Elling Eielsen var den første

Av professor M. O. Norlid.

Fra Den kristelige Lægmand, 1939.

Del 1.

 

I år er det 100 år (nå 176) siden Elling Eielsen kom til Amerika og grunnla her Den Norsk Lutherske Kirke. Den tredje september 1839 ankom han New York, og den 4. september skrev han hjem, at han hadde vært 50 dager underveis, at New York var en stor og fin by, at han hadde møtt norsk-talende folk der, at han snart ville fortsette sin reise mot Rochester, N. Y., osv. Den gang – i 1839 – var den norske befolkning på dette sted ganske liten. Der var jo sluppefolket fra 1825, som først hadde bosatt seg i Rochester og Kendall, N. Y., men som allerede i 1834 hadde begynt å flytte vestover like til Chicago og Fox River, Ill. Der ble en nokså lang pause i emigrasjonen fra Norge etter 1825. I 1836 startet den opp igjen, i det to brigger med 200 passasjerer satte kuren for Amerika. I 1837 igjen to skip med 177 om bord, i 1838 kom der 60 nykomlinger. I 1839, 324. Det var altså i 1839 opp mot 1000 nordmenn i Amerika. Så var han da en av første kull som mor Norge gav Amerika.

 

1.                  Han var den første til å forkynne Guds Ord blant sine landsmenn i Amerika. Til den gjerning var han særlig vel skikket. For det første var han av en alvorlig natur, og oppvakt og omvendt til Gud. For det andre hadde han i syv virksomme år reist gjennom Norge på kryss og tvers som botspredikant. For det tredje hadde han stor lyst til å bringe det glade budskap til sine venner her. For han forstod at Guds Ord var dyrt for mange, og at andre i dans og drikk og sus og dus og annen verdslighet ødslet bort sin arv. Han eide ikke menneskefrykt, derfor hadde han en frimodighet som få. Ennå kan de som fikk høre ham preke, minnes hans røst som rullet som en torden utover forsamlingen, formante tilhørerne å fly synden og omvende seg til den levende Gud.

 

2.                  Han var den første til å holde norsk gudstjeneste i Chicago. Uten tvil holdt han også prekener i New York, Rochester og Kendall før han forlot staten New York og satte vestover. Han ankom Chicago og møtte sine landsmenn. Chicago i 1839 var bare en liten by på mellom 3 til 4000. Han fikk leie et hus som tilhørte en engelsk dame, og der holdt han den 20. (?) september gudstjeneste for sine landsmenn.

 

3.                  Han var sluppefolkets (sluppen «Restaurasjonen») første norske lutherske prest. Somme påstår at sluppefolket var kvekere, men det er da ikke korrekt. Av de 53 som kom over i 1825 var der ved ankomsten, ifølge Cadbury, som selv var kveker, bare en som var kveker. Selvfølgelig ville nok kvekerne prøve på å vinne dem over til seg, men det gikk ikke så liketil. Der var også andre sekter som drev med proselytarbeide (forsøke å dra nyomvendte personer til sin lære eller patrti), og de ble da delt opp blant mange sekter, som nordmennene ellers blir det den dag i dag. Likevel, det burde merkes at Eielsen i stor mon reddet sluppefolket for lutherdommen. Omkring 15 % av disse folk hører ennå til vår lutherske kirke og tar ivrig del der. Denne prosent er ikke å ringakte. De norske lutherske samfunn til sammen utgjør ikke stort mer enn 15 % av hele den norske befolkning i Amerika. I det hele tatt har det norske folk i Amerika i sluppefolket en miniatyr-utgave av seg selv og det med hensyn til religion, amerikanisering, lovlydighet, velstand og mange andre ting. 

                                                                                                     Forsts. n. nr.