Av Guds nåde til Guds ære! Biskop Børre Knudsen har ved Guds
nåde fullendt løpet! Da biskop Børre Knudsen søndag den 17. august sovnet stille inn i sitt hjem,
så var det en stillfarende biskop som la ned vandringsstaven. Men det kunne
storme omkring ham når Guds ære sto på spill! Han var ikke redd for å løfte
sin røst for det ufødte barn i mors liv, når dette ble truet av morderhånd. Denne uredde mann hadde tatt opp en kamp mot sataniske åndskrefter av en slik dimensjon
at vi neppe kan fatte omfanget av dette. Hvor mange millioner barn som blir
drept i mors liv i hele verden vet vi ikke, men i lille Norge er det ca 15000 og det er 15000 for mye! Når vi så regner at det
er ca 600 000 ektepar mellom 20 og 45 år i
Norge og ca 300 000 par som lever sammen i hor
uten å være gift i samme aldersgruppe, så sier det seg selv at det burde bli
født mange flere barn i Norge. For om 600 000 ektepar fikk et barn hvert
fjerde år så skulle det bli 150000 barn hvert år, men det fødes vell knapt
halvparten, hvor er de 75 000 barn som ikke fikk se dagslyset? Børre Knudsen var helt oppmerksom på dette, men i abortkampen måtte «krigen» føres
der «årsstedet» var mest synlig, på sykehus og ved Stortinget. Han var en
mann som ved Guds nåde hadde meningers mot og innsikt og strategi ved den
samme nåde, til å gjennomføre de nødvendige aksjoner som måtte til for å
vekke opp det norske folk, Storting og regjering, leger og helsepersonell til
å fatte og begripe hva de holdt på med, et gedigent folkemord! «Enig i sak men ikke metode!» Dette hørte vi ofte i den tid da Børre og Ludvig
virket på det kraftigste. De som stadig kom med denne innsigelse og
unnskyldning i sin lunkenhet og likegyldighet, gjorde ikke mer til saken enn
at de i likhet med Pilatus toet sine hender! Jeg må si: For Børre Knudsen på
den tid måtte det ha vært en stor indre fristelse (på flere måter) å være
vitne til en slik likegyldighet blant embetsbrødre og biskoper. Er det ikke
lett å tenke: Hvorfor skal jeg slite meg ut og bli utskjelt, løyet på,
baktalt og hundset, når disse kan sitte hjemme og hygge seg? Han falt aldri i
denne grøft, Gud gav ham nåde til å stå i kampen for barnet i mors liv, ja,
ikke bare for barnet, men og for den vordende mor! Han hadde også et stort hjerte
for dem som i sin ulykkelige stand hadde tatt livet av barnet og angret det,
eller og dem som hadde mistet sitt barn i svangerskapet. Skulle Børre og
Ludvig satt seg ned og diskutere metodene med sine embetsbrødre så hadde det
ingen ting blitt gjort, det bevises av deres motstandere! Disse hadde heller
ingen nåde fått til denne kamp og strid, for Gud, som kjenner alles hjerter
så at den nåde kunne Han ikke gi til dem som ikke var sannheten tro i
lydighet! Heldigvis var der noen flere prester som Gud gav nåde til denne
kamp og stort sett alle disse er i dag med i Den Norske Kirke i eksil. Per Kørner har hatt flere gode aksjoner alene! Under 1000 års jubileet i 1995, for kristendommens komme til Norge, var
Børre og Ludvig våre gjester i hjemmet. Jeg fikk den ære å skysse dem til de
forskjellige steder som de ønsket å besøke. Her blir ikke plass til å
fortelle alt om dette, men jeg vil ta med et besøk på Fylkessykehuset på
Stord og en aksjon under selve stevnet her på Moster. Det var avtalt møte med en gynekolog på Fylkessykehuset på Stord Kl.
