Epistelen på 3. s. e. trefoldighet Fra Hans Nielsen Hauges Postille. 1 Pet. 5, 6 –
11. Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, for
at han kan opphøye eder i sin tid. Kast all eders sorg på ham! For han har
omsorg for eder. Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en
brølende løve og søker hvem han kan oppsluke; stå ham imot, faste i troen, da
I vet at de samme lidelser fullbyrdes på eders broderskap i verden. Men all
nådens Gud, som kalte oss som lider en kort tid, til sin evige herlighet i
Kristus Jesus, han skal berede, styrke, stadfeste, grunnfeste eder; ham
(tilhører) æren og makten i all evighet. Amen. Ikke noen ting er vårt begjær så sterkt
til å trakte etter av det onde, som hovmod eller ære. For den frister alle, likevel er det stor
forskjell på å være like sterk i å regjere, innta og ha feste i menneskene.
Den som ikke kjenner den og avslår hovmodets begjær ved et fullkomment hat
til det, kjenner at ikke noe er sitt, som han har å hovmode seg over, den er
fanget i samme last. I Skriften advares vi ofte fra dette og formanes til
ydmykhet, dette ber apostelen også om i dagens Epistel og sier: Ydmyk eder
derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye eder i sin tid. Å
ydmyke seg av hjertet er den fasteste grunnvoll å bygge på, og kan derved
komme til sann erkjennelse, nyte at Guds nåde bor i en. For Herren vil se til
den elendige, som har en sønderbrutt ånd, Es. 57, 15, å ydmyke seg under Guds
veldige hånd, det bør vi legge på hjertet, og er en gjerning, som må legges
vinn på. Vi kommer ikke bedre til det, enn når vi tenker over Guds store makt
og velde, ser hvor høyt opphøyet Han er, kjenner Hans store majestet og
betrakter den så vel i de utvortes synlige gjerninger av verdens skapelse,
som især ved troens øyne ser de usynlige ved Ordet av Åndens vitnesbyrd
innvortes i oss. Da føler vi vår ringhet med Abraham, at vi er støv og aske,
1 Mos. 18, 27, for i denne erkjennelse kjenner vi, at vi er ganske uverdige
til all Guds nåde. Når vi så føler Gud vil anta oss til sine barn, akk! Hvor
ydmyk må vi da ikke opphøye Guds godhet og forringe oss selv. For hvor
inderlig priser ikke den troende sjel Guds kjærlighet av hele hjertet, som
vil skjenke oss så stort et navn og herlighets gave, så vi skal kalles Hans
barn og være Himmelens arvinger. Da overlater vi oss i Hans Hånd, kaster all
vår sorg på Ham, så vil Han forsørge oss, og skulle vi ikke betro Ham legem og sjel? Han den rike forsørger, som klær gresset
på marken, som i dag står og i morgen kastes i ovnen. Han oppholder himmelens
fugler som ikke samler i lade, Mat. 6, hvor mye mer da oss, som er dyrebarere
enn all verdens herlighet, for den skal forgå, men vi som legger vinn på å
gjøre Guds vilje, skal bli til evig tid, 1 Joh. 2, 17, skulle Han ikke
forsørge sine utvalgte, som roper til Ham natt og dag, Luk. 18, 7. La oss derfor ikke være vantro mot Hans frelse
eller omsorg, så Han derfor skulle vike fra oss, da vi med den vantro verden
vil sørge selv, for den kan Gud ikke sørge for. Men vi må være edru og våken
fordi vår motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem
han kan oppsluke. De mennesker som er sikre i synden og djevelens tjenere,
sier: han har ingen makt nå som før, men at han er bunden, selv om hans makt
og vrede er stor nå i den siste korte tid som han har å regjere på, Åp. 12, 12. Han er en listig ånd, og hele tiden fra
begynnelsen, da han forførte det første mennesket, har siden den tid lært mer
og mer om hvorledes han kan bedra dem, og er nå blitt mye snedigere
og fører finere sitt verk i å forføre, ved å vandre skjult i en lysets engels
skikkelse og bruker Guds Ord vrangt til å vende oss bort fra Gud ved sine
redskaper. Han er da ikke bunden, uten de som binder ham med troens bånd ved
Herrens Ord, og står ham ved dette fast imot. For han går omkring som en
brølende løve, men kan likevel ikke røre noen som er edrue fra alle synder og
ikke drikker hans onde gift eller legger seg i søvne
og lar sin Ånd slumre fra å grunne på det gode. Djevelen gir akt på menneskets skikkelse, lyst,
ord og gjerninger, så snart som det nå er ledig fra det gode og grunner på i
Ord og gjerning å arbeide, så skyter han inn det onde, tilbyr oss at vi skal
motta det og arbeide på noen syndige gjerninger, dersom vi nå tar imot dette,
så er en straks fangen, da fienden har makt til å oppsluke. Hans fristelser
og fangegarn er da utallige, det er derfor
nødvendig for oss å være årvåken og stå ham imot i troens kraft på Jesus
Kristus å overvinne ham, siden vi vet at de samme lidelser fullbyrdes på
deres broderskap som er i verden. Her sier apostelen at disse lidelser,
fengsel og slag fullbyrdes på broderskapet i verden, dere bør derfor ikke
være fremmede for den (motgangs) ild som kommer over eder til prøvelse,
1 Pet. 4, 12, for slikt hender alle Guds barn som
ved forskrifter og lidelser skal prøves og lutres til å inngå i den hellige
herlighets hvile. Skal vi da bli fullkomne til å gå inn i den hvile, så må vi
trofast våke, be og stride imot fiendene og være stødige og faste i vårt
forsett, så vi ikke lar oss rykke fra Guds løfter, men motta dem til vår
sjels befrielse, for den all nådens Gud, som kalte oss til sin evige
herlighet i Kristus Jesus, Han selv skal fullkomment berede, styrke,
bekrefte, og grunnfeste dere, som lider en liten tid, Ham være ære og makt i
all evighet. Amen. |
|