitt hjerte, deres ord er liv og Ånd, idet de ille
(nødig) lever seg selv, men Jesus lever i dem, og av Hans fylde har de fått nåde på nåde, så når de
går inn til de troende og får føde, så går de ut
igjen iblant de vantro og forkynner Livets Ord. De
er fylt med troens frukter og kraftig kjærlighet, så de vekker opp og samler
flere får, eller oppriktige sjeler til Jesu
samfunn. I dette får de føde, da det er deres mat å
gjøre Faderens vilje og få oppsøkt det fortapte, eller kalle syndere til omvendelse. Det
blir føde med fryd og glede blant Guds barn så vel som englene
i Himmelen. Derimot så kommer ikke
tyven i vårt samfunn eller går ut til andre å søker
dem uten for å stjele, myrde og forderve, for de lurer etter de
rettferdige og søker å gjøre dem skade og tørster
etter blod, men Jesus er kommet for at de skal ha
liv og ha overflod. Så la oss nå motta Jesus i
sannhet og oppriktighet, motta Hans røst om den enn
er ubehagelig for kjød og blod, i det Han kaller oss fra verdens lyst og
vår egen ære med verdens kjærlighet, byder at vi
gjennom trengsler skal følge Ham her i dødelighet, og driver oss fra
alt syndig vesen. Det bør vi da tålmodig lide, ja glede oss så vi har et
overflødig liv i vente, som aldri tar ende i evighet. Amen.
Bønn. Å Jesus Kristus! Du er Døren
for din himmelske fåresti, Den Hellige
Ånd er dørvokteren som ikke
lukker opp for noen uren eller morder, men bare for
dine troende som hører og kjenner din røst. Gi du
oss den nåde å bli iblant dine sanne får, lær du oss hvorledes
vi med bot, bønn og strid skal trenge inn til deg, og ut fra
det gamle menneske, la din Ånd straffe oss for synd, og overbevis
oss om vår urenhet, fra
alle de onde falske løgnaktige og stolte ord, samt kjærlighet til verden så sinn, lyst og vilje måtte avlegges. Og dine hellige og
rettferdige Ord: Kjærlighet, sinn, lyst og vilje
til å utrette det som din behagelig for din Fader kunne bli iført oss, så vi
kunne bli lik deg, få en art etter deg du uskyldige Guds Lam, se på deg i ditt eksempel, høre din røst og følge din lære, så hvor du går,
vi kunne følge og vandre ut og iblant dem som er dine får, så vår lyst var å gjøre din Faders
vilje som du gjorde, som søkte opp de fortapte, og lykksaliggjorde
dem til det evige livs arvinger.
Amen. |
|