Hva skal vi gjøre for å arve evig liv? Evangeliet på 13. søndag etter trefoldighet. Luk. 10, 23 – 37. Og han vendte seg særlig til sine disipler og sa:
Salige er de øyne som nå ser det I ser; for jeg sier eder: Mange profeter og
konger ville se det I ser, og har ikke fått se det, og høre det I hører, og
har ikke fått høre det. Og se, en lovkyndig sto opp og fristet ham og sa:
Mester, hva skal jeg gjøre for at jeg kan arve evig liv? Men han sa til ham:
Hva er skrevet i loven? Hvorledes leser du? Men han svarte og sa: Du skal
elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din
styrke og av hele ditt sinn; og din neste som deg selv. Da sa han til ham: Du
svarte rett, gjør det, så skal du leve. Men han ville gjøre seg selv
rettferdig og sa til Jesus: Hvem er da min neste? Men Jesus svarte og sa: Et
menneske gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt blant røvere, som
både tok klærne av ham og slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød. Men
det hendte at en prest dro samme vei ned, og han så ham og gikk forbi. Likeså
en levitt som kom til stedet; han så ham, men gikk forbi. Men en samaritan
som var på reise, kom til ham; og da han så ham, ynktes han inderlig, og han
gikk bort til ham, forbandt hans sår og helte olje og vin i dem, og løftet
ham opp på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleide ham. Og den
neste morgen da han reiste bort, tok han to penninger frem og ga verten og sa
til ham: Plei ham! Og dersom du bruker noe mer, vil jeg betale deg det når
jeg kommer igjen. Hvem av disse tre tykkes deg å være hans neste som var falt
blant røvere? Men han sa: Den som gjorde barmhjertighet imot ham. Da sa Jesus
til ham: Gå du bort og gjør likeså! Jesu disipler
fikk se noe som menneskene aldri før hadde fått sett, en levende Frelser i
deres følge eller rettere: En levende Frelser som de var i følge med! Dette
var noe så stort og enestående at Jesus priste dem salige som så dette.
Hvordan er det så med deg og meg som lever i dag, ser vi Frelseren i Ordet,
vandrer vi sammen med en levende Frelser, som vel er usynlig for det
legemlige øyet men er klart synlig av troens øye! Mester, hva skal jeg gjøre for at jeg kan arve
evig liv? Dette var den skriftlærde spørsmål til Jesus. Jesus svarte med et
motspørsmål: Hva er skrevet i loven? Hvorledes leser du? Jesus viste
ham til Skriften, for i Ordet bor Han og i Ordet skal vi finne Ham vår dyrebare
Frelser. Men Han må også bo ved troen i våre hjerter, Ef. 3, 17, om vi skal
ha den rette nytte og gavn av Hans forsoning og dyrebare frelse. Det er ikke
nok at vi vet hva som er skrevet i Loven og Guds Ord, men vi må også lese
dette rett! Derfor spurte Jesus ham: Hvorledes leser du? Dette er et
viktig spørsmål for oss alle! For det var jo rart at en skriftlærd som kjente
hele Skriften ikke hadde funnet Frelseren i den? Og hadde han funnet Ham så
hadde han ikke kommet til Jesus for å friste Ham men for å bli frelst av Ham!
Jesus avkler så
denne skriftlærde hans hyklerdrakt ved å fremsette denne fortelling om denne
ulykkelige mann som dro fra Jerusalem ned til Jeriko og falt blant røvere og
ble ille medfaret. Presten og levitten så ham men gikk forbi men samaritanen
stanset opp og forbarmet seg over ham. Det var nok surt for den skriftlærde
og høre at den utstøtte samaritan som var å regne som en hedning, viste
større omsorg og kjærlighet for sine medmennesker enn presten og levitten,
som jo hadde fått i oppdrag av Gud å ha et særskilt ansvar og omsorg for
andre mennesker. Her viser Jesus
at det kreves noe mer enn bare å lese Skriften, ha høye titler og embeter for
å bli salig. Får ikke Skriften ved Den Hellige Ånd omvende oss så vi blir
ganske andre mennesker av sinn hu og alle krefter, så nytter det ikke, er og
blir usalige og vredens barn! Vi må lese Bibelen på en slik måte at den
forandrer hjertet! Våre uomvendte hjerter må få ånd
og liv, bli levendegjort med Jesus! Få det samme sinn som Han! Eie den samme
kjærlighet for vår neste som Han, selv om det ikke blir i det samme fullkomne
mål så likevel av samme sinn og art! Det er troens vesen å omvende hjertet og
fornye vårt sinns ånd. Hva skal vi
gjøre for å arve evig liv? Frelsesverket er ferdig, trosgrunnlaget er ferdig,
den smale vei er ferdig, oppgavene er ferdig,
frelsens mål er ferdig! Så står det igjen for deg og meg å legge vår sjel og
hjerte i Frelserens hender ved den nåde og kraft Gud gir og i en levende tro,
avlet ved Den Hellige Ånd, tilegne oss frelsesverket! Trosgrunnlaget må bli
vår personlige eiendom, den smale vei må vandres i troen i Jesu fotspor.
Oppgavene som Gud har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem må i sannhet
vandres i Jesu kjærlighet. Da drar vi omsorg for hele Guds skaperverk.
Frelsens mål, vår sjels salighet, er ferdig fra Guds hånd og vi må alltid ha
dette for øye. Da er ikke vår vandring en tilbakegang eller stillstand,
krokveier og snareveier, men den vei Han fører den
går jeg glad, Han, ikke jeg skal råde!
Ha vi fått sett
Jesus rett, så er vi salig. Denne salighet og kjærlighet gjør seg utslag i at
de betrodde midler vi har fått av Gud, regner vi ikke for våre men som Guds
og vi skal bruke dem for vår neste i kjærlighet og omsorg. Det kan være
smertefullt å helle olje og vin i syndesår, men det
må til om vår neste skal bli frelst! Det koster å ha en syndesyk sjel på
trens lasarett, men det må til, ikke noe bør få stanse oss i dette å hjelpe
der det er håp om å redde en sjel. Har vi nok av oppgaver? Ja, begynn med deg
selv og Gud vil legge nye oppgaver til når Han i sannhet har fått utrustet
deg til tjenesten. Du kan ikke vinne hele verden men du kan være tro der Gud
har deg satt, ikke minst i ditt hjem og nære familie. Husk at i dag har vi få
predikanter som er skikket til å lede en sjel inn på salighetens vei, derfor
skal vi dess mer ta fatt på denne viktig oppgave å
lære våre barn og barnebarn ut fra Bibelen, katekismen og Sannhet til
Gudfryktighet og andre kristelige bøker som Johan Arndt,
Luther, Linderot og liknende predikanter som Gud brukte til sjelers frelse,
oppbyggelse og helliggjørelse! Vær ved godt
mot, Gud skal drive verket, du og jeg skal dele ut det åndelige brød i
enfoldighet, så vil Han formere det og styrke det svake og de som ingen
krefter har vil Han gi stor styrke, Gud til ære og pris!
Trygve Einar Gjerde |
|