Evangeliet på 3. søndag i advent Fra Hans N. Hauges Postille. Mat. 11, 2 - 10. Men da Johannes i fengselet hørte om Kristi gjerninger, sendte
han to av sine disipler, og lot si til ham: er du den som skal komme, eller
skal vi vente en annen? Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og forkynn
Johannes de ting som I hører og ser: Blinde ser og halte går, spedalske
renses og døve hører, døde står opp og evangeliet predikes for fattige; og
salig er den som ikke tar anstøt av meg! Men da disse gikk bort, begynte
Jesus å si til folket om Johannes: Hva var det I gikk ut i ørkenen for å se?
Et rør som svaier hit og dit for vinden? Eller hva var det I gikk for å se?
Et menneske iført bløte klær? Se, de som bærer bløte klær, er i kongens hus.
Eller hva var det I gikk for å se? En profet? Ja, jeg sier eder: Han er og
langt mer enn en profet For han er den som det er skrevet om: Se, jeg sender
min engel for ditt åsyn; han skal berede din vei for deg. Likesom solens lys ikke kan skjules,
men bryter gjennom det minste hol, og lyser inn i de mørke fengsler, så kunne Rettferdighetens Sol
Jesus Kristus med sine lysende gjerninger ikke heller skjules, men de hørtes
i fengselet til Johannes, for vårt Evangelium melder: men da Johannes (døperen)
i fengselet hørte om Kristi gjerninger, sendte han to av sine disipler, og
lot si til ham: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
Dette gjorde Johannes ikke for sin egen skyld; for han visste det vel før, da
han ved Den Hellige Ånds oppfyllelse av visdom kjente Jesu Kristi røst
gjennom hans mor, da han var i hennes liv, og han sprang av glede for Marias
hilsen, Luk. 1, 44, for han visste hva for et gledelig budskap som fulgte med
det, og dette, nemlig det glade Budskap, preket Johannes forløperen, at
menneskene skulle omvende seg. For Himmerikets Rike er nær; for selv hadde
han ikke Himmerike, men den som skulle komme etter ham. Så var det hans
bestrebelse at de ikke måtte anta ham for Messias. Da nå tiden var kommet, at Jesus begynte sine
herlige forretninger (gjerninger), så ville Johannes ha sine disipler
forsikret om, at Han, nemlig Jesus, var Messias, og derfor sendte dem til
Jesus, for å få hans egen erklæring. På deres spørsmål, svarte Jesus ikke
like frem ja eller nei, men sier: Gå bort og forkynn Johannes de ting som
I hører og ser, her har dere vitnesbyrd. Jeg bærer det ikke i munnen med
de falske profeter som sier: Herre, Herre! Og ikke gjør Faderens vilje, de
som har bare lyden, ja ikke den engang; men mine gjerninger, så vel som
mektige Ord, de viser at jeg er den sanne Messias, og verdens Frelser, som er
lovet å komme og forbinde de svake, lege de syke og rope ut frihet for de
fangne, og at de blinde skal få deres syn igjen. Luk. 4, 18. Dette har
profetene spådd før, og Johannes vitnet for dere, hør nå og se at gjerningene
svarer til dette, og tro så, at det er meg. For se!
blinde får sitt syn igjen, så de som av Adams fall er sunket ned i mørket av
den verdens gud, som har forblindet deres første foreldre, som var vantro og
falt fra Guds Bud. Nå er jeg den kvinnes sæd som skal knuse
slangens hode. Enhver som nå føler sin blindhet og elendighet som vil komme
til meg, han skal ingenlunde bli kastet ut igjen. For jeg er et Lys, som er
kommet til verden for å gjøre de blinde seende, Joh. 9,39; 12, 46, og hver den
som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha det livsens lys. Og de
som ikke vandre ved det skal bli blinde og i mørket evig. De halte går;
for jeg er den som bærer de skrøpelige. Har de nå før vært halte, for de onde
lærere har brukket deres ben, så dere ikke har kunnet vandre livsens vei, her
skal dere bli leget av min guddommelige kraft. For jeg helbreder de
sønderbrutte, Es. 61, 1 og de spedalske renses, så alle de som av synden er
blitt spedalske, som ikke må komme i Guds menighet, dem renser jeg, 3 Mos.