1000. Vi kjørte da inn dit og vi andre som var med dem ble med inn til
resepsjonen der Børre høflig forklarte om det avtalte møtet. Damen tok da en
telefon og sier: «Nå er de kommet!» Det var ikke gynekologen som kom, men
sykehusdirektøren og han var sint! Børre forklarte ham rolig og sindig
hvorfor de var der. Direktøren sier: «Gynekologen er bortreist, dere kan ikke
få snakke med ham!» Det var rart sier Børre, for jeg snakket med ham for vel
en halv time siden på telefonen og avtalte dette møtet og han sa han gjerne
ville snakke med meg! Direktøren skiftet nå farge fra lysrød til mørkrød og
sa: «Dere får ikke snakke med ham, det er jeg som bestemmer her på
sykehuset!» Børre svarte like rolig og sindig: «Så har du også ansvaret for
at det drepes små barn her på sykehuset?» Direktøren unnvek spørsmålet og ba
oss alle om å gå utenfor for vi forstyrret pasientene. Vi gikk alle ut og
diskusjonen mellom Børre og direktøren fortsatte. Ludvig brukte nå tiden til
å orientere seg litt på området, men så kom politiet i rasende fart og Børre
og Ludvig ble halt inn i politibilen. Det som da sener stod i flere aviser om saken var: Børre Knudsen og
Ludvig Nessa har brutt seg inn på Fylkessykehuset på Stord! Men det var ikke
knuste glass og dører på Fylkessykehuset! Dessuten så måtte
jo vi som var med dem og andre som i likhet med oss henvendte seg til
resepsjonen, ha vært innbrudds folk? Når avisene har så vanskelig for å
referere rett det som skjer, så setter dette også Børre og Ludvig i et dårlig
lys som de ikke fortjener. Vi ser det samme i konflikten mellom Israel og
terror-gruppene Hamas, Fata og PLO. De fleste aviser står på de onde demoners
side i åndskampen! 15000 slag med kirkeklokken! Dette skjedde midt på dagen da 1000 års stevne
var i Amfiet. Børre fortalte meg at de hadde tatt dette «Gideons løfte» fra
Gud, at om de kunne gå inn i Gamlekirken uten at
folk og vakter la merke til dem så skulle de gå opp på loftet der
kirkeklokken var og utføre aksjonen. De gikk inn og ingen merket seg dem,
hverken av vakter eller andre. Da de kom opp trappeåpningen så var det en lem
der som kunne legges ned over trappeoppgangen og de dro en stor kasse med
salmebøker oppå lemmen og Ludvig satte seg på den så ingen kunne komme opp.
Børre slo da 15000 slag med kirkeklokken, et for hvert barn som blir avlivet
pr. år. Han kunne virkelig ringe med klokken så det ble vakkert! For hvert
100 slag så stoppet han og ropte ut i en glugg der opp: «La
barna leve!!» Dette tok to timer og ingen stoppet dette. En politimann som
stod ved siden av meg så helst blid og fornøyd ut og jeg sa til ham: Du må
ikke stoppe dem for denne kirkeklokke tilhører hele det norske folk også de
små barna i mors liv! Han bare nikket og smilte. Etterpå fikk jeg den ære å
bli arrestert sammen med Børre og Ludvig, det syntes jeg var en stor nåde fra
Gud! Da de igjen ble arrestert dagen etterpå så gikk jeg til sjefen for
politivakten og spurte hvorfor Børre Knudsen og Ludvig Nessa ble arrestert,
de hadde jo ikke gjort noe som helst «galt» denne dag vi var bare på vei til
kirkegården for å ha en minnehøytid ved de små barns graver som var døde av
naturlige årsaker i mors liv. Han svaret: «Det er ordre fra høyeste hold!» Altså
fra Gro Harlem Brundtland som var statsminister og tilstede ved jubileet. Tre ganger på de dagene var jeg vitne til at det var unge kvinner som
kastet seg om halsen på Børre og takket ham for at de hadde reddet livet til deres
barn. En av dem som stod ganske nær meg sa: «Nå er jenta mi 6 år!» Jeg syntes
det var gripende! Under avskjeden på hurtigbåt-kaien var alle biskopene i DNK
også samlet der og Børre og Ludvig stod litt ved siden av og vi tok avskjed.
Da kom det to unge kvinner og takket for at de hadde reddet livet til deres
barn. Men det var ingen som kastet seg om halsen til biskopene i DNK og sa
det samme! Har kampen vært forgjeves? Nei, når Gud har gitt nåde til en slik kamp og
strid så har den heller ikke vært forgjeves. Bare de 3 barn som her er nevnt
er langt mer verdt enn denne kamp og strid. Gud har lagt evigheten ned i
barnas hjerte fra unnfangelsen av og Han fullender uansett sitt verk enten de
dreper barnet eller ikke. Alle liv er inntegnet i Guds store bok og regnet
med i Jesu Kristi dyrebare forsoning. Alle de som da tar imot Ham gir Han
retten til å kalles Guds barn, de som tror på Hans hellige navn! Vi lyser fred over biskop Børre Knudsen sitt gode minne og fortsette kampen og striden for
sannhet, rettferdighet og kjærlighet også for de aller minste små i mors liv!
Trygve Einar Gjerde.
Redaktør for Haugianeren.
5440
Mosterhamn |
|