Evangeliet på 6. søndag etter hellige tre kongers dag

Fra Hans Nielsen Hauges Postille.

Mat. 17, 1 – 9.

Og seks dager deretter tok Jesus Peter og Jakob og hans bror Johannes med seg og førte dem avsides opp på et høyt berg. Og han ble forvandlet for dem, og hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elias viste seg for dem og talte med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, her er det godt for oss å være; vil du, så skal vi gjøre tre boliger her, en til deg og en til Moses og en til Elias. Mens han ennå talte, se, da ble de overskygget av en lysende sky, og se, det kom en røst fra skyen som sa: Denne er min Sønn, den elskelige, i hvem jeg har velbehag; hør ham! Og da disiplene hørte det, falt de ned på sitt ansikt og fryktet meget. Og Jesus gikk frem, rørte ved dem og sa: Stå opp, og frykt ikke! Men da de oppløftet sine øyne, så de ingen uten Jesus alene. Og da de gikk ned av berget, bød Jesus dem og sa: I skal ikke fortelle noen om dette syn, før Menneskesønnen er oppstanden fra de døde.

Den som elsker meg skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare meg selv for ham. At Jesus ville åpenbare seg selv for den Han elsket, det må forståes om Hans guddommelige makt og herlighets åpenbarelse. For legemlig åpenbarte Han seg både for venner og fiender, disse siste som var vantro, ukjærlige, stolte og gjerrige, de var til en forargelse for Jesus, for de så Ham, men Han hadde ingen skikkelse. For Hans fattige, ydmyke, ringe og tjenestevillige vandel og levnet var folkenes spott og forhånelse, 44. Sal., og Hans guddommelige, kraftige og synlige gjerninger, som Han beviste for menneskene, forvendte de og sa: Han gjør det ved Beelsebul, djevelens øverste. Luk. 11, 15.

Dem som Han da skulle åpenbare seg selv for, er etter sin guddommelige natur, åndelige kraft, klarhet og herlighet. For Han selv er guddommelig, og bare tok på seg den menneskelige natur, lot seg føde av et menneske og kaltes Menneskesønnen. Det må vi betrakte slik, at han nå åndelig, på grunn av sin kjærlighet inntar menneskenes hjerter, de unnfanger og føder Han, så Han bor i dem, som vi leser i Juledags Evangelium, og derfor kalles Han Menneskenes Sønn. Ikke én men manges. De som Han nå vil åpenbare seg for, etter sin åndelige herlighet, er de som elsker Ham, og dette ser vi av vår dags Evangelium at Han gjorde, og åpenbaret sin herlighet her i tiden for Peter, Jakob og Johannes, som elsket Ham, ja denne siste som er utnevnt, og var den som Jesus elsket, Joh. 21, 20.

Han, nemlig Jesus, førte dem opp på et høyt berg, og der ble Han forvandlet for dem, Hans ansikt ble skinnende som solen, men Hans klær hvite som lyset, her åpenbarte Han seg selv for dem hvem Han var. Moses og Elias ble sett av dem og talte med Ham. Da svarte Peter og sa til Jesus: Herre, her er det godt for oss å være; vil du, så skal vi gjøre tre boliger her, en til deg og en til Moses og en til Elias. Dette forteller evangelisten Lukas noe nøyere om og sier i 9. kp: at Moses og Elias talte om Hans utgang som skulle fullbyrdes i Jerusalem, og at Peter ikke visste hva han sa, dette kan tenkes at når Gud med sine tjenere åpenbarer seg i verden, enten for Kristus eller Hans kristne, så er det ikke annet enn Han vil lære og styrke oss til å gjøre vår gjerning i tiden, og hvorledes vi ved lidelser skal gå ut av verden og sener inngå i herlighet, dette kan den troende sjel som skriver dette, tale av egen erfaring, følelse, åpenbarelse og herlighet, som han selv har hatt og som ikke kan beskrives, heller ikke nevnes dette nå for noen, så de skulle tro og forlate seg på slike åpenbarelser. For det er langt fra at han selv forlater seg på dette, og enda mindre vil rose seg av det, for det er av Guds nåde uten fortjeneste, skjenket ham en forsmak på Guds Rike, og han forlater seg på ingen ting utenom bare på Guds kjærlighet, at han elsker Herren og holder Hans befalinger. Denne tro ønsker han at enhver ville ønske seg, så ble vi vel engang hisset åpenbart i den evige herlighet.

