GUDS HELLIGE KJÆRLIGHET Det tales og skrives mye misvisende om Guds kjærlighet.
Er det riktig slik det ofte hevdes, at alle mennesker er elsket av Gud? - Det
er en farlig og ubeskyttet måte å uttrykke seg på, og kan føre til at vi ikke
tar Guds bud på alvor. Man kan tillate seg å leve etter sine lyster og egen
vilje og trøste seg med å være elsket av Gud. Hvis Gud er idel kjærlighet, hvorfor skulle det
være nødvendig med omvendelse, med sorg over synden, med et nytt liv sammen
med Jesus for å høre Guds rike til? Vi hører det ofte sagt på denne måten:
Gud hater synden, men elsker synderen. Det holder ikke mål etter Guds ord.
Det er livsfarlig å leve på tvers av Guds vilje. Jesu sa til sine venner at i
hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle
folkeslag. Om noen vil følge etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt
kors opp og følge meg. Hvor mye sann omvendelses-forkynnelse,
basert på Guds hellige lov og evangelium, hører vi i dag? Guds ord taler
tydelig om å avlegge det gamle menneske og ikle seg det nye menneske som er
skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten! En
totalt ny måte å leve på i kamp mot djevelen, verden og våre egen syndige natur. Hvor er det blitt av helligjørelses-forkynnelsen i våre dager? Men står det ikke i Johs 3,16 at Gud elsker verden?
Det står at slik - dvs. på denne måten - har Gud elsket verden at han gav sin
Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men
ha evig liv. Det er altså en
fortapelse å unnfly for hvert menneske, og et evig liv å vinne for hver den
som vender om og tror på Guds Sønn, han som ble gitt i døden for våre synder
og oppreist til vår rettferdiggjørelse. For Gud sendte ikke sin Sønn til
verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Videre står det: Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn
til verden, for at vi skal leve ved ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi
har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for
våre synder. Dette er Guds hellige kjærlighet. Dette er Guds nådige vei til
frelse. Men legg merke til hvordan den hellige Gud forholder
seg til den som forakter Guds frelse i Kristus Jesus: Den som tror på Sønnen,
har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men
Guds vrede blir over ham. Et rystende alvor som går igjennom hele Skriften: å
ikke ville tro på Jesus, det vil si å ville leve sitt eget liv, uten å spørre
etter Guds vilje, uten å ta et stadig oppgjør med synden. - Hvordan skal vi
da unnfly, om vi ikke akter så stor en frelse? spør apostelen. Paulus gir de troende følgende formaning: La
ingen bedra dere med tomme ord! For det er jo på grunn av disse ting at Guds
vrede kommer over vantroens barn. Altså: Guds hellige vrede, ikke bare over
synden, men også over synderen som ikke vil vende om til et nytt liv ved
troen på Jesus Kristus og leve livet i samfunn med Herren. Som universets mektige Skaper og oppholder lar Gud
sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og
urettferdige. Det er Guds kjærlighet mot menneskeslekten gjennom
skaperverket. Det er i ham vi lever og rører oss og er til. Derfor burde vi
ære og takke ham som den eneste sanne Gud. Han befaler at alle mennesker alle
steder skal omvende seg la seg frelse fra denne vrange slekt - ved troen på
Kristus Jesus. Slik blir vi frelst fra Guds vrede. Slik blir vi omsluttet av
Guds hellige kjærlighet, her i dette livet og i all evighet. - Gud være takk
for sin usigelige gave! Per
Kørner |
|