Alkoholfri altervin Fra Den
kristelige Lægmand «Den alkoholfrie altervin vinner
innpass over hele landet. Den alkoholfrie vin som departementet har godkjent
som altervin, benyttes i flere og flere menigheter over hele landet. Den har
vært benyttet ved flere større nattverdhandlinger.» Dette er et utdrag av et
større norsk storblad. De norsk-amerikanske kirkefolk, som
kaller kirken i Norge «Moderkirken», burde i særdeleshet legge merke til
dette fremskritt eller denne nyhet. Vi fordømmer og kjemper mot de berusende
drikkers nytelse utenfor kirken, men praktiserer, nyter og velsigner den
berusende altervin innenfor kirken. Omtrent alle lærde, som har gransket
Skriften er enige i at når nattverden ble innstiftet ble det brukt bare vin
som var ugjæret, da alt som var gjæret var forbudt ved jødenes «Passover Meal». Vi vet alle at
Jesus var ingen overtreder av Loven. Han sier selv, at Han kom ikke til
jorden for å oppheve Loven, men for å opprettholde den. Hvorfor brukes
ugjæret brød og gjæret vin ved nattverden? Er det ikke to motsetninger? Den gjærede altervin er en arv fra
den gamle gudelære, som gikk over til katolikkene og ifra dem til
lutheranerne. Nå når våren kommer og tusener av unge, menn og kvinner, skal
konfirmeres og motta den første nattverd, tror jeg det er en hellig plikt for
oss kirkefolk å ta denne anstøtssten bort i fra vår kirke. Jeg overvar en
konfirmasjon hvor presten holdt en gripende formaningstale til de unge, der
han sa: «Sky de berusende drikker, ta ikke den første drikk, selv om det er
en liten dråpe. Innprent i deres hjerter hva som står i Bibelen: «Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i
begeret. Til slutt skal den bli som en slange og hogge som en hoggorm.» Straks etter talen innbød han disse
unge til alteret og gjorde det motsatte av hva han nettopp hadde advart dem
imot. Trykket alterbegeret til deres lepper og bød dem drikke den rusende
vin, som Bibelen sier skal hugge som en hoggorm, osv. Montro
hva slags inntrykk disse unge fikk av kirken og dens tjenere? Jeg vet hva som
hendte meg da jeg gikk til alters første gang etter at far og mor hadde
advart meg mot den første drikk. Jeg fikk et dypt sår i mitt hjerte, som
likesom ble revet opp ved hver altergang. Men så kom jeg til å huske på hva
Jesus sa: «Herre, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør!» Vi kirkefolk kan ikke trøste oss med
dette og fortsette med denne humbug. Står det ikke også i Skriften, at det er
bedre å henge en kvernstein om halsen og senke dem ned i dypet enn å la dem
forarge (forfører) Guds små? Den kirken vi tilhørte i Norge var
bygget i det 11. århundre og var en av Norges eldste og vakreste kirker. Et
riktig kulturhistorisk minne som ikke kan erstattes med penger. Kirketjeneren som hadde med
altervinen å gjøre, var en oppriktig kristen og ivrig avholdsmann. Hans sønn
ble oppdratt i et hjem hvor rusdrikken var bannlyst. Når han gikk med sin far
til kirken, kom han i nær berøring med kirkevin, idet han betraktet når hans
far fylde alterbegeret med den deilige, perlende vin. Altervinen var
oppbevart i alteret under lås og lukke. Sønnen gikk med brennende lengsel
etter den dag han ble konfirmert og fikk leske sine lepper med den deilige
drikk. Endelig opprant dagen og vinens deilige smak likesom lokket ham
tilbake til vinen i alteret. Han begynte med å ta nøkkelen ut av farens lomme
etter at faren hadde gått til sengs, og i mørket stjal han seg inn i kirken
og ved hjelp av talglys fant han veien til alteret hvor vinen var oppbevart,
for å leske sine lepper. Den deilige vinsmak fulgte
med gutten da han forlot hjemmet og kom ut i verden og hans vei gikk til
byens vinkjellere i stedet for alteret. Til slutt ble han en slave under
drikkens innflytelse. En natt, han hadde drukket opp alle sine penger og ble
kastet ut av vinkjelleren, fikk hans fortærende tørst etter vin overhånd og
hans tanke gikk til alteret med altervinen. Han brøt seg inn i kirken og ved
hjelp av et tent talglys fant han veien til altervinen, drakk det han kunne
og tok en del vinflasker med seg ut i skogen. Men han glemte talglyset, som
han hadde tent og plassert på en trehylle i alteret. Mens han falt døddrukken
i søvn ute i skogen ble talglyset ved å brenne ned til hyllen, alteret og
hele kirken stod i lys lue. Neste morgen stod bare en mur igjen av det
prektige gudshus, som i nesten tusen år har vært sentrum for gudsdyrkelsen
for så mangfoldige generasjoner. Den første drikk hadde gjort sin
virkning. En ung mann og et gudshus i vrak.
Lars Ulvestad i «Reform». |
|