At Peter ikke visste hva han sa når han talte om at han ville bygge Kristus, Moses og Elias boliger på berget, det kan vi vel forstå, for hvem kunne bygge dem hus, eller ville de ha det her i verden, da de var ånder forklaret i den evige herlighet, som Kristus var utsendt til å forkynne og utløse oss fra verdens rike hus og herlighet, så vi skulle berede oss til den evige klarhet, og derfor sier Han: i min Faders hus er mange boliger, jeg går bort for å berede eder sted. Joh. 14, 2. Dette hadde Peter en følelse av og derfor sier han: vil du, så skal vi gjøre tre boliger her, en til hver av dere. For i Faderens hus beredes det slik: at hver profet, apostel, eller Kristi redskap, skal ha værelser, det er: særskilt samfunn eller krets, som de skal være med i med sine disipler, eller elskelige, lydige, forente i Guds kjærlighet, avlede barn. Likesom gode foreldre og barn, og som en far med sine barn og familie har boliger i en by, eller krets og der fornøyer seg i herlighet i verden, så og i det evige liv.

Likevel med denne forskjell, at der blir ingen avindsyke, misunnelse, misfornøyelse over den herligere som har det bedre eller er over det de andre har, at deres er for ringe, men aller er fornøyde, og ikke lik verden. For om den enn har aldri så mye, så vil den likevel ha mer, når de følger det onde begjær, og derfor gis ingen sann glede for de fornemste her, mot den ringeste hisset. Men da skal de, som har rettferdiggjort de mange, skinne som stjernene evig og alltid. Daniel 12, 3. Likevel skulle vi tale minst om dette, herligheten og lønnen. For den blir visst ikke borte når vi blir rede til å komme der, og arbeider flittig på å fullføre vår gjerning i livet, da vi har en rettferdig Fader, som lønner hver som ikke streber og trakter etter det høye men søker etter det ringe, de vil Han opphøye.

Vårt Evangelium sier vider: Mens han (Peter) ennå talte, se, da ble de overskygget av en lysende sky, og se, det kom en røst fra skyen som sa: Denne er min Sønn den elskelige, i hvem jeg har velbehag; hør ham! Disse Ord er visst å legge på hjertet, hør ham! For om noen ville begjære å se denne herlighet og Faderen, da sier Kristus, at den som har sett meg har sett Faderen, Joh. 14, 9. Begjærer noen å se Kristus, da sier Han: Salig er de som ikke ser, men dog tror. Joh. 20, 29. Dette sier også Paulus: at vi ikke skal friste Herren og si: Hvem vil fare ned i dypet? Det er: for å hente Kristus opp fra de døde. Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte; Rom. 10, 7 – 8, dette er det troens ord som vi forkynner. Så la oss legge dette på hjerte, som Jesus befalte, at vi kan ta Hans kors og følge Ham for å bli Hans disippel, da blir vi visst forklaret med Ham i Hans herlighet hisset, når vi her blir i Hans døds likhet, Fil. 3, 10, avdød fra verdens lyst, dette er Faderens og Sønnens med alle deres utsendte tjeneres befaling og bud. Men da disiplene hørte den røst av Faderen, så falt de på sitt ansikt og fryktet meget.

Slik faller vi i avmakt og frykt for den Høyestes befaling, når vi føler Hans herlighet som vi gjerne ville komme til, men er ikke i stand til av egen makt å holde Hans befalinger. Derfor trådde Jesus frem, rørte ved dem og sa: Stå opp, og frykt ikke! For jeg har kraft til å gi dere og er av Faderen sendt for å styrke de svake. Men da de oppløftet sine øyne, så de ingen uten Jesus alene. Og da de gikk ned av berget, bød Jesus dem og sa: I skal ikke fortelle noen om dette syn, før Menneskesønnen er oppstanden fra de døde. At Han forbød at ingen skulle si det, det gjorde Han fordi denne helligdom ikke skulle kastes for hundene, for de ville trø det ned, og siden rive dem sundt, Mat. 7, 6. For det var ikke noen som forstod seg da på slik åpenbarelse, før enn Den Hellige Ånd ble utsendt. For Han forklarte sannheten for alle de som mottok Ham. Amen.

Bønn.

Å! Du hellige klarskinnende Gud, som er et Lys, som opplyser Himmel og jord, hvor du er eller bor, med din åndelige klarhet. Du opplyser oss med din kjærlighets sol, så vi kunne bli rett varme til å elske deg, så du kunne åpenbare deg selv for oss, så vi måtte smake din godhet, tro ditt Ord og oppsøke deg ved det, i det vi gir akt på din røst, og ved dine tjeners Sønn Jesu kraft, styrke vårt hjerte så vi kunne holde dine befalinger, og bli beredt til å følge Ham i liv og død. Amen.