Evangeliet på Fastelavns søndag

Fra Hans Nielsen Hauges Postill

Mat. 3, 13 – 17.

Da kom Jesus fra Galilea til Jordan til Johannes for å bli døpt av ham. Men Johannes ville holde ham fra det, og sa: Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer til meg? Men Jesus svarte og sa til ham: La det nå skje! For således bør det oss å fullbyrde all rettferdighet. Da lot han det skje. Og da Jesus var døpt, steg han straks opp av vannet, og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham. Og se, der kom en røst fra himlene som sa: Denne er min sønn, den elskelige, i hvem jeg har velbehag.

Som det var den høyeste kjærlighets bevis på at Jesus elsket oss høyt, i det at Han døde for oss mens vi ennå var syndere. Rom. 5, 6. Så var det og en dyp ydmykhet med høy aktelse, å ta i akt alle de befalinger, og oppfylle selv lydighet det som han befalte andre. Av dette skulle vi lære: at verdens herrer kan nok ordinere og de kjødelige prester kan vel gi seg ut for evangeliske lærere. De vet vel å befale andre og legge store byrder på menneskene, men de rører dem ikke med en finger selv. Mat. 23, 4. La oss da ikke bli lik dem, men la oss ligne vår Frelser, ham som vi før har lest om, ble både omskåret og lagt under loven for å gjøre oss frie, så Han, som selv var ren og hellig, lot seg likevel døpe, ikke for å rense seg selv ved dette, men å vise sin lydighets eksempel, og fullbyrde all rettferdighet.

For således leser vi i dagens Evangelium: At Jesus kom til Johannes og ble døpt av ham, men Johannes talte ham fra det og sa: Jeg trenger til å bli døpt av deg, og du kommer til meg? Men Jesus svarte og sa til ham: La det nå skje! For således bør det oss å fullbyrde all rettferdighet. Da lot han det skje. Dette var vel beundringsverdig og kunne synes ille om, at den lydige og ringe i seg selv, og en tjener, døperen Johannes, ville hindre Jesu begjæring. Men det var mer til å beundre og herligere at Jesus ville la seg døpe, og Johannes kjente seg uverdig til dette. For det er kjød og blod eller menneskets høye ånd imot å ydmyke seg og kjenne seg uverdig til å gjøre store gjerninger. Jesus var villig og lydig, som før sagt, oppfylte de gamle Bud, og gikk selv føre i de gjerninger som Han ville befale andre å gjøre, å fullbyrde først selv. Johannes kjente at det var nødvendig for seg å bli døpt av Jesus, men Jesus svarte: La det nå skje! Mens vi er kommet til verden for å fullbyrde all rettferdighet med hverandre. For ditt embete er å døde, og som du av min Fader-hånd er sendt til å gjøre og berede vei for meg, vise den utvortes dåp til omvendelse og renselse, dette betyr at jeg med min døds kraft skal fullbyrde til sjelens renselse, av det vann som går ut fra min side. For den Ånds ild du døper med, som er ett nag i samvittigheten og syndenes overbevisning om Guds rettferdige dom, kan ikke slukkes ut uten ved det vann og blod som skal renne fra min side.

Evangelisten sier: Og da Jesus var døpt, steg han straks opp av vannet, og se, himlene åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham. Og se, der kom en røst fra himlene som sa: Denne er min sønn, den elskelige, i hvem jeg har velbehag. Da mange nå iblant kristendommen nekter denne Faderens erklæring at Kristus var Guds åndelige Sønn, og faller fra Skriften i det som deres kjødelige fornuft ikke kan forstå eller få krenket. De tror Ham da som en stor profet og menneskenes lærer og har benyttet disse ord på en forvent måte, at Han er Menneskesønnen, som Han selv kaller seg, Mark. 9, 31. Dette har jeg før forklart i Evangeliet på sjette søndag etter hellige tre kongers dag, at Han gjorde det fordi Han skulle fødes eller åndelig unnfanges og avles i det menneskelige liv, som er overnaturlig, og kan ikke fullkomment tolkes eller forklares med ord, og slett ikke begripes av fornuften eller naturlig forstand. De som nå ikke tror Jesus Kristus for Guds Sønn, kan da ikke komme av sin syndestand og bli gjenløst til det evige liv, altså bli forskutte, dette kan alle fritenker vente seg. Vi kjenner dem på fruktene, som jeg har sagt i epistelen. La oss derfor ta all tanke til fange under Kristi lydighet, 2 Kor. 10, 5. Se på ham og tro Ordet likesom i enfoldighet, da vil Herren opplyse oss med sin visdom og med klarhetens lys selv forklare Sønnen i våre hjerter. For Den Hellige Ånd, som for ned i en dues skikkelse, Han vil visst opplyse enhver som er enfoldig som duen. Den som tror Kristi Ord og følger Hans lære i en sann fornektelse, han blir døpt, og med Kristus får både Faderen og Den Hellige Ånd. For der ved Jesu dåp var de andre to guddommelige Ånder til stede, og gav sitt vitnesbyrd at Faderen elsket sin Sønn. Det var fordi Han var ringe og lydig i tjeneste. Derfor forringet den allmektige Fader seg til å opphøye Ham og erklære Kristus for sin Sønn, og Den Hellige Ånds visdom åpenbarte seg i den enfoldige dues lignelse.

La oss derfor lære både av Johannes og Jesus å være hverandre underdanige i gudsfrykt, og så å fullbyrde all rettferdighet, som består i guddommelig makt, der i kjærlighet ydmyke seg til den ringeste tjener i enfoldighet, så de ikke vet å legge ære til seg selv. Som nå Jesus den Høyestes Guds Sønn kom til Johannes, dette bøyde ham enda mer til ydmykhet og uverdighet, så og vi, så om noen av oss er fornemme og mye aktet i det legemlige, eller er høyt begavet med åndelige gaver, så vi da særskilt med vårt eksempel er rett ydmyke, kjærlige, omgjengelige, tjenestevillige og nøye tar i akt alle plikter, som vi skal gjøre, så vi i all kristelig rettsindighet beviser oss som Guds tjenere og barn i alle deler, og det må bøye så mye dess mer de ringe til å ydmyke seg, og da oppnår vi fullkommenhetens mål. Amen.

Bønn.

Å Jesus! Alle ting tok du i akt for å bevise din lydighet så som du var. Ja, du beviste både ved lære og liv hva vi skulle gjøre og handle, og dertil å få kraft. Du gav ditt liv for oss, for at vi skulle avstå fra all urettferdighet, og bli levende i en sann kjærlighet, med ydmyk tjeneste å bevise vår neste. Akk! Lær du oss rett kraftig ved din Ånd å rope et sønnlig: Abba Fader! Og så gi akt på din røst, hva du befaler oss, så vi kunne følge deg, på grunn av din lydighet som vi vil motta. For da blir vi delaktige i din herlighets forklarelse. Ja, la den lyd høres i våre hjerter, at din Fader er vår Fader, og vi dine brødre og Hans barn, fordi vi elsker og holder dine befalinger, og da arver vi med deg det evige liv. Amen.