Jesus Kristus som vårt eneste salighets håp

 

                     Fra boken Betraktinger av P. Amlie. Del 2.

                        Den rettferdighet består og for Gud alene gjelder,

                        når den arme synder heller seg til Jesu blod og sår;

                        Favner Ham i troens armer, har Ham til sin del og skatt,

                        da vil Gud seg visst forbarme, da er synden rent forlatt.

 

              Den, som derfor bygger sitt salighetshåp på en annen grunn enn Jesus Kristus og ham korsfestet, han bygger sitt hus på sand og det vil gå i oppfyllelse som Kristus sier i Mat. 7, 27, at når skyllregnet falt, og vannstrømmene kom, og vindene blåste og støtte mot huset, og det falt, og dets fall var stort.   

 

              Men også de bygger sitt hus på sand, som trekker en feilaktig slutning for denne lære som er så trøstefull for enhver botferdig og troende sjel, at de kan bli delaktiggjort i nåden i Kristus uten foregående omvendelse, bot og bedring, uten en grundig sinns forandring, uten å vandre i et nytt og hellig levnet i kjærlighet til Gud og nesten, som ikke daglig ligger i alvorlig kamp og strid mot de tre erkefiender, djevelen, verden og især sitt onde kjød og blod, som finner Kristi og apostlenes formaning til bønn, årvåkenhet og kjødets korsfestelse av underordnet betydning, tildekker seg med sitt kjøds skrøpelighet og sier: «at de klarer jo ikke noe», og glemmer at man ved gjenfødelsen mottar de åndelige livskrefter som enhver behøver til å vandre i et nytt og hellig levnet, for alt det som er født av Gud, overvinner verden, 1 Joh. 5, 4 og som derfor bare bruker Kristus til sin Forsoner og rettferdighet, og ikke likedan til et levnets speil og eksempel, som de har å trakte etter å oppnå den størst mulige likhet med. Akk! Største delen av vår tids åndelige byggmestere bygger sitt hus på denne grunn, der likesom den alvorlige Gossner sier: «bryster seg av læren om rettferdiggjørelsen og ler av Kristi etterfølgelse, eller setter seg ganske ut over dette som noe som hører til Loven, som om Kristus skulle være død for syndere, slik at de våget å leve uten Loven, for synden og verden og ikke for Ham, som er død for dem.» De har enten ikke gjennomgått en sann omvendelse, men smøget seg forbi den trange port og kastet seg over muren på innbilningens hender, eller de ligner hin unyttige tjener, Mat. 25, 28 – 29, som ikke anvendte sitt pund rett, og derfor mistet det og ble straffet. Den som har (og bruker det, som han har mottatt, rett) ham skal gis, og han skal ha til overflod, men den som ikke har, fra ham skal og tas det, som han har.

 

              Om dette vil der i det nest følgende bli utførligere handlet, men som før bemerket, skal her først anføres et kapitel av Johan Arndt, som handler om: At vår rettferdighet for Gud består bare i Jesu Kristi fullkomne verdskyld og fortjeneste, som vi ved troen fatter og mottar og blir delaktige i.»

 

              § 1. «Likesom en god byggmester, som vil opprette en høy og stor bygning, må aller først legge en fast og dyp grunnvoll, likeså gjorde den nådige, barmhjertige og gode Gud; for der Han ville oppreise vår salighets og rettferdighets høye og evige bygning, da la Han grunnen til det i sin barmhjertighets dyp, på sin kjære Sønns, vår Herres Jesu Kristi persons og embetes evige og urørlige grunnvoll, som på den rette og ubevegelige salighets klippe, likesom han, Es. 28, 16 har lovet, og sier: Se, jeg har lagt i Sion en grunnstein, en prøvet stein, en kostbar, fast hjørnestein. Den som tror, haster ikke. Hvilken grunn Herren og utviste og betegnet for Peter, der Han sa at Han ville bygge sin menighet så fast og uryggelig på en klippe, at ikke enn alle helvetes porter skulle formå noe mot den. Det er til dette Paulus også sikter når han sier: Ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som engang er lagt, det er Jesus Kristus. 1 Kor. 3, 11. I Sal. 118, 22, fremstilles Kristus i like måte som vår salighets rette grunn og hjørnestein, Kristus er vår salighets grunnvoll, for på Ham, på Hans verdskyld og fortjeneste beror all vår rettferdighet og salighet. Vi blir rettferdiggjort uforskyldt ved hans nåde ved den forløsning som er i Kristus Jesus, som Gud har fremstilt til en nådestol ved troen i hans blod.» Rom. 3, 24 - 25. Likeledes: Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning. 1 Kor. 1, 30.

              § 2. Denne rettferdighet blir vi delaktige i på grunn av troen. Tro på den Herre Jesus, sa Paulus til fangevokteren, så skal du bli salig, du og ditt hus! Ap. Gj. 16, 31. Og på et annet sted: Guds rettferdighet ved Jesus Kristi tro, til alle og over alle som tror. Rom. 3, 22. Ved troen, som Gud har lagt i vår sjels innerste grunn og der opptennes ved Den Hellige Ånd, må Kristi rettferdighet alene fattes, favnes og mottas, og av nåde alene ved samme tro skjenkes og tilegnes oss uten noen av våre foregående eller medfølgende gjerninger eller verdighets fortjeneste. Gud lar derfor troen ved sitt Ord og Ånd uti oss virkes og opptennes, på det vi ved den kunne bli delaktige i Kristi rettferdighets usigelige skatt og eiendom! Vi må ved troen, som er i vår innerste sjels grunn, rettferdiggjøres. Likesom et menneske er i sjelens innerste krefter og dypeste grunn ved satan foregitt eller gjort forgiftet, så må det tvert imot ved Kristi dyre fortjenestes legedom i innerste hjerte ved troen leges og hjelpes, idet at det ved troen blir delaktig i Kristi rettferdighet og hellige verdskyld, og i det ganske Guds rike, som er innvortes uti oss, som Kristus sier; Luk. 17, 21. Så må og derfor samme Kristi rettferdighet ved troen bli oss til del. fordi den er bygget på Guds sannhet og løfter, ved hvilke Gud har lovet og tilsagt Abraham og all hans troende sæd rettferdighet og salighet; for løftet krever troen, og troen grunner seg på løftet og forjettelsen; derfor slutter Paulus i Rom. 4, 16: at rettferdighet kommer på grunn av troen, på det den kan være etter nåde og at løftet skal være fast. Og i Gal. 3, 6 sier han om dette: Likesom Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet. Så forstår dere jo, at de som er av troen, disse er Abrahams barn, men Skriften, som så forut at Gud rettferdiggjør hedningene av troen, forkynte Abraham det Evangelium: I deg skal alle hedninger velsignes. Så at de som er av troen, blir velsignet med den troende Abraham. I den mening blir der og i Joh. 1, 14 sagt at Kristus er full av nåde og sannhet; og v. 17: nåden og sannheten er kommet ved Jesus Kristus. For den sannhet er nemlig løftenes oppfyllelse.

                                                                                                              Siste del i n. nr.