Evangeliet på 1. søndag i advent

Fra Hans Nielsen Hauges Postille.

Mat. 21, 1 - 9.

Og da de kom nær til Jerusalem og var kommet til Betfage ved Oljeberget, da sendte Jesus to disipler og sa til dem: Gå inn i den by som ligger foran eder, og straks skal I finne en aseninne bundet og en fole hos den; løs dem og før dem til meg. Og dersom noen sier noe til eder, da skal I si: Herren har bruk for dem; så skal han straks sende dem. Men dette skjedde alt sammen for at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten, når han sier: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, saktmodig og ridende på et asen og på aseninnens fole. Men disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde befalt dem. Og de hentet aseninnen og folen og la sine klær på dem, og han satte seg oppå. Og de fleste av folket bredte sine klær på veien, men andre hugg grener av trærne og strødde dem på veien. Og folket som gikk foran og fulgte etter, ropte og sa: Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!

I epistelen har jeg talt til dere som sover i syndens søvn, at dere skulle våkne opp. Skjer det, at dere ikke lar deres øyne være tillukket, så skal dere og visst erfare at dere er fanget i Satans garn og bundet med syndens lenker, derfor kan dere ikke komme løs før enn Jesus sender sitt Ord, Ånd og kraft i deres hjerter. Han gav Peter Himmerikets nøkler og den makt: at hva han løste på jorden, skulle være løst i Himmelen, Mat. 16, 19. Men her kan da ingen, som selv er bundet, løse andre, uten han selv er løst. For, da Peter selv var fengslet av Satans makt, så brukte han først verdslig sverd, Joh. 18, 10, der han mer opphisset skaren til å binde Jesus, og siden fornektet han sin Frelser. Men, da han siden hadde lært å kjenne sin egen avmakt og satans makt, ble tro og lydig under sin Herre og Frelser Jesus og fikk av Ham makt, sendt fra det Høye, da løste han mange tusen. Ap. Gj. 3. For Herren sier: for å slå med ugudelighets neve. Es. 58, 4. Men slikt behager meg ikke, det er det som støte og drive menneskenes sinn og vilje fra Gud, pukker og forlanger, vil at de ved sin egen makt skal avstå fra det onde, og ikke lokker dem med kjærlighet og Evangeliets preken, som de ugudeliges bånd løses ved, og viser dem, hvorledes de kan bli frie, lokker sinnet og viljen til Gud, og derved river sundt alt åk, som Satan legger på, så at man kan løses fra Ham. Dette skulle gjøres.

I vår dags Evangelium leser vi, at vår Frelser sendte to disipler som skulle løse en aseninne og et føl. Åndelig å ligne og utlegge dette, så kan det forklares slik: ved de to disipler, kan forståes sjel og legeme, som er Herrens sendebud, disse er begge Hans disipler og tjenere. Ved aseninnen kan forstås det gamle menneske, eller det første som er av jorden, 1 Kor. 15, 47, dette er bundet med kjødelige og jordiske begjæringer, eller syndige lyster. Med føllet kan hentydes på det nye mennesket, som ved Den Hellige Ånds gjerninger er unnfanget, det er åndelig og himmelsk, dets lyst og vilje er å behage Gud. Nå kan de være bundne, så de ikke tør eller vil gjøre det onde, og ikke er vitende om det gode, hva de kunne utrette. Gud som har mange tjenere, behøver dem ikke alltid til gjerningen, men viljen vil Han ha bestandig, og at vi skal være løste fra Satans garn, årvåkne og ferdige, når Han befaler oss noe. Send bud etter dem, heter det i vår tekst, og, om noen taler til dere for dette, skal de svare: at Herren: nemlig Jesus, har bruk for dem. Våres herre er viljen, og har vi nå oppofret Gud den, hva skal vi da holde tilbake av vår betrodde makt, enten legeme eller sjel, åndelige eller timelige gaver, når vi hører at Herren har bruk for det? Hva er bedre enn å oppofre seg til Gud, som har skapt og oppholder oss? Har ikke Han makt og rett til å kreve hele mennesket med legeme og sjel, sinn, begjærlighet og all kraft? I hvem sin hånd kan vi bedre gi oss enn i den gode Guds, som vil belønne den minste tjeneste, når vi gjør det av kjærlighet og troens lydighet. Akt det da for en plikt, ja en nåde, at vi kunne være Ham til tjeneste, om enn vår vilje vil tillate og motsette seg Guds budskap. Undersøk da, hva Herrens vilje er, og si så: Han behøver oss til sin ære. La oss ikke være sendrektige, men straks utrette hva vi klarer!

Evangelisten melder: at dette utvortes inntog eller innridningen i Jerusalem skjedde alt sammen fordi det skulle gå i oppfyllelse det som var sakt ved profeten. Men da Kristi Kongerike ikke var eller er av denne verden, Joh. 18, 36, så var dette bare et forbillede på Hans åndelige inntog i menneskenes hjerter, å styre og regjere dem til det himmelske Jerusalem, og hele Skriften fullbyrdes i kjærlighet. Den som lever i kjærlighet, han lever i Gud, og Gud i ham. 1 Joh. 4, 17. Ja! Jeg vil: sier Herren, være eders Gud; for uten Han er ingen Herre, så vil Han regjere over eders hjerter. Fraskill eder det urene, så vil jeg vandre i eder, heter det i 2 Kor. 6, 17. Paulus sier: han undertvinger sitt legeme og fører det i trelldom; 1 Kor. 9, 27. Dette gjorde han ikke av egen makt, men ved Jesu Kristi Ånd, som han sier: Jeg lever ikke lenger meg selv, men Kristus lever i meg. Gal. 2, 20.

Å måtte dere alle føle, hvor dyrebart det er, å bekjenne: Gud er min, og jeg er Hans igjen, for det står fast, når alt faller bort. Akk! At dere var Sions tjenere og lydige undersåtter! Så kommer deres Konge til dere saktmodig, og ridende på det undertvungne aseninnes føll. Ja! La deres lemmer undertvinges Hans Ånd, så fører Han dere inn i det nye Jerusalem, hvor dere evig skulle glede dere med helliggjort glede. Amen.

Bønn.

Herre! Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet! Vekk du oss opp med ditt Ord og Ånd av vår syndesøvn, og lær oss å innse hvor ille vi gjør mot oss selv, dersom vi ikke bare forspiller det gode, men og selv styrter oss i det onde. La ditt sanne lys gå opp i vår sjel, og fordriv all mørkhetens skygge, så vi kunne skjemmes over mørkhetens gjerninger, og få lyst til å vandre som Lysets barn. Du ser, å Herre! At vi ikke selv klarer å gjøre det gode, send derfor ut dine tjenere og gi dem makt til å løse de fangne, og gjøre dem fri som elsker deg, og har fullkommen vilje til å tjene deg i frihet! La din Ånd undertvinge vårt kjød og blod, du hindre alle de fiender, som står deg imot! Gi du og nåde til å være din dyrekjøpte Sions brud og ringe, lydige, underdanige tjenere, som venter sin Konges komme, at Han måtte med glede finne oss våkne og ferdige til å motta Ham! Hjelp du oss til dette for din kjære Sønn Jesu Kristi skyld. Amen.

Å Treenige Gud, Fader, Sønn og Hellige Ånd! Gi du oss makt å løse hvert synders bånd, som djevelen, verden og kjødet har bundet, og den arme sjel med falskhet vunnet! La Ordet og Ånden lokke viljen til deg! Løs båndet, så synderen kan omvende seg.

Amen.

Anmerkning: Mer av denne evangeliske forklaring, leses på Palmesøndag.