En sann kristen sionist Min far, Per
Faye-Hansen, 100 år. Hentet fra ISRAELS RØST. Av Gro Faye-Hansen Wenske Om
min far, Per Faye-Hansen, hadde levd nå, ville han ha fylt 100 år den 12. april. I
denne anledning har jeg lyst til å skrive litt om hvor mye min far har betydd for meg, og hva han har lært meg. Først og fremst lærte han meg å bli glad i Bibelen, i Jesus og i Israel. Tidlig fortalte han meg at om jeg ville være en kristen, måtte jeg være forberedt på å få motstand, ja, Dette
hjalp meg veldig i ungdomsårene. Jeg var alene kristen i klassen alle de 7 år på folke- Min
far snakket mye om "den brede vei" som førte
til fortapelsen, og "den smale vei" og "trange port" som førte
til himmelen, til Jesus, som er den eneste som kan tilgi oss våre synder
og gi oss et håp om oppstandelse etter døden. I Kiel i Tyskland hadde min far en god venn med en stor forretning. Utenfor forretningen hadde denne mann et stort bilde av den brede og den Dette
budskap brakte min far også videre til sjøfolkene. Over 90.000 sjøfolk
pluss en del turister var med på hans
turer rundt i landet med Bibelen som guidebok. I dag
har
vi lært mer bibel-historie på en dag enn 7 år på folkeskolen", husker
jeg ofte sjøfolkene sa etter en tur. "Vi peker. Landet preker", var
et av min fars mottoer. "Her er det virkelig en Sjømannskirke der de
tror på Bibelen", hørte jeg fra mange andre. Ennå får vi brev og
hilsener fra gamle sjøfolk som forteller, hva han og sjømannskirken i Israel
har betydd for dem. Min far
lærte meg at jeg kunne ta Bibelen bokstavelig. Han fortalte også mye om det
han hadde sett og opplevd i det daværende Palestina-mandatet. Da han døde,
var jeg virkelig knust. Men på minnesamværet etter begravelsen var det en kort
tale fra en av min mors kusiner. Hun fortalte bl. a.: "Da Per kom hjem
fra Palestina i 1938, husker jeg godt at han sa at nå må det Da hun
fortalte dette, kom jeg på noe av det siste som vår far sa til oss rett før
han dro ned til Israel i 1967. Vi, min mor og mine søsken var ikke særlig
lykkelige. Jeg gråt nesten fordi vi forsto at det snart kom krig. President
Nasser i Egypt raste mot jødestaten som Abbas og resten av verden gjør i dag.
Verden skalv og var redd for krig. Men han sa: "Vær ikke lei dere. Nå
blir det krig, og jeg må hjelpe Israel, men en ting skal vi nå få se: Nå vil
Israel få hele sin hovedstad Jerusalem tilbake." To dager etter han dro,
begynte krigen. Og før det var gått en uke var hele Jerusalem på jødenes
hender. DERFOR: For meg var også min far en virkelig sann profet. Han gledet
seg stort og ble alltid rørt når han så film fra jødene som kom tilbake til
sitt gamle fedreland. Han opplevde og så selv at jødene kom hjem, at ørkenen
blomstret og ble som en Edens hage, og at de gamle byene ble bygget opp igjen,
- akkurat slik det står i Ezekiel 36, 33-36. "Disse profetier er gått
bokstavelig i oppfyllelse i vår tid. De viser oss Bibelens troverdighet og
sannhet". sa han. "Og de er selve tegnet i vår tid på at Jesus
gjenkomst er veldig nær." Min far var
fra et ikke kristent hjem. Hjemme hadde han verken lært å lese Bibelen eller
å be, og de ble ikke glade da han, deres eneste barn, ville studere teologi
og ikke bli ingeniør som sin far. Han måtte kjempe mye mot dem i sin ungdom. Men
dette gjorde han sterk. Og begge hans foreldre tok imot Jesus før de døde. Jeg
studerte også teologi, men ikke for å bli prest. Jeg ville undersøke om min
fars Bibel-syn og syn på Israel var rett. Men det ar
ikke lett å hete Faye-Hansen på Menighets fakultetet. Jeg opplevde der bl.a.
at en professor flere ganger kalte min far en kjetter. Det gjorde vondt, men
jeg visste da at min far var den som var Bibel-tro. Han hadde
mange motstandere, men også mange venner. Han ble løyet på, svertet og
baktalt. Men han brydde seg ikke så mye om motstanden. Han kjempet for det
han var overbevist om i skrift og tale. Min mor sa ofte: "Per lider av
ulykkelig kjærlighet. Han elsker Kirken, men Kirken elsker ikke han." Fordi han
på mange måter kjempet mot metodene til de vanlige Israel-misjonærer, trodde
mange at han var imot at jødene skulle bli
frelst. Dette stemte slett ikke. Men han påpekte igjen og igjen: «Det jødene
trenger er «kjærlighet uten betingelser.»» En av hans beste venner i Israel
var den messianske jøden, Moshe Immanuel Ben-Meir som bl.a. har oversatt sangen «Navnet Jesus» til
hebraisk. Og både han og den messianske jøden Lance Lambert ble brukt som
talere flere ganger på hans Israels-stevner.
Forst. n. nr. |
|