Ære være GUD i det høyeste!

Juleevangeliet

Luk. 2, 1 - 14.

Og det skjedde i de dager at det utgikk en befaling fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives (i manntall). Denne innskrivning var den første som fant sted, da Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Men også Josef gikk opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som kalles Betlehem, fordi han var av Davids hus og slekt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede hustru, som var fruktsommelig. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden at hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe; for det var ikke rom for dem i herberget.

Og det var hyrder i den samme egn, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, Herrens engel sto over dem, og Herrens klarhet lyste om dem, og de fryktet meget. Og engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket: Eder er i dag en Frelser født som er Kristus, Herren i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskares mangfoldighet, som lovet Gud og sa! Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, (og) i mennesker hans velbehag!

Juleevangeliet gir Gud all ære og fratar mennesket all ære for frelsen. Da menneske falt i synd så søkte det ikke frelse men fortapelse, det skjulte seg for Gud, 1 Mos. 3, 8. Men Gud hadde ikke gitt opp sin dyrebare skapning som Han hadde skapt i sitt bilde og Han ropte på Adam: Hvor er du?

Kjære sjel! Hører du Guds rop til deg og meg: Hvor er du? Er du på fortapelsens vei eller på frelsens vei? Hva hjelper Guds nådegave til deg og meg om vi forakter den og gjemmer oss for den? Hvor er du?

Det var ikke noe annet håp for Adam og Eva enn at Gud kalte dem opp og overbeviste dem om deres nakenhets skam. 1 Mos. 3, 9 – 11. Herren gjorde skinnkjoler til dem, v. 21, og viste dermed at Han ville skjule deres skam. For å gjøre dette så måtte Han slakte et dyr, der blodet skulle minne om forsoningen i Jesu blod og dyrets død om Jesu død. Gud skjenket mennesket frelse gjennom Jesus 3970 år før Jesu komme til jord!

Hadde mennesket noe ære av dette? Nei, vi har bare skam, som skrevet står: Gud tilhører all ære, men oss vårt ansikts blussel! Ja, men, sier noen, har ikke Maria, Jesu mor noen ære i dette? Hva sa englene til hyrden på marken: Ære være Gud i det høyeste! Denne hilsen brakte så hyrdene med seg til Maria og hun bevarte alle ord fra hyrdene i sitt hjerte. Luk. 2, 19. Hun ble allerede der og da minnet om at all ære hørte Gud til. Hun hadde like stort behov av syndens forlatelse som deg og meg, selv om hun var Jesu mor.

Dette er et høyt Evangelium og mange har gått vill i dette og tilført Maria den ære Gud alene skulle ha. Men Maria var seg dette vel bevisst og hun viste sin ydmykhet, hengivenhet og kjærlighet mot Frelseren som få andre. Dette er en stor lærdom for deg og meg. Vi er som barn lært opp til å ære vår foreldre, og det med rette, for de er satt i Guds sted til å verne og vokte oss. Men med Maria ble det motsatt, hun måtte gi sin Sønn – Guds Sønn – all ære. Det samme med Jesu pleiefar Josef som var en gudfryktig mann, Mat. 1, 19 -, han gav Gud all ære og levde resten av sitt liv i trygg forvissning om at hans pleiesønn Jesus var hans Frelser. Men vi ser også at Jesus etter sin menneskelige natur og som barn æret sin mor og pleiefar og var dem lydig, Luk. 2, 51.

Hvordan kan vi så ære Gud rett for Hans usigelige nåde mot oss? Kjære sjel la ditt hjerte i denne Jul være den «stall» der Jesus fødes inn i! Han gjorde seg ringe for frelse å bringe, den fattige og nådehungrige sjel som gir Gud alene æren og i ydmyk tilbedelse faller ned for Jesu føtter og sier: «O, Jesus, du barnlill, Deg lenges jeg så til! Kom, trøst meg allesinne, Tred inn, om her er smått, La meg deg se og finne, O da har jeg det godt! Drag meg etter deg!»

Ønsker en velsignet God Jul til Haugianerens lesere og hjertelig takk for at du har hatt overbærenhet med alle mine skrøpeligheter i året som nå rinner hen!

Trygve Einar Gjerde.