Hva skal vi gjøre for å arve evig liv?

Evangeliet på 13. søndag etter trefoldighet.

Luk. 10, 23 – 37.

 

            Og han vendte seg særlig til sine disipler og sa: Salige er de øyne som nå ser det I ser; for jeg sier eder: Mange profeter og konger ville se det I ser, og har ikke fått se det, og høre det I hører, og har ikke fått høre det. Og se, en lovkyndig sto opp og fristet ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for at jeg kan arve evig liv? Men han sa til ham: Hva er skrevet i loven? Hvorledes leser du? Men han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din styrke og av hele ditt sinn; og din neste som deg selv. Da sa han til ham: Du svarte rett, gjør det, så skal du leve. Men han ville gjøre seg selv rettferdig og sa til Jesus: Hvem er da min neste? Men Jesus svarte og sa: Et menneske gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt blant røvere, som både tok klærne av ham og slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød. Men det hendte at en prest dro samme vei ned, og han så ham og gikk forbi. Likeså en levitt som kom til stedet; han så ham, men gikk forbi. Men en samaritan som var på reise, kom til ham; og da han så ham, ynktes han inderlig, og han gikk bort til ham, forbandt hans sår og helte olje og vin i dem, og løftet ham opp på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleide ham. Og den neste morgen da han reiste bort, tok han to penninger frem og ga verten og sa til ham: Plei ham! Og dersom du bruker noe mer, vil jeg betale deg det når jeg kommer igjen. Hvem av disse tre tykkes deg å være hans neste som var falt blant røvere? Men han sa: Den som gjorde barmhjertighet imot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!

 

Jesu disipler fikk se noe som menneskene aldri før hadde fått sett, en levende Frelser i deres følge eller rettere: En levende Frelser som de var i følge med! Dette var noe så stort og enestående at Jesus priste dem salige som så dette. Hvordan er det så med deg og meg som lever i dag, ser vi Frelseren i Ordet, vandrer vi sammen med en levende Frelser, som vel er usynlig for det legemlige øyet men er klart synlig av troens øye!

 

 Mester, hva skal jeg gjøre for at jeg kan arve evig liv? Dette var den skriftlærde spørsmål til Jesus. Jesus svarte med et motspørsmål: Hva er skrevet i loven? Hvorledes leser du? Jesus viste ham til Skriften, for i Ordet bor Han og i Ordet skal vi finne Ham vår dyrebare Frelser. Men Han må også bo ved troen i våre hjerter, Ef. 3, 17, om vi skal ha den rette nytte og gavn av Hans forsoning og dyrebare frelse. Det er ikke nok at vi vet hva som er skrevet i Loven og Guds Ord, men vi må også lese dette rett! Derfor spurte Jesus ham: Hvorledes leser du? Dette er et viktig spørsmål for oss alle! For det var jo rart at en skriftlærd som kjente hele Skriften ikke hadde funnet Frelseren i den? Og hadde han funnet Ham så hadde han ikke kommet til Jesus for å friste Ham men for å bli frelst av Ham!

 

Jesus avkler så denne skriftlærde hans hyklerdrakt ved å fremsette denne fortelling om denne ulykkelige mann som dro fra Jerusalem ned til Jeriko og falt blant røvere og ble ille medfaret. Presten og levitten så ham men gikk forbi men samaritanen stanset opp og forbarmet seg over ham. Det var nok surt for den skriftlærde og høre at den utstøtte samaritan som var å regne som en hedning, viste større omsorg og kjærlighet for sine medmennesker enn presten og levitten, som jo hadde fått i oppdrag av Gud å ha et særskilt ansvar og omsorg for andre mennesker.

 

Her viser Jesus at det kreves noe mer enn bare å lese Skriften, ha høye titler og embeter for å bli salig. Får ikke Skriften ved Den Hellige Ånd omvende oss så vi blir ganske andre mennesker av sinn hu og alle krefter, så nytter det ikke, er og blir usalige og vredens barn! Vi må lese Bibelen på en slik måte at den forandrer hjertet! Våre uomvendte hjerter må få ånd og liv, bli levendegjort med Jesus! Få det samme sinn som Han! Eie den samme kjærlighet for vår neste som Han, selv om det ikke blir i det samme fullkomne mål så likevel av samme sinn og art! Det er troens vesen å omvende hjertet og fornye vårt sinns ånd.

 

Hva skal vi gjøre for å arve evig liv? Frelsesverket er ferdig, trosgrunnlaget er ferdig, den smale vei er ferdig, oppgavene er ferdig, frelsens mål er ferdig! Så står det igjen for deg og meg å legge vår sjel og hjerte i Frelserens hender ved den nåde og kraft Gud gir og i en levende tro, avlet ved Den Hellige Ånd, tilegne oss frelsesverket! Trosgrunnlaget må bli vår personlige eiendom, den smale vei må vandres i troen i Jesu fotspor. Oppgavene som Gud har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem må i sannhet vandres i Jesu kjærlighet. Da drar vi omsorg for hele Guds skaperverk. Frelsens mål, vår sjels salighet, er ferdig fra Guds hånd og vi må alltid ha dette for øye. Da er ikke vår vandring en tilbakegang eller stillstand, krokveier og snareveier, men den vei Han fører den går jeg glad, Han, ikke jeg skal råde! 

 

Ha vi fått sett Jesus rett, så er vi salig. Denne salighet og kjærlighet gjør seg utslag i at de betrodde midler vi har fått av Gud, regner vi ikke for våre men som Guds og vi skal bruke dem for vår neste i kjærlighet og omsorg. Det kan være smertefullt å helle olje og vin i syndesår, men det må til om vår neste skal bli frelst! Det koster å ha en syndesyk sjel på trens lasarett, men det må til, ikke noe bør få stanse oss i dette å hjelpe der det er håp om å redde en sjel. Har vi nok av oppgaver? Ja, begynn med deg selv og Gud vil legge nye oppgaver til når Han i sannhet har fått utrustet deg til tjenesten. Du kan ikke vinne hele verden men du kan være tro der Gud har deg satt, ikke minst i ditt hjem og nære familie. Husk at i dag har vi få predikanter som er skikket til å lede en sjel inn på salighetens vei, derfor skal vi dess mer ta fatt på denne viktig oppgave å lære våre barn og barnebarn ut fra Bibelen, katekismen og Sannhet til Gudfryktighet og andre kristelige bøker som Johan Arndt, Luther, Linderot og liknende predikanter som Gud brukte til sjelers frelse, oppbyggelse og helliggjørelse!

 

Vær ved godt mot, Gud skal drive verket, du og jeg skal dele ut det åndelige brød i enfoldighet, så vil Han formere det og styrke det svake og de som ingen krefter har vil Han gi stor styrke, Gud til ære og pris!

                                                                                                    Trygve Einar Gjerde