Mange etterkommere av sefardiske jøder i Norge

Av Grethe Tangen Olsen Exodus Nord

At også de sefardiske jødene må få komme hjem til Israel, er et tema som ikke minst Exodus Nord har øynene på. Vi er nå blant annet hovedarrangør for konferansen i Negev med Israelske professorer som har mest kunnskap om dette temaet.

De sefardiske jøder er uttrykket for de jøder som kom til den iberiske halvøy Spania/Portugal i tidligere tider, og senere ble jaget ut derfra. Europakartet har forskjøvet seg mange ganger i løpet av de siste 2000 år, og jødene er folkegruppen som i størst grad har blitt skubbet ut av landområder. Til eksempel ble jødene utvist fra England i år 1290, fra Frankrike på 1300-tallet, fra Spania/Portugal i slutten av 1400-tallet, og fra Italia på 1500-tallet. Slik kunne vi fortsette å nevne.

Strømningene i Europa hadde betydning for Norge, men de sefardiske jødene hadde formelt adgang til Norge helt til grunnloven av 17.mai 1814 forbød det. Når det gjelder de askenasiske jødene (fra Øst-Europa) så hadde ikke de adgang til riket før 1814.

Heldigvis hadde Norge moralsk tenkende menn som protesterte på denne urettferdigheten, blant annet Henrik Wergeland, så i år 1844 klubbet det norske rettsvesen igjennom opphevelsen av lovparagrafen i grunnloven som avviste jøder ved norske grenser. I år 1851 ble denne opphevelsen implementert i grunnloven vår.

Men hva skjedde med de sefardiske jødene i Norge som bodde her 17.mai 1814? Jo, de glei inn i kirker og bedehus, altså konverterte for å slippe utreise. De fleste hadde flere hundre år bak seg som landets borgere. Forfedrene kom sjøveien fra Spania, via Holland og gjerne også Danmark og England. På grunn av den stadige forfølgelsen kjørte de jødiske skutene så langt de kunne, gjerne helt oppover Nord-Norge. Hvor mange jøder som kom til landet og hvor mange som ble værende, har vi lite data på. Men det er hevet over tvil at mange etterkommere bor i Norge, spesielt langs kysten.

Nyttårstanker

Israel er det landet og folket som i henhold til Bibelens profetier skulle ha det største fremtidshåp av alle land og folk i verden. Løftene til Israel og folket er så mange og sterke at vi kristne leiter i Bibelen med lys og lykter i håp om å finne noen av disse løftene også for oss. Og det finner vi…

Året som nå er avsluttet, viser oss igjen at løftene holder. Profetiene går i oppfyllelse, noen til glede og andre til sorg og forferdelse, mens Bibelens Gud legger brikkene på plass for den siste finalen i «denne tids husholdning».

Mange jøder samles til Israels land, og nå under «jegernes» påvirkning. Krigen i Øst-Ukraina gir ikke valgmulighet for jødene som bor der. Likeså jager terrorisme i Frankrike jødene til Israel, og jødisk befolkning i flere kontinent føler det kalde gufset av antisemittisme. Gud samler sitt eiendomsfolk til Erez Israel, og får hjelp av sine samarbeidspartnere.

Vi gjør så godt vi kan; sender penger vi får samlet inn til våre kontakter i Øst-Ukraina. Hver dag hjelper vi noen til Israel.

Også i Israel står oppgaver i kø, og vi hjelper de svakeste.

«Det er unormalt at noen hjelper i den grad dere gjør,» sa ordføreren i Negev en dag til meg. «Slik er vi bare,» var svaret han fikk. Han ble storglad da vi sendte en pen pengesum til hjelp for familier med handicappede. Disse står ofte på de nederste trinnene når kommunebudsjettet settes opp.

Denne innstillingen forteller litt om oss kristne, og det får jo en positiv konsekvens i relasjonen til Israelfolket. Dette er nok en sak Israels Gud skubber bort i.

Gud jobber med sine ting, og akkurat nå er Han opptatt med å få vers 8 i Jesaja 56 i fysisk bevegelse. Der står: «Så sier Herren, Herren, Han som samler de fordrevne av Israel: Enda flere vil jeg samle til ham, i tillegg til dem som allerede er samlet til ham».

«I tillegg» betyr i tillegg til alle de jøder som har kommet til Israel etter 1948 – mer og mindre med dokumenter om sin herkomst. Nå skal Gud ha etterkommere etter de som ble tvunget fra jødedommen («anussim), eller ble kastet ut av Israels land og spredd rundt i «alle nasjoner» ,tilbake til Israel. De to staver i Esekiel 37, Juda og Israel skal bli ett.

Vi har kontakt med historikere som har forsket på reiserutene til «de tapte får av Israels hus», og har funnet etterkommere i nær sagt alle land. Kriteriene for at disse legalt skal få emigrere til Israel, er under utarbeiding i Rabbinatet og politiske fora i landet. Det gjelder minst 60 millioner israelitter.

Knesset-representanter er interessert, professorer i migrasjonen er på alerten, og forskere går helt in på DNA-molekylet for å finne spor etter de tapte stammene.

Under Påsken kommende mars får vi disse fremste kapasitetene til det norske gjestehuset i Negev for å lufte fakta som må til i prosessen med å samle alle Israels barn. Det skal bli spennende å bli med.