Evangeliet på 2. søndag
etter hellige tre konger Fra
Hans Nielsen Hauges Postille. Joh. 2, 1 – 11. Og
på den tredje dag ble det holdt et bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var
der. Men også Jesus og hans disipler var budne til bryllupet. Og da de
manglet vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin. Jesus sa til henne:
Kvinne, hva har jeg med deg å gjøre? Min time er ennå ikke kommet. Hans mor
sa til tjenerne: Hva han sier eder, det skal i gjøre. Men der var seks
vannkar av sten, satt (frem) etter jødenes renselsesskikk, hvert holdt to
eller tre anker. Jesus sa til dem: Fyll vannkarene med vann! Og de fylte dem
inntil øverste (kant). Og han sa til dem: Øs nå og bær til kjøkemesteren! Og
de bar frem. Men da kjøkemesteren smakte vannet som var blitt til vin, og
ikke visste hvor det kom fra; - men tjenerne som hadde øst vannet, de visste
det, - kalte kjøkemesteren på brudgommen og sa til ham: Hvert menneske setter
først den gode vin frem, og når de er blitt drukne, da den
ringere; du har gjemt den gode vin inntil nå. Denne begynnelse på
(sine) tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet; og hans
disipler trodde på ham. Ingen som drikker av den gamle vin, sier: han straks vil ha den nye,
for han sier: den gamle er bedre. Luk. 5, 39. Disse ord sier Jesus, når Han i
det forrige vers har talt om at ingen lagrer ny vin i gamle lærflasker,
ellers vil den nye vin sprenge lærflaskene så vinen spilles, og derved forderves,
men man lagrer ny vin i nye lærflasker, så blir de begge bevart. Denne
lignelse setter Jesus frem om det nye og det gamle mennesket. For den gamle
flaske er det gamle onde menneskets sinn, lyst og vilje i synden, og den nye
flaske er: det nye menneskets vilje, sinn, lyst og alle krefter, å elske og fornøye seg i det gode. Den
gamle vin er: verdens kjærlighet, og kjødelig behag. Dette blir snart
gammelt, for et menneske finner ikke lenger smak i en synd og lyst som han
har bedrevet, men vil straks på ny igjen fullende mer eller bedrive en annen,
ja hva han kan komme på av kjødelig lyst, av djevelens innskytelse, så vil
det snart bli gammelt, derimot Guds kjærlighet, som er den nye vin øst inn i
en åndelig hellig flaske eller hjertet, som er utrenset, fra de gamle urene
lyster, som blir fryd og glede i Guds gjerninger, han finner seg fornøyd i
det minste gode han nyter av Herren, har fred og ro. Å! Hvor dårlig er da
den, som drikker av den gamle vin, og fyller sitt sinn, med kjødets lyster, i
det jordiske, kjødelige hjerte, som drikker synden likesom jorden drikker
vann, og i tillegg bærer torn og tistel, er nær ved forbannelsen. Heb. 6, 8.
De vil ikke straks ha den nye, for så lenge den gamle smaker dem så elsker de
den. Akk! At de da måtte se dens fordervelse, hvor besk den blir til sist, så
de måtte avstå fra det, og ikke lenger gjøre det onde, så at de kunne komme
til å tørste etter den gode vin, som den himmelske Brudgom vil skjenke dem i
evighet. For Jesus sier: Kan i få bryllupsfolket til å faste så lenge
brudgommen er hos dem? Luk. 5, 34. Dette ser vi også skjedde i dagens
Evangelium, så selv om de hadde brudgommen, så manglet de likevel vin, men
denne brudgom var kjødelig, og om han hadde noe på lager så tok det likevel
ende, og den som drakk av den tørstet mer. Derimot den som Jesus skjenker,
han skal ikke tørste igjen, Joh. 4, 13, for Han ledsager dem til de levende
vannkilder, selv om Han ikke har det på lager, men kan ved sin guddommelige
kraft virke vin, så mye og så hurtig som det behøves. I vårt
Evangelium leser vi, at Jesus var i et bryllup, det var likevel jordisk eller
legemlig, og Han besøkte det for å overbevise og lære dem om det himmelske
bryllup. Hans mor sa til Ham, at de manglet vin, Jesus svarte henne: Kvinne,
hva har jeg med deg å gjøre? Min time er ennå ikke kommet. Det vil si:
hva har jeg med å sørge for det jordiske bryllup? Her er brudgom, som må
sørge for gjestene: når min time og tid er kommer, at jeg skal sørge for
gjestene, så skal det ikke mangle. Hans mor sier til tjenerne: Hva han
sier eder, det skal I gjøre. Her var en særskilt tro i Jesu mor som hun
hadde til sin Sønn, imot all fornuft til det synlige, for i det visste hun at
Han ikke hadde noe. I tillegg trodde hun mot ordet og svaret hun fikk. Dette
var det største kjennetegn at hun elsket og forlot seg på Ham; for den man
elsker og venter noe godt fra, den tror mann, om han ikke svarer så vel. Ved
troen fikk hun og hjelp, for hun trodde Gud og ble ikke gjort til skamme. Rom. 10, 11. Jesus
befaler å fylle vannkarene med vann, og de fylte dem helt opp til kanten, og
Han sa: Øs nå og bær til kjøkemesteren! Han smakte vannet som var blitt
til vin, og hvor det kom fra; - men tjenerne som hadde øst vannet visste det.
