Elling Eielsen var den første Av
professor M. O. Norlid. Fra
Den kristelige Lægmand, 1939. Del 1. I år
er det 100 år (nå 176) siden Elling Eielsen kom til
Amerika og grunnla her Den Norsk Lutherske Kirke. Den tredje september 1839
ankom han New York, og den 4. september skrev han hjem, at han hadde vært 50
dager underveis, at New York var en stor og fin by, at han hadde møtt
norsk-talende folk der, at han snart ville fortsette sin reise mot Rochester,
N. Y., osv. Den gang – i 1839 – var den norske befolkning på dette sted
ganske liten. Der var jo sluppefolket fra 1825, som
først hadde bosatt seg i Rochester og Kendall, N.
Y., men som allerede i 1834 hadde begynt å flytte vestover like til Chicago
og Fox River, Ill. Der ble en nokså lang pause i emigrasjonen fra Norge etter
1825. I 1836 startet den opp igjen, i det to brigger med 200 passasjerer
satte kuren for Amerika. I 1837 igjen to skip med 177 om bord, i 1838 kom der
60 nykomlinger. I 1839, 324. Det var altså i 1839 opp mot 1000 nordmenn i
Amerika. Så var han da en av første kull som mor Norge gav Amerika. 1.
Han var den første
til å forkynne Guds Ord blant sine landsmenn i Amerika. Til den gjerning var
han særlig vel skikket. For det første var han av en alvorlig natur, og
oppvakt og omvendt til Gud. For det andre hadde han i syv virksomme år reist
gjennom Norge på kryss og tvers som botspredikant. For det tredje hadde han
stor lyst til å bringe det glade budskap til sine venner her. For han forstod
at Guds Ord var dyrt for mange, og at andre i dans og drikk og sus og dus og
annen verdslighet ødslet bort sin arv. Han eide ikke menneskefrykt, derfor
hadde han en frimodighet som få. Ennå kan de som fikk høre ham preke, minnes
hans røst som rullet som en torden utover forsamlingen, formante tilhørerne å
fly synden og omvende seg til den levende Gud. 2.
Han var den første
til å holde norsk gudstjeneste i Chicago. Uten tvil holdt han også prekener i
New York, Rochester og Kendall før han forlot
staten New York og satte vestover. Han ankom Chicago og møtte sine landsmenn.
Chicago i 1839 var bare en liten by på mellom 3 til 4000. Han fikk leie et
hus som tilhørte en engelsk dame, og der holdt han den 20. (?) september
gudstjeneste for sine landsmenn. 3.
Han var sluppefolkets (sluppen «Restaurasjonen») første norske
lutherske prest. Somme påstår at sluppefolket var
kvekere, men det er da ikke korrekt. Av de 53 som kom over i 1825 var der ved
ankomsten, ifølge Cadbury, som selv var kveker, bare en som var kveker.
Selvfølgelig ville nok kvekerne prøve på å vinne dem over til seg, men det
gikk ikke så liketil. Der var også andre sekter som drev med proselytarbeide (forsøke å dra nyomvendte personer til
sin lære eller patrti), og de ble da delt opp blant
mange sekter, som nordmennene ellers blir det den dag i dag. Likevel, det
burde merkes at Eielsen i stor mon reddet sluppefolket for lutherdommen. Omkring 15 % av disse folk
hører ennå til vår lutherske kirke og tar ivrig del der. Denne prosent er
ikke å ringakte. De norske lutherske samfunn til sammen utgjør ikke stort mer
enn 15 % av hele den norske befolkning i Amerika. I det hele tatt har det
norske folk i Amerika i sluppefolket en
miniatyr-utgave av seg selv og det med hensyn til religion, amerikanisering,
lovlydighet, velstand og mange andre ting.
Forsts. n. nr. |
|