Avsløring av anti-israel-mentaliteten

Av Per Faye Hansen

 

4. HVORFOR EKSPLODERTE PROSTEN?

Karmel ser det som sin oppgave å la representative jøder fra Israel komme til orde i kristenheten, så de kristne kan lære å forstå også jødenes synspunkt. I fjor hadde vi en talsmann for regjeringen, i år en hebraisk messiansk prest. Ved hans foredrag et sted i Norge kom også prosten der, som er kjent som en meget god prest. Under hele foredraget var det tydelig å merke at han var full av protester, ja, nesten hat, om man skulle dømme etter hans ansiktstrekninger og merkbare uvilje til å se foredragsholderen i øynene. Etter foredraget spurte han om noe, men var
utilfreds med svaret. Da spurte en annen mann: «Hva er den største hindring for at jødene kan se Jesus som sin Messias?» Den jødiske presten svarte: «Kirkens og teologenes innstilling til
staten Israel» - hvoretter prosten formelig eksploderte og gikk hardt i rette med meg som tolk, fordi jeg kunne være med på en slik kritikk av vår kirke og alle dens gode prester, som jo alle var
gode mot Israel og gjorde hva de kunne. Det var en skam av en teolog å tale slik om kirken, mente han, og jødene har bare hatt det godt i Norge, men det de trengte, det var å omvende seg til
Kristus snarest!

Lenge raste prosten og lenge hørte jeg tålmodig på ham. Men da jeg så gjorde ham oppmerksom på at halvparten av Norges jøder ble drept, kokte han over og gikk rett ut, mens forsamlingen tok det med ro. Det var tyskerne og ikke vi som forfulgte jødene, mente han. Han glemte nok at der var både en prost og formann i en israelsmisjonskrets, som ble «nazi-biskop» og minst en sekretær i samme misjon, som ble nazi-prest». Vel valgte tyskerne nazist yret og vi ble påtvunget det. Men jeg ble rystet både over hans opptreden og totale mangel på ansvars- og
skyld-kjensle overfor alt det som er vederfart Israel. Har da ikke vi også ansvar for alt som skjer i vårt land? Da har heller ikke tyske anti-nazister ansvar for sine. Men der ser vi nå at nettopp
de som aldri var nazister, dypt bekjenner sitt folks synd og skyld overfor Israel. Og ba ikke Daniel med og for sitt folk: «Herre, vi har syndet?» Skulle ikke presten nettopp væte sitt folks forbeder her?

En annen prest på møtet argumenterte med at jeg jo hadde glemt at løftene gjaldt det åndelige Israel. Det lærte vi jo i teologien! Ja, sannelig, denne vranglære har skaffet Israel mange
hovmodige fiender. Vi må nok lenge kjempe mot teologenes fordommer og kirkens selvbevisste ideologi, som hindrer dens egen reaksjon mot anti-israels-misjonene!

Men der fantes en forklaring på prostens opptreden - den fikk jeg etterpå. Man sa at han var pacifist og fulgte lite med i tiden. Men den viktigste forklaringen var nok at Israelsmisjonen hadde hatt stevne på dette sted noen dager i forveien og forberedt prosten grundig på Karmels jødiske kjetteri. Hele opptrinnet var en skam for vår kirke og kristen innstilling til Israel i det hele, noe mildnet ved menighetens egen reaksjon. Vår jødiske venn sa at om hat kunne drepe, ville han vært død. Men jødene er ikke forvendt, når det gjelder å finne kristelighet i

kristenheten. Det var et sørgelig typisk intermesso.

Den jødiske presten forkynte det samme for mange teologer og prester i Finnland, der biskoper også har hilst budskapet med glede. Hvorfor reagerte ingen slik som den norske prosten der? Er det fordi finske kristne har dypere syndsbevissthet og større kjærlighet til Israel enn vi har? Eller er det fordi der ingen israelsmisjon er i Finnland?

                                                                                                         Forts. n. nr.