Tilgivelse – Guds gave til mennesket!

Evangeliet på 22. søndag etter Trefoldighet.

Mat. 18, 23 – 35.

Derfor er himmerikets rike å ligne med et menneske, som var konge, og som ville holde regnskap med sine tjenere. Men da han begynte å holde regnskap, ble en ført frem for ham, som var ham ti tusen talenter skyldig. Men da han ikke hadde noe å betale med, bød hans herre at han og hans hustru og barn og alt det han hadde, skulle selges, og at der skulle betales. Da kastet tjeneren seg ned på sitt ansikt for ham, og sa: Herre, vær langmodig med meg, og jeg vil betale deg det alt sammen. Da ynkedes denne tjeners herre inderlig over ham, ga ham løs og etterga ham gjelden. Men den samme tjener gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte ham hundre penninger; og han grep fatt i ham og ville kvele ham og sa: Betal det du skylder! Da falt hans medtjener ned for hans føtter, ba ham og sa: Vær langmodig med meg, og jeg vil betale deg det alt sammen! Men han ville ikke, og gikk bort og kastet ham i fengsel, inntil han betalte det han var skyldig. Men da hans medtjener så det som var hendt, ble de meget bedrøvet, og de kom og fortalte sin herre alt det som var skjedd. Da kalte hans herre ham frem og sa til ham: Du onde tjener! All din gjeld etterga jeg deg, fordi du ba meg; burde ikke også du forbarme deg over din medtjener, likesom jeg har forbarmet meg over deg? Og hans herre ble vred, og overga ham til dem som piner, inntil han betalte alt det han var skyldig. Så skal også min himmelske Fader gjøre mot eder om ikke enhver av eder av hjertet tilgir sin bror.

Det har til alle tider vært slik at Herren hevner uretten, om det ikke skjer straks så vil det likevel skje på den store Dommens Dag. Herren sier ved profeten: Hva vil dere gjøre på hjemsøkelsens dag? Es. 10, 3. Er vi ikke tro i det lille, hvordan kan vi da klare å være to i det store. Enhver utroskap øker vår gjeld til Herren, og viser vi hardhet mot våre skyldnere, ja, så øker vår syndegjeld enda mer! Når ødeleggelsen kommer fra det fjerne. Hvem skal vi da flykte til for å få hjelp? Og hvor vil dere gjøre av deres skatter? Sier Herren videre i Es. 10, 3. Om vi stifter syndegjeld hos alle våre medmennesker, naboer og familie. Hvem skal da ta imot oss når vi kommer i nød og ikke ser noen utvei? Luk. 16, 9.

Da Josefs brødre i sin nød kom til Egypt for å få hjelp, viste Josef seg hard mot dem for å prøve dem om de angret det onde. De kjente ikke sin bror igjen og ble mer og mer fortvilet, for deres synd naget i deres samvittighet. Slik kan det være for deg og meg når vi søker den himmelske Josef, Jesus, i vår nød. Han gjør seg fremmed for oss, viser oss Lovens strenge dom over vår synd, så det blir som en tærende ild i hjertet. Vi venter på svar, men Han tier i sin kjærlighet, Sef. 3, 17. Gud har stor tålmodighet med dem som Han ser sørger over sin synd og gjerne vil forbedre seg.

Vår tekst taler om en utro tjener som skylte sin herre 10.000 talenter, en sum han umulig kunne betale tilbake. Hans herre bød at han og hans hustru og barn, ja, alt han eide skulle selges for å ordne opp i gjelden. Tjeneren viste seg da svært angerfull og ydmyk og kastet seg ned på sitt ansikt for sin herre og ba om nåde. Hans herre ynkedes da inderlig over ham og etterga gjelden siden hans tjener lovet å betale alt tilbake, bare herren ville være langmodig med ham.

Men hva gjorde så denne tjener? Jo han møtte en av sine medtjenere som skylte ham 100 penninger, et ubetydelig beløp i forhold til hva han selv skylte, denne grep han fatt i og ville kvele ham og sa: Betal det du skylder. Selv om denne ba om nåde på samme måte som han selv, så kastet han ham i fengsel og ville ikke på noen måte vise nåde og tilgivelse.

Hva er det som bor i slike mennesker som gjerne vil ha tilgivelse og miskunn, men ikke selv kan tilgi og vise miskunn? Det er mammon, pengedjevelen, som styrer dem! De har ikke ved en sann omvendelse fått del i Guds nåde og barmhjertighet, og blitt gjenfødt til et nytt liv, og fått sine synder tilgitt og utslettet. Dessverre er det mange i kristenheten som er lik denne onde tjener, de lever på billig nåde. Nyevangelismen har flasket dem opp med: Kom som du er! (Og bli som du er!) Slik lever de og slik dør de fleste av dem. Gud ville så gjerne redde dem for evigheten, Han betalte hele summen, for dem ved Jesu Kristi sonoffer på Golgata kors. De ville gjerne ha del i denne løsepenge, men de gav ikke rom for troen som forandrer hjerte og fulgte Mammon og egoismen videre uten omvendelse. Andre som var bedre enn dem selv, viste de ingen nåde og fordømte dem og hindret dem i å få del i den samme nåde som de selv ville ha.

Det står at hans Herre ble vred over tjenerens framferd og overgav ham til dem som piner, inntil han hadde betalt alt han var skyldig. Jesus sier så at: Så skal også min himmelske Fader gjøre mot eder om ikke enhver av eder av hjertet tilgir sin bror.

Mange spør: Hvorledes skal jeg klare å tilgi? Andre sier: Dette kan jeg ikke tilgi! Hva lærer Jesus oss i Fadervår? «Forlat oss vår skyld slik som vi og forlater våre skyldnere.» Tilgivelse er en Guds gave og det å tilgi er en Guds gave. Tilgivelse er den aller sterkeste makt i Himmel og på Jorden. Bare Gud i sin allmakt kan utføre den og Hans nåde kan hjelpe oss å tilgi av hjerte vår bror og søster. Det hadde ingen kriger og uenighet vært på Jorden om alle tilgav hverandre! Derfor vær barmhjertig som deres himmelske Fader er barmhjertig, vis nåde og miskunnhet all deres ferd, da skal deres hjerter bli fylt med glede og takknemlighet! Herre takk for at jeg fikk tilgivelse og at jeg selv fikk nåde til å tilgi! Amen!

Trygve E. Gjerde.