Haugianismens tid

Fra Heggtveits Kirkehistorie 1796 - 1820.

Del. 14

 

Om Hauges taler, samtaler og hele virksomhet har en en rekke opplysende og betegnende uttalelser av hans mer fremtredende venner. John Haugvaldstad i Stavanger skriver: «Enhver erfaren kan tenke seg, at dette rolige, skjønt korte samtale med Hauge var meg kjær. For jeg ble ikke skuffet i mitt håp, at jeg ville finne mer hos ham for min trang enn hos de andre reisende jeg talte med. Når jeg tenker tilbake, bøyes jeg til ydmykelse over Guds store godhet, at Han som kjærlig Fader ikke bare sårer, men også leger ved mange midler.»

 

Og den sistnevnte Tollef Olsen Backe fra Drammen uttalte seg om sitt møte med Hauge slik: «Ved Hauges samtale ble jeg bestyrtet, og veien, som jeg i en viss del hadde gjort trang for meg selv, kom jeg ut ifra, så jeg i min kristendom ble mer opplyst og min tro mer styrket. Jeg tenkte nå mer med min forstand, at jeg skulle bruke denne verden som de, der ikke misbrukte den, og da innså jeg, at ville jeg være en sann kristen, så måtte jeg være det både åndelig og legemlig, at jeg måtte lære og forstå begge, da sjel og legeme er til sammen, og da vi har mottatt begge deler av Herren, så skal vi også med begge deler tjene Ham. Dette kaller Paulus en fornuftig gudsdyrkelse. – Hauge fulgte meg et stykke på veien. Da han skulle vende tilbake, tok han meg i hånden og begynte, som han var vandt til, når han skiltes med noen, å formane til årvåkenhet og bønn og vandre frem til det mål vi var kalt til.»

 

Nordlendingen Ole Iversen skildret sine inntrykk av den store legmann på følgende måte: «Etter noen tids forløp kom Hauge. Jeg og min far med flere reiste til ham. Jeg ble glad over, at Han var kommen, og tenkte: Nå får jeg da høre og se, om han er slik som han lærer (i sine bøker). Jeg ba til Gud, at hvis det var noe galt, at jeg måtte bli opplyst om det. Vi kom dit han var og talte med ham. Han talte da litt med oss, noe om sin reise og ellers om Guds Ord og om mennesket, som gav lite akt på det, men vandret fritt frem etter sine lyster, dette ble stadfestet hos meg, da jeg før var overbevist om dette av Guds Ord, og det vitnet fast i mitt indre at det var sannhet han talte, og dette syntes jeg langt fra at jeg ikke kunne motstå. Han var og særdeles vennlig mot alle, enda de ringeste, så det vitnet klart hos meg, at det måtte være Kristi sinn han var iført, da jeg aldri hadde sett slikt menneske før.»

 

Og Henrik Mathiesen fra Balsfjorden skriver: «To år etter min første oppvekkelse kom Hauge til mine foreldre. Han var da særdeles opplivet av Guds kraft og talte mye til oppbyggelse og formante oss til å være flittige både med ånd og lemmer og virke til nytte for oss selv og andre. Han foregikk selv i ord og gjerning med sitt eksempel til det gode. Jeg var med ham i 8 dager og syntes at det virket mye til forfremmelse i mange dyder.»

 

Vossingen Lars Iversen meddeler: Om våren kom en broder Hauge, og da jeg ble med ham til Bergen, så fikk jeg veiledning og bestyrkelse av hans kjærlige omgang.»

Guri Olsdatter Strand fra Hallingdal forteller: «Ved å tale med denne veltenkende mann (Hauge) fant jeg en langt større opplysning enn hos noen av dem, jeg før hadde talt med om religionens grunner. Jeg ble da rettet og veiledet i mange ting, som jeg før stod i tvil om, så som å forkaste de tillatelige ting med (de) utillatelige, som gjerne ville være tilfelle med dem, som er enfoldige og ulærde i kunnskapen.»

 

Karen Odland, som opprinnelig også var fra Hallingdal, omtalte sitt møte med den store vekkelsespredikanten slik: «Om noen måneder kom Hauge til oss. Jeg ble så glad og syntes han var mangedobbelt mer enn noen annen. Hans ord og tale var for mitt hjerte som et tveegget sverd. Han var vennlig og mild, ville gjerne være den ringeste blant alle, som hadde erfart nåden. Men sa også, at han ikke ville akte den Guds nåde for liten, som han hadde mottatt. Menneskene kunne og tale med ham om de feil som kunne være iblant oss. Han svarte, at de skulle ta eksempel av et barn, det gjør atskillige dårlige ting og må derfor ledes og læres. Likeså i det åndelige. Det må mye til før sinnet blir renset og rett opplyst.»

En annen fra den samme egn, Ole T. Svanøe, skriver: «Da jeg kom til avtalte sted, fikk jeg tale med en mann (Hauge), hvilket jeg så lenge hadde ønsket. Jeg ble meget styrket av hans oppbyggelse, da han viste både i lærdom og levnet å lede de svake og overbevise de gjenstridige.»

 

Forts. neste nr.