De
åndelige røvere 13. søndag etter trefoldighet Luk. 10, 23 – 37. Og han
vendte seg særlig til sine disipler og sa: Salige er de øyne som ser det I
ser; for jeg sier eder: Mange profeter og konger ville se det I ser, og har
ikke fått se det, og høre det I hører, og har ikke fått høre det. Og se, en
lovkyndig sto opp og fristet ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for at jeg
kan arve evig liv? Men han sa til ham: Hva er skrevet i loven? Hvorledes
leser du? Men han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt
hjerte og av hele din sjel og av all din styrke og av hele ditt sinn; og din
neste som deg selv. Da sa han til ham: Du svarte rett, gjør det, så skal du
leve. Men han ville gjøre seg selv rettferdig og sa til Jesus: Hvem er da min
neste? Men Jesus svarte og sa: Et menneske gikk ned fra Jerusalem til Jeriko,
og han falt blant røvere, som både tok klærne av ham og slo ham og gikk bort
og lot ham ligge halvdød. Men det hendte at en prest dro samme vei ned, og
han så ham og gikk forbi. Likeså en levitt som kom til stedet; han så ham,
men gikk forbi. Men en samaritan som var på reise, kom til ham; og da han så
ham, ynktes han inderlig, og han gikk bort til ham, forbandt hans sår og
helte olje og vin i dem, og løftet ham opp på sitt eget dyr og førte ham til
et herberge og pleide ham. Og den neste morgen da han reiste bort, tok han to
penninger frem og ga verten og sa til ham: Plei ham! Og dersom du bruker noe
mer, vil jeg betale deg det når jeg kommer igjen. Hvem av disse tre tykkes
deg å være hans neste som var falt blant røvere? Men han sa: Den som gjorde
barmhjertighet imot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså! Salige er de øyne som ser det I ser, sier Jesus! Dette er ord som gjelder alle
mennesker som har fått hørt Evangeliet og sett inn i frelsen. Moses, David og
de andre profeter så dette i ånden men ikke nærværende, men som kommende. Hva
skjer så i våre dager? Jo, Nyevangelismen som vranglærerne tidlig på 1800 tallet, ja før den tid, for
Linderot talte om disse i sine prekener i slutten på 1700 tallet og til sin
død i 1811, de var åndelige røvere som røvet sannheten og erstattet den med
løgn. De røvet den smale vei og erstattet den med den brede vei. De røvet den
sanne Jesus Kristus og erstattet Ham med den falske «kristus».
De røvet den sanne omvendelse og erstattet den med en falsk omvendelse, et ja
til Kristus med munnen men ikke med hjertet. De røvet den sanne
rettferdiggjørelse og erstattet den med en falsk rettferdiggjørelse uten
etisk og åndelig forandring, slangen skulle være i sin gamle hud, alt annet
var bare lov trelldom, Den Hellige Ånds verk og vilje var helt utelukt. Det er livsfarlig for et Guds barn å dra fra Jerusalem til Jeriko,
åndelig sett. Jerusalem er billede på den
velsignede by, den evige Stad, mens Jeriko er billede
på forbannelsens by, for Josva la denne by under forbannelsen, Jos. 6, 24 –
27, han brente den opp med ild, slik som Gud gjorde med Sodoma og Gomorra! Det som Gud forbanner skal ikke menneskene
velsigne. Synden og ondskapen drar Guds straffedom med seg, lydigheten og den
sanne kjærlighet drar Guds velsignelse med seg. I Dommernes bok det 19.
kapittel kan vi lese om hvordan det gikk med en levitt og hans kone. På sin
hjemreise tok de inn til en gammel mann og søkte husly der, som englene hos
Lot, men mennene i Gibea (benjamitter)
var onde og kom til den gamle manns hus og forlangte at levitten skulle komme
ut til dem så de kunne få sin vilje med ham (de var homoseksuelle), men den
gamle mann ville verne om sin gjest slik som Lot ville verne om englene. De
onde menn tok så levittens kone og drev utukt med henne helt til morgenen så
hun døde. Levitten tok sin døde hustru på eselet og fraktet henne hjem, delte
henne opp i 12 stykker og sendte de rundt til alle Israels stammer. Dette
førte til at Benjamins stamme ble utryddet så nær som 600 mann. Slik måtte
Gud straffe ondskapen av denne art. Vi lever nå i en slik ond tid at alle rettsindige kristne må regne
med å falle for de åndelige røvere om de beveger seg utenom velsignelsen
Stad. De må ikke regne med å få hjelp av prester og levitter (les vranglærende biskoper og prester), nei nå er det blitt så
ille at disse heller velsigner røverne og synden, og forbanner de
rettsindige. Det som den sanne Jesu Kristi kirke har sådd i sjelene i snart
2000 år er i ferd med å smuldre opp. Det Luther og våre anerkjente kirkefedre
kjempet for og var villig å ofre sine liv for (på grunn av datidens røvere)
det blir for det meste forbannet og latterliggjort av kirkens ledere. Neste
år er det 500 år siden reformasjonen startet, hvordan har våre biskoper tenkt
å feire jubileet, når de fornekter det jubilanten står for? Hvordan kan de
stå for Gud med et frekt åsyn og ved stas og prakt feire noe som de selv har
forkastet? Måtte den barmhjertige Samaritan, Jesus, forbarme seg over oss og
føre oss til det himmelske lasarett, rense våre syndesår
med botens vin og lege dem med sin nådeolje for sitt dyrebare og hellige
navns skyld. Amen!
Trygve Einar Gjerde. |
|