Bibelens
begynnelse og slutt Av Lance Lambert. Hentet
fra Israels Røst. I
Bibelen har vi en begynnelse og en ende. Jeg husker godt den dagen da jeg
oppdaget dette. Det skjedde gjennom dr. Graham Scoggie,
at jeg for første gang fikk en forståelse av dette, og deretter gjennom den
forbausende Broder Bakht Singh fra India. Og jeg undret
meg: «Kan dette være sant?» Jeg gikk tilbake til Bibelen og begynte å se på
dette, og jo lengre jeg så på dette, desto ivrigere
ble jeg. Hvordan kunne det være mulig at de tre første kapitler i 1. Mosebok og de tre siste av Johannes Åpenbaring så fullstendig
stemmer overens? Der tales det om et livsens tre – og et livsens tre; en
livsens elv – og en livsens elv; to mennesker i hagen, og til slutt en stor
mengde, som ingen kunne telle. I begynnelsen besøkte Gud dem en gang om dagen
i aftenkulden, og ved avslutningen vil Han for alltid bo hos dem. Denne
overenstemmelse er enestående. I
begge de første kapitler og i begge de siste kapitler av Bibelen har vi
begynnelse og avslutningen av saken uten synd og uten syndefallet. I 1. Mos.
3 og i Åpenbaringen 20 har vi at synden kommer inn og at Satan blir kastet ut
– i den bunnløse avgrunn, i all evighet. Det er begynnelsen og slutten. Det
er underbart, særlig fordi det i 400 år ble betvilt om Åpenbaringsboken
overhode skulle høre med til den bibelske Skrifts kanon? Det fantes mange
forskjellige slags tvil om dette. Skulle den høre med til kanon eller ikke?
Det var mange som syntes den var for fantasifull. Men til slutt fikk den den
rette plass i Skriftens Kanon, og fikk den plass som den etter Guds vilje
skulle ha. Når
begynnelsen av Bibelen og dens avslutning så nøyaktig stemmer overens, hva
sier dette om Skriftens kanon? Det betyr ifølge min overbevisning, at de 66
bøkene i Bibelen er
en fullstendig åpenbaring fra Gud. Om vi forstår det eller ikke, er en annen
sak. Men det er den fullkomne endelige åpenbaring av Guds hode og hjerte. Bibelens sentrum. Når vi
åpner Bibelen på midten, i Bibelens hjerte, kommer vi til to helt spesielle,
små bøker. Den ene er Ecclesiastes, på hebraisk «Predikeren», og Høysangen (Salamos Høysang). I årevis ble det argumentert over disse
bøker, særlig over Prekeren, fordi den syntes ikke å stemme overens med resten av Guds Ord. For
dem som forstod seg litt på filosofi syntes det å være eksistensialismus.
Jean Paul Starte: «Et, drikk og vær glad, for i morgen dør vi.»
«Forfengelighet, forfengelighet, alt er forfengelighet.» Eller med andre ord:
«Tomhet, tomhet, alt er tomhet.» «Dumhet, Dumhet, - alt er dumhet.» Men
der, midt i dette står et lite ord: «Han har lagt evigheten inn i deres
hjerter, men slik at mennesket ikke kan forstå det verk Gud gjør, fra
begynnelse til enden.» (Pred. 3, 11) Med andre ord,
I ethvert menneske fins det et evig vakuum, et vakuum som du kan fylle med
ting fra tid og rom, men som aldri vil tilfredsstille deg. Så har
vi Salomos Høysang, og liberale teologer sier at det er en uanstendig sang,
som ikke hører hjemme i Guds Ord. I vår jødiske tradisjon er det en allegori,
som ble gitt Salomo i en visjon fra Gud om Guds kjærlighet til Israel. Nå er
det «hensikt og mening, hensikt og mening, alt er hensikt og mening.» Nå er
det «Verdi, alt er verdi.» Det er hjertet i vår Bibel. Det levende Ord. Vil du
nå komme og fortelle meg at det er deler i denne Boken (Bibelen) som vi
skulle kvitte oss med? Mange mennesker har sagt til meg at hele det Gamle
Testamentet er foreldet, og at man ikke bør lese det. Vi kan lese noe av
Esaias og Salmene, men resten er foreldet og utdatert. Det tilhører
historien. Vi er ferdig med det: Men det er nå merkelig at Herren skulle ha
gitt oss 39 bøker som er foreldet. Nei! Det er min overbevisning at Guds Ord er
Guds Ord. Det er kanon til den Hellige Skrift, et ord fra det hebraiske som
betyr «å herske, å måle ut noe.» Gud ga oss Kanonen til alle Skrifter – så vi
ikke er overlatt til oss selv og våre egne subjektive vurderinger, følelser
og bedømmelser. Om vi forstår det eller ikke, med det er Guds sinn og hjerte
åpenbart. Og Jesus, ære være Hans navn, er personifiseringen av dette Ordet.
Intet under at Han ble kalt Ordet, Ordet som ble kjød og tok bolig iblant oss,
i hvem vi så
Guds herlighet. Menigheten
er ikke noe som er skilt fra vår Herre Jesus, men den er i Ham. Den er Hans
legeme – det er Hode og Legeme. Når du skiller et hode fra kroppen, da har du
et dødt hode og et dødt legeme. Det er kjernen av dette overraskende bilde,
at Jesus er Hode og vi er legeme. Vi tilhører en levende helhet. Vi fungerer
sammen i livet. Det er forunderlig; det er Ham. Herren Jesus er uttrykt i alle
66 bøkene i Bibelen, Guds eget hjerte åpenbart. Han er Guds vesen, som blir
åpenbart gjennom Ordet, som du og jeg kan forstå. Og la
meg fortelle dere en hemmelighet. Israel er kan hende for en tid adskilt fra Herren, det er borte fra
Ham, men hele meningen med Israel er at i Guds øyne er det i Messias. Og til
sist blir det ført tilbake dit hvor det hører hjemme. Og dersom Herren må
bruke nasjonene til å drive dem hit, vil Han bruke nasjonene til å drive dem
hit. Dersom Han må slå vekk hver eneste stokk, Israel lener seg til, vil Han
slå den vekk. Dersom Han må legge det øde, slik at folket i sin svakhet og
nød har ingen å vende seg til om hjelp, så vil det finne sin Messias og falle
i Guds hender. |
|