Jesus Kristus som vårt eneste salighets håp

Fra boken Betraktninger av P. Amlie – Siste del.

§ 3. Ville vi finne den sanne rettferdighet, da skal vårt hjerte, ånd og sjel vende seg fra all egen og menneskelig kraft, evne og formue, som den av djevelen er forført til ved egen ære, egenkjærlighet og hovmodighet og skal i troen alene vende seg til Kristus, til Hans dyre fortjeneste og fyllestgjørelse, som alene alle våre synders forlatelse og nåde flyter ut fra, fordi Jesus Kristus alene har gjort fyllest for verdens synder og stillet Faderen tilfreds. Av Ham kommer all vår salighet, Hos. 13, 9. Han er vår rettferdighets begynnelse, middel og ende. For det er heller ikke et annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket det bør oss å bli salige (enn Jesus Kristi navn). Ap. Gj. 4, 12. Han alene trådte Guds vredes perse, Es. 63, 3. Han beholder alene æren for det, og alles munner må tilstoppes, sier Paulus, Rom. 3, 19. Det er en Guds gave, ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. Sier han igjen i Ef. 2, 8. Dersom vår rettferdighet var grunnet på oss selv, på våre gjerninger og fortjenester, da var nåden ikke noe, da behøvde vi ingen nåde og barmhjertighet, ikke heller syndenes forlatelse, likevel ber alle hellige om den, Sal. 32, 6 og likeens i Fadervår. Da var og ydmykhet, gudsfrykt, troen og bønnen opphevet; da behøvde vi ingen Midler, Frelser, Gjenløser og Saliggjører, og Kristus var da død forgjeves, og hadde forgjeves oppfylt hele Loven med sin fullkomne innvortes og utvortes lydighet. Vi var og da under forbannelse, falne fra nåden og hadde mistet Kristus, som apostelen Paulus i Gal. Kp. 3, 4 og 5 kraftig beviser. Så aldeles er den lærdom om menneskelige gjerningers rettferdighet og fortjeneste for Gud imot hele den Hellige Skrift grunn og fundament og den hellige kristelige tro.

§ 4. Så kan heller ikke bare menneskets rettferdighet bestå for Gud. Hvor snart kan et menneske falle, så ligger jo all dets rettferdighet i skarnet og blir ikke mer husket. Så er og all menneskelig rettferdighet ufullkommen og full av feil og syndig smitte. For vi støter alle an i mange ting. Jak. 3, 2. Og: All vår rettferdighet ble som et urent klesplagg. Es. 64, 5. Vil Herren gå i rette med oss, da kan ikke den mest rettferdige svare Ham ett til tusen, men finnes som en gjeldbundet mann, som var ham titusen talenter skyldig, men hadde ikke noe å betale med. Mat. 18, 24. Men Kristi rettferdighet er den i alle måter ubesmittede rettferdighet. Han er det eneste menneske uten synd, Han er den hellige, uskyldige, ubesmittede og skilt ut fra syndere, Heb. 7, 26. Hans rettferdighet varer og evig. For fjellene kan vel vike, og haugene rokkes, men min miskunnhet skal ikke rokkes, sier Herren, Es. 54, 10. Det er den evige rettferdighet, som skal innføres, som profeten Daniel 9, 24 melder, om hvilke og Es. 51, 6 sier: Men min frelse skal vare til evig tid, og min rettferdighet skal ikke brytes. Ja vår rettferdighet kan enn ikke på noen Engel være bygget og grunnet. For der er ingen Engel død for oss. Englene er heller ikke så rene for Guds ansikt at de kunne skaffe oss rettferdighet for Gud. De er rene for seg selv, men ikke til å kunne fyllestgjøre for andre, ikke noen kreaturer rettferdighet er nok til det. Til dette hører en uendelig kraft og makt, som bare finnes i Kristi rettferdighet, det er Guds rettferdighet. Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør. Sier Paulus, Rom. 8, 33 og i Jer. 23, 6 står der: Herren vår rettferdighet.

§ 5. Så er og den forening med Gud, som følger med Kristi rettferdighet større enn den som var i Adams ulydighet. For Kristus har påtatt seg vår natur og forent den med seg i en person, og derved renset den i seg selv og gjort den langt skjønnere enn den noen tid var i Adam. I dette blir Han også forent evig i vår natur og ved den også med alle troende. For Kristus er helt vår egen og vi er helt Hans egne. Som Han sålede har renset og helliggjort den menneskelige natur i sin person, så renser og helliggjør han den også i sine lemmer og sanne troende, at den ved Kristi tilegnede verdskyld (verdighet) er idel deilig, så Han derfor i Høys. 1, 15 sier: Hvor fager du er, min kjæreste, hvor fager du er! Og profeten sier om det samme i Sal. 45, 14: Kongens datter er helt herliggjort innvortes, hennes klær er av gyllenstykker. Dette begynner her i troen og skal omsider fullendes i beskuelsen i det andre liv, når alle syndens levninger skulle være utryddet, og Kristi menighet skal finne aldeles uten rynke og smitte, Ef. 5, 27, når Kristus endatil skal gjøre vårt legeme likedannet med sitt forklarede legeme, Fil. 3, 21 og de rettferdige skal skinne som solen i deres Faders rike, Mat. 13, 43. Kort, vår rettferdighet er så stor i Kristus som Gud selv, at vi derfor ikke i all evighet kunne utgrunne den, likesom vi ikke heller kan utgrunne Gud selv. Av dette kommer det også at ikke noe kreatur kan fremføre noe imot det menneske som er delaktig i denne rettferdighet, men må si: Hvem vil fordømme? Gud er den som rettferdiggjør. Guds Sønn selv er blitt menneskenes rettferdighet. Se denne er troens rettferdighet, på denne bygger vi så fast som på en evig grunnvoll, ved hvilken vi også gleder og roser oss både i tiden og i evigheten, ved den overvinner vi og triumferer. At Kristi rettferdighet er vår rettferdighet, Kristi lydighet vår lydighet, Kristi hellighet vår hellighet, Kristi liv vårt liv, Kristi salighet vår salighet, Kristi barnerett og arv vår arv og barnerett, ja at Kristus helt er vår egen både på sin guddoms og manndoms vegne, siden Gud har gitt oss hele Kristus til en Gjenløser og Saliggjører, at Han helt skal være vår egen med sin person, embete, nåde, hellighet og salighet. Det er vår høyeste trøst, ære, ros og pris, vår største lyst, glede og fred for Gud, for de hellige engler og utvalgte, vår høyeste visdom og kunst, styrke, kraft, seier og tross imot verden, synden, døden, djevelen, helvete, fordømmelsen og alle fiender. Derfor være Gud lovet i evighet. Amen.»

Da vi i det foregående har betraktet læren om omvendelsen og troen, både etter det gamle og nye lærebegrep, og i tillegg utviklet litt nærmere, at Kristi forsoning er grunnen for alt vårt salighets håp, så skal vi for å få et riktig innblikk i den nye lære, også betrakte en Kristens fortsatte helliggjørelse eller gudelige liv og levnet, samt den Kristnes rette bruk av Loven likeledes etter begge begrep. Men før enn vi går over til det skal vi se litt på forklaringen om den bortkomne sønns bror.