Slik går det de store herrer og mestrer i verden som har mye på lager, de
søker og gruer likevel for dette da det er redde for
at det skal ta slutt, for de ser ikke Guds forsyn, men de ringe tjenere som
arbeider, og de fattige som har lite, og derfor kaster sin omsorg på Herren!
De vet å prise Guds velsignelse. Der er vel mange, som spotter med det, og
sier: Gud kommer ikke ned til dem med noe, Han gjør ikke noen mirakler nå som
før, men de ser ikke Hans gjerninger. Å friste Ham med mirakler var
formastelig, for det behøves ikke, men når vi ser til Hans velsignelse, gjør
Han vann til vin. For er det ikke for kjødet, så likevel for ånden med et
fornøyd sinn, som Daniel: han valgte heller å få vann enn vin, 1 Kp.. Slik
forstår de ringe tjenere på Guds velsignelse i det naturlige, så og i det
åndelige. Når Jesus gir Ordet kraft og liv i de ringe, som begjærer og vil
motta det, men de mektige akter og skjønner det ikke, fordi de ikke tror Gud.
Kjøkemesteren
kalte på brudgommen og sa til ham: Hvert menneske setter først den gode
vin frem, og når de er blitt drukne, da den ringere.
Av dette vil de mennesker som er senket ned i synden, ta seg trøst til å
synde og drikke seg drukne, da de sier: at Jesus var til bryllup, gav dem vin
og de drakk seg drukken. Men da drukkenskap er en last som hele Skriften
avstraffer, som en gjørlig og fordømmende synd, når de ikke omvender seg i
tide, så er det heller ikke noen trøst å få i den, for vi leser ikke, at de
var drukken, men slik pleide det å skje at menneskene gjorde. De setter først
frem den gode vin og når de er blitt drukken, da den
ringere. Slik ondskap, både har skjedd og skjer altfor mye. Men dette
var ikke Jesu velsignelsesgjerning til, at de skulle bruke det til
overdådighet og synd, nei, tvert imot edruelighet og hellige øvelser, å love
Gud derved som Han selv gjorde, Han søkte heller ikke noe ugudelig selskap,
uten for å kalle dem til omvendelse. Dagens
Evangelium slutter med at: Denne begynnelse på (sine) tegn gjorde Jesus i
Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet; og hans disipler trodde på ham. Så
var dette begynnelsen på sin kjærlighets godhet, at han gjorde vann til vin.
Dette var en god Herre å be til bryllup, der kunne ikke være noen mangel hvor
Han var med, og jeg tror alle ville ha Ham hos seg, når de fikk hva de ønsket
etter sitt kjøds behag. Men da Han er vel en mektig Herre, som kan gi og gir
timelige velsignelse, så mye Han ser det er nyttig, så de derved kunne fatte
tro og kjærlighet til Ham. Men som Hans største og kjærligste velgjerninger
er usynlige, så Han vil gyte sin Ånds vin i våre hjerter, og etter dette var
det fremfor alt nødvendig å være begjærlig til, som apostelen sier: Og
drikk eder ikke drukne av vin, for i det er ryggesløshet, men bli fylt av
Ånden! Ef. 5, 18. Med rettferdighet og fredsommelige frukter, så Han må
styre deres hjerter til det gode. Akk! At enhver tørstet etter dette og hørte
Jesu røst: Om noen tørster, han komme til meg og drikke! Joh. 7, 37.
Ja, akk! At vi rett måtte tørste etter rettferdighet, så vi kunne gi akt på
Hans Ord, høre Ham nøye. Da skulle vi få vin og melk uten betaling, og
forlyste oss over Herrens gode i de levendes land. Amen.
Bønn. Å Jesus! Du som har all velsignelse,
både timelig og evig, du som kan forandre vann til vin, lær du oss din nåde,
kraft og godhet å kjenne, så vi og rett kunne tro og forlate oss på deg, ja
gi du oss, hva som er nyttig i tiden, til å berede oss for evigheten, utrydd
de fra oss alt det som hindrer din Ånds vilje i oss, inngyt din kjærlighets
kraft i våre hjerter, så vi kunne bli inderlig barmhjertig, brennende og
flittige, til å oppvekke, oppmuntre og styrke hverandre, til å avstå fra all
ugudelig vesen, som vil regjere vårt kjød. Utrydd du fra oss all hastig
vrede, hovmodighet, vellyst og gjerrighet. Plant du i oss ved din gode Ånd
ditt billede med saktmodighet, mildhet, sedelighet, ydmykhet og gavmildhet,
mot vår neste, så at vi kunne tro, elske og tjene deg i hellighet alle våre
livs dager, det ber vi deg om, hør og bønnhør oss for din kjærlighets skyld. Amen. |
|