Bibelens begynnelse og slutt

Av Lance Lambert.

Hentet fra Israels Røst.

 

I Bibelen har vi en begynnelse og en ende. Jeg husker godt den dagen da jeg oppdaget dette. Det skjedde gjennom dr. Graham Scoggie, at jeg for første gang fikk en forståelse av dette, og deretter gjennom den forbausende Broder Bakht Singh fra India. Og jeg undret meg: «Kan dette være sant?» Jeg gikk tilbake til Bibelen og begynte å se på dette, og jo lengre jeg så på dette, desto ivrigere ble jeg. Hvordan kunne det være mulig at de tre første kapitler i 1. Mosebok og de tre siste av Johannes Åpenbaring så fullstendig stemmer overens? Der tales det om et livsens tre – og et livsens tre; en livsens elv – og en livsens elv; to mennesker i hagen, og til slutt en stor mengde, som ingen kunne telle. I begynnelsen besøkte Gud dem en gang om dagen i aftenkulden, og ved avslutningen vil Han for alltid bo hos dem. Denne overenstemmelse er enestående.

 

I begge de første kapitler og i begge de siste kapitler av Bibelen har vi begynnelse og avslutningen av saken uten synd og uten syndefallet. I 1. Mos. 3 og i Åpenbaringen 20 har vi at synden kommer inn og at Satan blir kastet ut – i den bunnløse avgrunn, i all evighet. Det er begynnelsen og slutten. Det er underbart, særlig fordi det i 400 år ble betvilt om Åpenbaringsboken overhode skulle høre med til den bibelske Skrifts kanon? Det fantes mange forskjellige slags tvil om dette. Skulle den høre med til kanon eller ikke? Det var mange som syntes den var for fantasifull. Men til slutt fikk den den rette plass i Skriftens Kanon, og fikk den plass som den etter Guds vilje skulle ha.   

 

Når begynnelsen av Bibelen og dens avslutning så nøyaktig stemmer overens, hva sier dette om Skriftens kanon? Det betyr ifølge min overbevisning, at de 66 bøkene i Bibelen  er en fullstendig åpenbaring fra Gud. Om vi forstår det eller ikke, er en annen sak. Men det er den fullkomne endelige åpenbaring av Guds hode og hjerte.

 

                                  Bibelens sentrum.

Når vi åpner Bibelen på midten, i Bibelens hjerte, kommer vi til to helt spesielle, små bøker. Den ene er Ecclesiastes, på hebraisk «Predikeren», og Høysangen (Salamos Høysang). I årevis ble det argumentert over disse bøker, særlig over Prekeren, fordi den syntes ikke å stemme overens med resten av Guds Ord. For dem som forstod seg litt på filosofi syntes det å være eksistensialismus. Jean Paul Starte: «Et, drikk og vær glad, for i morgen dør vi.» «Forfengelighet, forfengelighet, alt er forfengelighet.» Eller med andre ord: «Tomhet, tomhet, alt er tomhet.» «Dumhet, Dumhet, - alt er dumhet.»

 

Men der, midt i dette står et lite ord: «Han har lagt evigheten inn i deres hjerter, men slik at mennesket ikke kan forstå det verk Gud gjør, fra begynnelse til enden.» (Pred. 3, 11) Med andre ord, I ethvert menneske fins det et evig vakuum, et vakuum som du kan fylle med ting fra tid og rom, men som aldri vil tilfredsstille deg.

 

Så har vi Salomos Høysang, og liberale teologer sier at det er en uanstendig sang, som ikke hører hjemme i Guds Ord. I vår jødiske tradisjon er det en allegori, som ble gitt Salomo i en visjon fra Gud om Guds kjærlighet til Israel. Nå er det «hensikt og mening, hensikt og mening, alt er hensikt og mening.» Nå er det «Verdi, alt er verdi.» Det er hjertet i vår Bibel.

 

                                 Det levende Ord.

Vil du nå komme og fortelle meg at det er deler i denne Boken (Bibelen) som vi skulle kvitte oss med? Mange mennesker har sagt til meg at hele det Gamle Testamentet er foreldet, og at man ikke bør lese det. Vi kan lese noe av Esaias og Salmene, men resten er foreldet og utdatert. Det tilhører historien. Vi er ferdig med det: Men det er nå merkelig at Herren skulle ha gitt oss 39 bøker som er foreldet. Nei! Det er min overbevisning at Guds Ord er Guds Ord. Det er kanon til den Hellige Skrift, et ord fra det hebraiske som betyr «å herske, å måle ut noe.» Gud ga oss Kanonen til alle Skrifter – så vi ikke er overlatt til oss selv og våre egne subjektive vurderinger, følelser og bedømmelser. Om vi forstår det eller ikke, med det er Guds sinn og hjerte åpenbart. Og Jesus, ære være Hans navn, er personifiseringen av dette Ordet. Intet under at Han ble kalt Ordet, Ordet som ble kjød og tok bolig iblant oss, i hvem  vi så Guds herlighet.

 

Menigheten er ikke noe som er skilt fra vår Herre Jesus, men den er i Ham. Den er Hans legeme – det er Hode og Legeme. Når du skiller et hode fra kroppen, da har du et dødt hode og et dødt legeme. Det er kjernen av dette overraskende bilde, at Jesus er Hode og vi er legeme. Vi tilhører en levende helhet. Vi fungerer sammen i livet. Det er forunderlig; det er Ham. Herren Jesus er uttrykt i alle 66 bøkene i Bibelen, Guds eget hjerte åpenbart. Han er Guds vesen, som blir åpenbart gjennom Ordet, som du og jeg kan forstå.

 

Og la meg fortelle dere en hemmelighet. Israel er kan hende for en tid adskilt fra Herren, det er borte fra Ham, men hele meningen med Israel er at i Guds øyne er det i Messias. Og til sist blir det ført tilbake dit hvor det hører hjemme. Og dersom Herren må bruke nasjonene til å drive dem hit, vil Han bruke nasjonene til å drive dem hit. Dersom Han må slå vekk hver eneste stokk, Israel lener seg til, vil Han slå den vekk. Dersom Han må legge det øde, slik at folket i sin svakhet og nød har ingen å vende seg til om hjelp, så vil det finne sin Messias og falle i Guds hender.