Ingen Jul uten Hanukka

Hentet fra bladet Ordet og Israel

Av Marian Eigeles, Cand. Theol.

 

Hanukka er det hebraiske ord for tempelvielsens fest som nevnes i Joh. 10,22. Denne fest som varer åtte dager, har en meget dramatisk bakgrunn. Dramaet ble skapt av det hellenistiske prosjekt, som kan føres tilbake til Aleksander den Store. Aleksander som i 333 har erobret hele Midtøsten hadde en storstilt visjon: å sammensmelte alle sine undersåtter i en felles kultur, hellenismen. Hellenismen skulle være en syntese mellom gresk og orientalsk kultur. Etter Aleksanders død i 322, ble hans rike delt mellom hans generaler. De viktigste deler var Egypt i syd, som var regjert av Ptolemaios og Syria i nord, som var styrt av Seleukos.  Disse to riker var i kontinuerlig krig mot hverandre og Judea som til å begynne med var en del av det egyptiske rike, ble i 198 erobret av syrerne. Kongene i begge riker gikk videre med det hellenistiske prosjekt og samtidig viste velvilje mot jødene og deres egenart. Men jødenes situasjon ble drastisk forandret da Antiokos IV Epifanes i 176 kom på tronen. Antiokos tvang jødene til å ofre svin på et alter viet til Zeus, som han fikk reist i Jerusalems tempel og nektet jødene å omskjære sine guttebarn. Men han tillot araberne og samaritanene å fortsette med denne praksis.

 

Dette viser at han var mer opptatt av å ramme jødene enn å skape en felles kultur. Dette førte til jødenes opprør som brøt ut i Modiin (øst for dagens Lod) i 166. Opprøret ble ledet av Mattatias, faren til en prestefamilie som bodde i Modiin. Opprørene gikk til fjellene og startet en meget vellykket geriljakrig. Etter Mattatias’ død ble ledelsen overtatt av hans sønn Juda, som fikk tilnavnet Makkabi. Det er ikke klart hva dette navn betyr, men dette ble hele familiens navn. Under Judas ledelse gikk jødene fra seier til seier og i 164 f.Kr. befridde de Jerusalem. Juda fikk templet renset for alt som hadde med avgudsdyrkelse å gjøre og templet ble gjenvidd til Gud. Denne vielsen fant sted i 25. Kislev, som tilsvarer desember måneden og det ble bestemt at denne vielse hvert år skulle feires i løpet av åtte dager (1.Makk.4,59). Slik ble Hanukka festen til.

 

Hvorfor åtte dager? I følge 2.Makk.10,6ff skulle festen feires i åtte dager som en etterligning av løvhyttefesten, som også feieres i åtte dager. For slik som løvhyttefesten er til minne om forfedrenes vandring i ørkenen, så skulle Hanukka være til minne om de jødiske geriljakrigere opphold i fjellene. Men i Talmud finner vi en annen forklaring: I følge Shab. 21b. fant jødene etter templets befrielse bare en krukke med olje som var kultisk ren. Dens innhold rakk kun for en dags belysning i templet. Men takket være et mirakel, varte oljen i åtte dager, lenge nok til å skaffe ny ren olje. Siden jødenes historie er full av mirakler, er det ikke utelukket at Talmudversjonen er mer enn en legende.  I følge den jødiske tradisjon, symboliserer Hanukka jødenes bestandige kamp for sin tro og eksistens. Dette er en kamp av de få mot de mange, av de svake mot de sterke og av lyset mot mørket.

 

Seieren som ligger til grunne for Hanukka feiringen har en frelsehistorisk betydning. For hadde jødene bukket under Antiokos Epifanes’ undertrykkelse, ville de forsvunnet. Men frelsen skulle komme fra jødene (Joh.4,22). Jesus måtte fødes i det jødiske folk. Uten jødene ville forutsetningen til Jesu fødsel, vært borte og dermed forutsetningen for vår julefeiring vært borte. Dette betyr at seieren bak Hanukka feiringen danner den religionshistoriske og frelsehistoriske forutsetning for Julen. Derfor må Hanukka få sin plass i kirkekalenderen. Derfor ingen Jul uten Hanukka.

 

God Hanukka

Velsignet Jul og Shalom over Israel.