Besøkelsestiden.

Evangeliet på 10. s. e. trefoldighet.

Luk. 19, 41 – 48.

Og da han kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: Om du dog også visste på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne. Derfor skal de dager komme over deg da dine fiender skal kaste en voll opp omkring deg og inneslutte deg og trenge deg fra alle kanter, og jevne deg med jorden, og dine barn i deg, og ikke la sten (være tilbake) på sten i deg, fordi du ikke kjente din besøkelsestid. Og han gikk inn i tempelet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte der, og sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus; men I har gjort det til en røverhule. Og han lærte daglig i tempelet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blant folket søkte å få tatt ham av dage. Og de fant ikke ut hva de skulle gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte ham.

Jesus sier her til sitt utvalgte folk og land, Israel, at denne grusomme ulykke skulle komme over dem fordi de ikke kjente sin besøkelsestid. Ja, Jesus visste alt så detaljert at Han måtte gråte over byen, Jerusalem, Davids stad! Vi som lever i dag kjenner historien, det gikk som Jesus sa, det ble ikke stein på stein og over 2 millioner mennesker omkom under den grusomme romerske beleiring år 72. 1,5 millioner av disse var jøder, Jesu eget folk!

Nå så etterslekten ser dette for sine øyner så overtar den menneskelige fornuft og sier: Nå er det ute med jødene og Israel! Nå har Gud forkastet sitt folk! Så glemmer de hva Gud sier i sitt ord og som Paulus så velgrunnet og velsignet understreker i Rom. 11, 1 – 4: Derfor sier jeg: Mon Gud har forskutt sitt folk? Det være langt fra! For jeg er også en israelitt, av Abrahams sæd, av Benjamins stamme; Gud har ikke forskutt sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hva Skriften sier om Elias? Hvorledes han trer frem for Gud imot Israel, idet han sier: Herre! Dine profeter har de slått i hjel og undergravet dine altere, og jeg alene er blitt tilbake, og de står meg etter livet. Men hva sier det guddommelige gjensvar til ham? Jeg har levnet meg selv syv tusen menn som ikke har bøyd kne for Ba’al.

Legg merke til hva Paulus her sier: Som han forut kjente! Gud kjente sitt folk fra evighet av! Hadde vel Han utvalgt seg dem som sitt folk og land om Han senere hadde måttet forkastet dem? Nei, slett ikke, det er bare vantroen som taler slik. Da skulle vel ikke Gud ha skapt et eneste menneske, for Han visste fra evighet av at de ville før eller sener, alle sammen synde mot Ham! Gud har skapt oss i sin kjærlighet! Det samme med sitt eget folk og land Israel! Guds Ord og løfter står evig fast, hør bare hva Han sier i sitt Ord: Så sier Herren, som satte solen til å lyse om dagen og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, han som opprører havet så dets bølger bruser – Herren, hærskarenes Gud, er hans navn: Dersom disse lover ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt åsyn alle dager. Så sier Herren: Dersom himmelen kan måles der oppe, og jordens grunnvoller utforskes der nede, da vil også jeg forkaste all Israels ætt for alt det de har gjort, sier Herren. Jer. 31, 35 – 37; 33, 25 – 26.

Om noen sier til meg: Det er ute med Israel, de er ikke lenger Guds folk og land! Da sier jeg: Se opp mot himmelen om dagen om du ser solen, se opp mot himmelen om natten om du ser måne og stjerne, se om de ikke går i sine baner og dag og natt er 24 timer? Vel stemmer det så står Guds løfte til Israels folk og land fast! Det vil før hende at sol, måne og stjerner faller ned fra himmelkvelvingen enn at Guds løfte mot sitt elskede folk og land brytes! Kan du måle universet? Nei, det kan du ikke for det som er uendelig lar seg ikke måle! Kan du telle stjernene og galaksene? Nei, for det som er uendelig i tall lar seg ikke telle! Slik er Guds løfter til Israel. De som forkaster disse løfter, forkaster Jesus, for Han er Ordet og derfor er dette en veldig alvorlig sak, det står om evig liv eller evig fortapelse!

Vi har alle en besøkelsestid, kort eller lang, denne tid er for deg og meg avgjørende om det som Gud vil gjøre i oss og med oss skal lykkes. Men det er ikke slik at om Han må tukte og straffe oss så er vi forkastet av Ham! Nei, det er jo nettopp av den grunn at Han ikke vil forkaste oss at han straffer, tukter og formaner oss til å gå den vei Han vil! Er vi gjenstridige og ikke vil omvende oss, ja så vil det en dag føre deg og meg i evig fortapelse. Men dermed har ikke Gud forkastet dem i vår slekt som lever vider, nei, Han vil gjøre det samme med dem for at de skulle omvende seg. Hans gode Hellige Ånd, kaller fra solens oppgang til dens nedgang, altså hele livet, for Han elsker oss så høyt og vil så gjerne dra oss til Himmelen! Det gjorde Han med jødefolket også. Ja, Jesus sammenligner dette med en høne som samler sine kyllinger under sine vinger, slik ville Han også gjøre men de ville ikke! Men Han prøver på nytt og på nytt, så lenge sol og måne er til.

Besøkelsestiden er derfor så dyrebar og vitner om Guds ufattelige kjærlighet og nåde. Men er den dyrebar for oss, setter vi pris på den? Omvender vi oss og søker Herren mens Han finnes og er nær oss med sitt kall? Den beleilige tid må vi kjøpe med vårt hjerte, ikke noe annet er «gangbar mynt» for Herren! For Han sier: Sønn – datter giv meg ditt hjerte, elsk meg, for jeg elsker deg til frelse og salighet.

La ikke djevelen ødelegge vår besøkelsestid, men la vår besøkelsestid bli en tid der djevelens rike lider nederlag der han må gi slipp på vår sjel! La Jesus ved sin nåde rense vårt hjertes tempel og gjøre det skikket for Himmelens salige rike! I dag vil Han ugjerne gå inn i kirker og bedehus da de aller fleste av dem er så urene og vederstyggelige av synden og det onde, der sang og musikk snarere bærer bud om djevelens rike enn Guds Rike! Det må en renselse og omvendelse til, men Han begynner med hjertene! Kommer hjerte i den rette skikk så kommer også Guds hus og gudstjenesten i den rette skikk! Så begynn nå i dette øyeblikk! Et velsignet arbeid forestår for den frelste sjel, å arbeide på vår saliggjørelse med frykt og beven! Fil. 2, 12. Lykke til i Jesu velsignede navn!

Akk visste du som går i syndens lenke, Hvor hardt det er det Satans slaveri,

Du skulle ei et øyeblikk betenke Å søke ham som deg kan gjøre fri.

Akk hvilken salig dag du fikk, Om du begynte nu, i dette øyeblikk!

(8 vers) H. A. Brorson.

Trygve E. Gjerde.