14, 8, og de som ikke før har hørt Herrens røst, om urett og rettferdighet,
eller det ondes og godes belønning, men går i sin døvhet, de hører. De døde,
som har ligget i overtredelse og nedsunket i åndelig død, dem reiser jeg opp
igjen, og vekker opp. Fordi de hørte min røst så står de opp. Joh. 5, 25. Og Evangeliet prekes for fattige, så alle de, som
er fattige i verden, som ingen fornøyelse har eller er oppfylte med noen
ondskaps rikdom, i sorg og kjærlighet, knurr, eller glede, om verden går imot
eller med, men er fattige og har sin hunger
og begjæring etter det himmelske manna og rikdom, dem preker jeg
Evangeliet for, om den rikdom som er skjult i mørket, og salig er den som
ikke tar anstøt av meg, som er den Høyestes Sønn,
har guddommelig makt i Himmel og på jorden, likevel kommer jeg fattig og
ringe, er den ringeste tjener og villig til å hjelpe de elendigste,
og som alle mine etterfølgere må berede seg til. Salig er den som ikke tar
anstøt av min fattigdom i verden, da jeg ikke har det jeg kan helle mitt hode
til, Mat. 8, 20, og min saktmodighet, ydmykhet og ringhet; for det gjør de
høye i verden, som djevelen har forblindet, så de ikke verken hører med ørene
eller ser med øynene, så de kan kjenne sin trang og søke meg, så jeg kunne
helbrede dem. Joh. 12, 40. For de er karske (friske), kjenner ikke sin
sykdom, og har ikke behov av legedom. Luk. 5, 31. Således viste Jesus, Johannes’ disipler til sine
gjerninger, og da de var gått bort med dette svar, så begynte Jesus å tale
til folket om Johannes, og liksom spurte dem: Hva var det I gikk ut i
ørkenen for å se? Et rør som svaier hit og dit for vinden? Mener dere at
Johannes er et slikt rør som driver på det gode, og straffer de øgleunger og
øyenskalkers ondskap, at han også skulle være redd for deres straff, så han
derfor rømte ut i ørkenen? Nei, han flyktet ikke for sin del, og er ikke
engang redd for sitt liv, men han skal i ørkenen gjøre sin Herres gjerning,
rydde opp den øde mark, og bryte ned vingården, Es. 5, 2, plante og berede
for Ordets sæd som nå kommer og såes. Han lar seg ikke drive av noen motgangs
vind, men går og står sikkert imot. Eller hva var det I gikk for å se? Et menneske iført bløte klær?
Se, de som bærer bløte klær, er i kongens hus. Vil de se verdens herlighet, alle
glimrende ting, sølv og gull, med silke, fløyel, fint lin, skarlagen med mer,
slike klær har de, som er i kongers hus. Likeså er de ikledde bløte klær
eller deres sinn det er bløtt, for de frykter for at de skulle miste noe av
deres verdslige ære, om de skulle si sannheten og ikke anse personer, eller
at de skulle straffes, derfor hykler de heller. Slike er ikke Johannes og
hans like lik, for de holder seg ikke i kongens hus, men til de fattige og
ringe. For de trakter ikke etter verdslig høyhet på jorden. Kommer noen av de
høye i verden til dem, så sier de sannheten. Eller hva var det I gikk for å se? En profet?
Ja, jeg sier eder:
mange profeter vitnet sannheten og talte det som Herren sa dem, av den grunn
ble de av sannhetens fiender fengslet og pint, likesom Johannes nå er kastet
i fengsel, for han sa sannheten til Herodes. Men jeg sier dere: at han,
nemlig Johannes, er langt mer enn en profet, for de var født i synd og siden
salvet med Den Hellige Ånd til å profetere, men denne var fylt med Den
Hellige Ånd fra mors liv, og lydig til å utrette Herrens gjerningsom
en engel; for denne er det det er skrevet om: Se, jeg sender min engel for
ditt åsyn; han skal berede din vei for deg. I neste vers etter vår tekst, sier Jesus: Blant
dem som er født av kvinner, er det ikke oppreist noen større enn døperen
Johannes. For selv om han er født av en kvinne, så har han likevel Den
Hellige Ånds høye gaver som renser og begaver ham,
så han går for mitt ansikt av mitt Lys, og nå bereder han vei, rydder bort
det onde, roper dere til omvendelse, og opplyser av mitt Lys, så de som
sitter i mørket kan nå se et stort Lys. Es. 9, 2. Vil de nå ved hans ånd la
det ryddes vei, så vil jeg komme inn med min herlighet, vandre i dere, og
fylle dere med nåde, visdom og kraft. Men den som er mindre i himmerikets rike,
er større enn han. For
Johannes som var prestesønn, og var aktet større i
dette himmerike eller det himmelske samfunn, som var på jorden, her aktes han
mer enn Jesus, for Kristus var ikke åpenbaret enda
med sine mektige gjerninger. Likevel vil Jesus ikke nekte sin guddommelige
makt, som var over alle, så og større enn Johannes. La oss derfor av Johannes
sin røst som kommer ut fra Den Hellige Ånd, lære å kjenne vår blindhet,
fattigdom og elendighet, og så søke den Verdens Frelser, som er rik på
barmhjertighet, til hver som vil la seg frelse, avsi verdens sorg og rikdom,
og fatte sinn til Himmelen, med sorg for vår salighet, og vilje til å søke
den himmelske rikdom. Amen.
Bønn. Allmektige og kjærlige
Jesus, du som ved din allmakt gikk omkring og gjorde vel, bevis av dine Ord
og gjerninger, at du var den Høyestes Sønn, åpne du
våre øyne og ører, til å gi akt på ditt eksempel, så vi derav måtte få den
sanne tro, villig forsett til å følge deg. Du ser vi er skrøpelige og for syke
og fattige på makt til dette. Leg du oss derfor, så blir vi legt. Gi oss makt
av deg, så vi kunne bli styrket til å gjøre din gjerning i livet som du
kaller oss til. Overbevis oss alle med din Ånd, så hva vi har, det er av deg
betrodd, så vi ikke skulle tillegge oss noe som vår eiendom, stole på det
eller stjele fra deg, og være utro i noen måte. Men lær du oss, hvorledes vi
bør og må være tro husholdere over dine gaver, siden det er en nåde at du
betror oss dem, og vil derfor belønne oss i evighet med din rettferdighets
lønn, så hver den, som har vært tro i det lille, vil du sette over mer, og så
skal han inngå i din glede, med deg og Faderen fryde seg i all evighet. Dette
skjenker du oss Treenige Gud, Fader, Sønn og Den Hellige Ånd. Amen. |
|