Fra bladet Lov og Evangelium I siste nr. av Lov og Evangelium - organ
for Legmannsmisjonen - står det å lese en meget - etter mitt syn -
oppsiktsvekkende og lesverdig artikkel skrevet av Gunnar Nilsson. LM må
vel sies å være ikke så lite preget av rosenianske
kristendomsforståelse, men i denne artikkelen - og i andre i samme blad -
blir det pekt på farene ved rosenianismen i dagens
åndssituasjon, fordi Guds hellige lov får så liten plass i forkynnelsen
at det blir et lovløst evangelium uten kall til sann
omvendelse og uten at Skriftens formaninger til et nytt liv blir tatt på
alvor. H. N. Hauge forkynnelse av loven nevnes i
samme artikkel. I nevnte artikkel av Nilsson inngår et
lengre sitat av Hallesby som både tar sammenligner av Hauge-vekkelsen og
den rosenianske vekkelsen. Om den rosenianismen heter det bl.a. :
... Hallesby skriver: "nå
taler man mer om nåden, enn om synden. Ja, loven kunne det dypest sett ikke
bli tale om, for de fleste mente det var et frafall fra evangeliet å forkynne
loven... Men etter som den unge slekten vokste frem
uten å få samvittighetslivet dømt og preget av den gamle, myndige
vekkelsesforkynnelsen, kom den nye, friere vekkelsesforkynnelsen i store vanskeligher (!). Men nå skulle man selv vekke de
sovende, skremme de trygge og gjøre de likegyldige fortvilet. Det hadde man
få eller ingen erfaringer med. De talte jo som om huset var fullt
av nådehungrige mennesker. Hva gagner det å øse den frie
nåden og de herligste løfter over disse ubotferdige mennesker(!). De har ikke
nytte av noe av dette, og det stadige omkvedet "kom som du er"
virker moralsk forvirrende når disse menneskene ikke først får hjelp av
forkynnelsen til å se hvordan de var.... Følgene av
denne forkynnelsen var dessverre store vekkelser, men få omvendelser, mange
"frafall" som man feilaktig uttrykte det. Det rørende i Kristi
kjærlighet og offervilje tiltaler rent estetisk det naturlige menneske...det naturlige menneske vil gjerne tro
at dette er kristendom". Nilsson skriver videre: Hvor er så
tyngdepunktet i forkynnelsen i dag? Ja, det er vel bare en fortsettelse av
"rosenianismen" som Ole Hallesby beskrev
det. Tyngdepunktet er at "alt er ferdig, du skal ingenting gjøre".
Man leger de som ikke er såret og setter plaster på det som ikke er sår. Mon
tro om ikke Ole Hallesby beskrev det ganske treffende?.....
Jeg tror ikke gamle tiders vekkelsesledere var blinde. ... Spørsmålet er om
vi er blitt åndelig blinde.
Innsendt av Per Kørner. |
|