Djevelen som frister, Jesus som Frelser
Mat. 4, 1 – 11. Da ble
Jesus ført av Ånden ut i ørkenen for å bli fristet av djevelen. Og da han hadde
fastet i førti dager og førti netter, ble han til sist hungrig. Og fristeren
kom til ham og sa: Er du Guds sønn, da si at disse stener skal bli til brød!
Men han svarte og sa: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men
av hvert ord som går ut av Guds munn. Da tok djevelen ham med seg til den
hellige stad, og satte ham på tempeltinden og sa til ham: Er du Guds sønn, da
kast deg selv ned! For det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om
deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot på en
sten. Da sa Jesus til ham: Det er atter skrevet: Du skal ikke friste Herren
din Gud. Atter tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt berg og viste
ham alle verdens riker og deres herlighet og sa til ham: Alt dette vil jeg gi
deg dersom du vil falle ned og tilbe meg. Da sa Jesus til ham: Vik bort,
Satan! For det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du
tjene. Da forlot djevelen ham, og se, engler kom til
ham og tjente ham. Israels vandring i ørkenen i 40 år er et
forbilde på Jesu vandring i ørkenen i 40 dager. Det var mer maktpåliggende
for djevelen å føre Jesus til fall enn Moses. Hadde han klart det så hadde
det vært ute med Moses og oss alle! Men Jesus førte saken til seier, et
forbilde for oss alle og en trøst for oss alle. Han
måtte prøves i alle ting i likhet (med oss, dog) uten synd. Heb. 4, 15. Likesom
Guds Ånd førte Israels barn gjennom ørkenen så førte også Ånden Jesus ut i
ørkenen. Hvorfor ørkenen? I ørkenen er ensomheten, der kan du ikke skylde på
andre, der kan du ikke spise og drikke når du vil, der må du kjempe med ville
dyr både innvortes og utvortes, der er du prisgitt sandstormens kvelende
raseri, solens nådeløse hete, nattens kulde, giftige slangers dødelige bit,
skorpionens dødelige stikk, prærieulven forfølger deg om natten og løven
brøler om dagen! Slik har en ørkenvandrer det både fysisk og psykisk. Vi er på en måte alle ørkenvandrere, selv
om vi er i en menighet eller i ett hjem med våre kjære rundt oss så må vi
likevel alene svare for Gud. Han krever sine barn til regnskap! Djevelen
prøver her å kreve Jesus til regnskap, men Han svarer ham frimodig med Guds
Ord. Dette er ikke alltid så lett for deg og meg for vi vet at vi har sviktet
så mang en gang i henhold til Guds Ord og det vet djevelen også! Derfor, og
nettopp derfor, kjære anfektede venn, sette djevelen sitt støt inn akkurat
der! Han vet hvor du og jeg er svakest, han vet hvor Jerusalems murer ligger
nede! Vokt deg derfor! Hvor ondt var det ikke for Moses da han i
kjødelig iver slo to ganger på klippen ved Meriba, og sa «vi» i stedet for at
han skulle ha helliget Herren ved å si: «Mon Herren kan la vann strømme frem
for dere av denne klippe?» 2 Mos. 17 og 4 Mos. 20. Dette førte til at han
fikk ikke lov å føre Israels barn inn i det forjettede land. Legg merke til
at dette skjedde rett etter at de kom inn i Sin-ørkenen og det var i den
første måned av ørkenvandringen. I 40 år måtte Moses kjenne denne ydmykende
anfektelse som djevelen påførte ham. Har du og jeg båret på slike ydmykelser i
40 år? Ja, kjære barn, far og mor, vi må alle bære våre syndearr med oss til
vår ydmykelse. Vi kan og må kaste vår sorg på Herren Jesus slik som Moses og
tale fortrolig med Ham på Tabor, slik som Moses og Elias. De store troshelter
hadde alle sine kors å bære, innbill deg ikke at du skal slippe selv om de
falske profeter sier det. Nei, det behaget Frelseren selv å gå inn under
byrden både i ørkenen, Getsemane og Golgata. Han er vårt eneste håp, håp midt
i fristelsen og nederlagets lidelse. Han reiste Moses opp igjen og tok ham
med seg opp på Nebo-fjellet så han fikk skue landet han var lovet, fra Pisgas
topp! Var det nok for Moses så er det nok for deg og meg og Herren kan
begrave våre legemer når vi er i den trygge forvissning om at Han som har begynt
den gode gjerning i våre liv, skal fullfør den inntil Jesu Kristi dag. Fil.
1, 6. Om ikke alt vi steller med blir til brød,
eller vi vinner herlighet og ære ved store opplevelser, får stor makt og et
herlig navn i verden, så sørg ikke for det! Er ditt navn skrevet i Livsens
Bok så er det nok! Har du frimodighet å møte alle fristelser med Guds eget
Ord, så er det nok. Holder du hver dag kirkegang med Den Treenige Gud, ved
Ordets lesning, bønn og sang, så har du evig nok, for snart vi jo Hjemme er,
hva gjør det da om solen i ørkenen har oss brent? Når
vi ikles de hvite klær da er reisedrakten som var slitt og fillet glemt
sammen med all møye og besvær for jeg jo Hjemme er! Hilser
alle lesere med nr. 119 av H. A. Brorson. Trygve
Einar Gjerde. |
|