Nyevangelismen

Fra Mørstads bok om E. Eielsen og DELK i Amerika – del 6.

 

            «Ja, som jeg før har sagt, at mange forføres fra denne vei i disse tider og ikke minst de ubefestede sjeler. Det har sørgelige eksempler sagt oss. For den vei, som Gud må bruke for å få oss ned i selvprøvelse, den koster for kjødet, som i sin egenkjærlighet er straks ferdig og tror seg så god og oppriktig. Det smaker for sansene å kaste seg på forsoningen uten å komme til den fortsettende, daglige ransakelse, som bringer erkjennelse og levende trang, også bekjennelse, og bevarer fra formastelse og åndelig hovmod. Som også gamle Arndt sier: "Så meget du kommer ut av deg selv, så meget går Kristus inn i deg." For likevekten i syndens avførelse og det nye menneskets iførelse må sikkert følges ad, om man skal være et sunt kristen-lem eller en guddommelig vekst. Men blir dette borte, og bare den ensidige lære om forsoningen hylles, da løper man snart fra seg selv og bort fra Åndens tukt og fra Jesus og vil frelse seg selv med kunnskaps innbilling.

            Ja, kjære brødre! den ensidige nyevangeliske lære er farlig og fordervende, for den lærer kun om Kristi gjerning uten først å holde frem årsaken til at Kristus måtte oppofre seg og om nødvendigheten av Hans komme. Det tales ikke om Faderens Åndsdragelse til Sønnen. Der holdes ikke frem om Johannes` gjerning i overbevisning for mennesket og dens virkning i å befordre sann omvendelse. Det er ubetinget nødvendig, at mennesket kommer til sann erkjennelse, anger og bedrøvelse over sine synder, så de kommer i fødselsnød, og troen kan oppvekkes og utvikles til et sunt trosliv dette skjer ikke ved kjøds vilje, ikke heller av manns vilje, men av Gud ved Hans verdig Hellig Ånd og nåde i Jesus Kristus, vår Frelser. Denne nye evangeliske lære holder ikke frem dette, men den lar mennesket forbli i sin gamle hud og tilskynder det, slik som det er, til tro, lar det ha sin kjødelige frihet og mistolker Guds Ord der hen, at man skal frelses og "tro som ugudelig", istedenfor at Guds Ord lærer, at Gud "rettferdiggjør den ugudelige," når han i sann botferdighet ved Guds forekommende nåde er gjort mottakelig for nåden i Kristus. Slik leder de folket på forvendte veier, da de får stadfestelse på sine fornuftsslutninger og får, så og si, en frelst forstand istedenfor en frelst sjel, kaster seg formastende på forsoningen, og vil ha den kjære Jesus til en syndens skjuler istedenfor syndens borttager og akter ikke på Kristi forklarelse i sjelen, som virker til avdødelse fra eget verk, avførelse av naturen og tilintetgjør våre egne krefter til å virke salighet.

            Ja, det nye evangelium leder mennesket bort fra den sanne erkjennelse og hellig etterfølgelse; for kristendommens vei fremstilles bare historisk og ikke levende. Det glemmes at Jesus banet oss en ny og levende vei, ikke bare en kunnskaps vei. For troen er levende og virksom og følger Lammet i kjærlighetens drift. Som berørt, den nye lære fører til farlige avveier, da den i det store og hele fremholder kristendommen bare historisk og vil kalle teorien det samme som kristendommens levende og rette vesen selv, og kaller læren også om tro og helliggjørelse for troen selv og den sanne helliggjørelse. Ja, en forferdelig lære! og den ligner dyret med de to horn, som er likt Lammet. Åp.13.

            Herren bevare dere og oss alle i den gamle sannhet! Stå djevelen imot og våk og bed til Herren om Hans oppholdende og bevarende nåde; og Han vil hjelpe dere til å forbli i Ordets rette orden og bli bevart ustraffelig til Herrens dag, som er nær for døren, da alle tings ende nærmer seg.

            "Øyne deg de Jordens Vanne, søk å komme dypt deri,

            At du må for Herren stande, bliv fra all spedalskhet fri!"

 

            Også her har smitten ett om seg som dødt kjød. Men til gledelig opplysning kan jeg likevel til Guds pris legge til, at også her iblant vårt folk finnes ikke så få av vennene som redelig og rettmessig holder seg til Herren, er blitt bevarte i den gamle oppfattelse og har sitt første vitnesbyrd ubeskåret. I tillegg er mange oppvakte av den åndelige søvn, er ammet opp ved det samme bryst, har nytt av den samme melk og holder seg til våre venner i landet rundt om på de forskjellige steder. Herren være lovet for sin trofasthet! Igjennom mange opprivelser, mange stormer og trykkende engstelige uværsskyer, slik er likevel mange blitt bevart og mer blitt rotfestet i den erkjente sannhet og ofte hatt nåde til med all årsak å takke Gud for Hans underlige veier med oss for å få bevart oss og få renset oss fra kjøds og Ånds besmittelse; for etter mulm og tykt mørke har vi fått se den klare luft og er blitt vederkveget (åndelig mettet) av den velsignede nådesols stråler. Det har vært bestyrkende og frembrakt erkjennelse, beskjemmelse og ydmykhetens plante har derved fått sin næring til sjelen. Herren fremdeles styrke og bevare oss gjennom trengselen, og føre oss til mere lettelse! For trengsler er vårt beste gode til å virke vår modenhet for Sabbatshvilen hist oppe, hvor striden seg ender. Og Gud gi oss nåde til, at vi måtte fortsette vårt løp og stride for Kronen og lide med Lammet, ja! kjempe lovmessig, forsake alt lettferdig vesen og jage etter Kristus i uforkrenkelighet. Herren være med dere og bevare dere i Guds kjærlighet! Det ønsker deres gamle venn og med-strider, Elling Eielsen."