Å vinne venner
ved den urettferdige mammon Evangeliet
på 9. søndag etter Trefoldighet. Luk.
16, 1 – 9. Men han sa også til sine
disipler: Det var et rikt menneske som hadde en husholder, og han ble omtalt
for ham som en der ødte hans gods. Og han kalte ham og sa til ham: Hva er
dette jeg hører om deg? Gjør regnskap for din husholdning! For du kan ikke
lenger forestå huset. Men husholderen sa ved seg
selv: Hva skal jeg gjøre siden min herre tar husholdningen fra meg? Jeg
makter ikke å grave, jeg skammer meg ved å tigge. Jeg vet hva jeg vil gjøre,
for at de skal ta imot meg i sine hus når jeg blir avsatt fra husholdningen.
Og han kalte til seg én for én av sin herres skyldnere, og sa til den første:
Hvor meget er du min herre skyldig? Men han sa: Hundre fat olje. Og han sa
til ham: Her har du ditt brev, og vær snar og sett deg, skriv femti! Deretter
sa han til en annen: Men du, hvor meget er du skyldig? Men han sa: Hundre mål
hvete. Og han sa til ham: Ta ditt brev og skriv åtti! Og herren roste den
urettferdige husholder fordi han handlet klokt; for denne verdens barn er
klokere mot sin egen slekt enn lysets barn. Og jeg sier eder: Gjør eder
venner ved den urettferdige mammon, for at, når I farer herfra, de skal ta
imot eder i de evige boliger. Denne tekst har mye å lære
oss! Vi er alle forvaltere eller husholdere for Gud. Han har gitt oss evner
av mange slag, som vi skal tjene Ham med. Dette gjelder for alle mennesker!
Hva så med de ugudelige? De skal en dag kreves til regnskap for det Gud har
gitt dem, enten de tror eller ei. Det sier seg selv at de vantro har et
dårlig utgangspunkt, men de kan være snedige og prøve å lure seg unna forvalteransvaret
på mange måter som også denne tekst lærer oss. Den rike Gud har uendelig
mye og store gaver til sine barn. Han deler dem ut etter som Han ser det er
tjenlig for Hans Rike og for sine barn. De som viser trofasthet, ydmykhet og
sann kjærlighet til Gud og nesten, dem betror Han de største gaver, å tale profetisk,
1 Kor. 14, 1. De som i sann ydmykhet mottar slike nådegaver vil også gjerne
tjene Gud og nesten med dem. Vi har et vakkert billede i
Abraham på det å bruke gavene rett. Da de 5 kongene, 1 Mos. 14, 1 - 2,
overfalt kongene i Sodoma, Gomorra mm., og bortførte Lot og hans hus og alle
innbyggere i disse byer, så befridde Abraham dem med sine 318 våpentrente
menn. Han gav så Melkisedek, kongen i Salem (Den høyest Guds Prest, Jesus
Kristus, Heb. 7, 1) tiende av hele byttet. Men da Kongen i Sodoma ville gi Abraham
gave, svarte Abraham: Jeg løftet min hånd til Herren, Den høyeste Gud, han
som eier Himmel og jord: Ikke så mye som en tråd eller en skorem vil jeg ta
av alt som er ditt, for at du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik. 1
Mos. 14, 22 – 23. Abraham visste vel hva som klebet seg til Sodomas Konges
hjerte! Vi kan lese en lignende historie om Elisa og den syriske hærfører
Na’aman. Profeten Elisa ba Na’aman, som var spedalsk, gå å dukke seg i Jordan
7 ganger så skulle han bli frisk. Na’aman tok dette ille opp for de hadde
større og bedre elver i Syria. Hans tjener fikk ham likevel til å gjøre som profeten
sa og han ble helbredet! Nå fikk han et nytt sinn mot Elisa, og bekjente: Nå
vet jeg at det ikke er noen Gud på hele jorden uten i Israel! Og kom for i gi ham rike gaver, Elisa ville ikke ha noe. Gehasi, Elisas
tjener, derimot han løp etter Na’amann og ville gjerne ha gave, og han fikk,
men akk for et bytte – han ble spedalsk resten av sitt liv! 2 Kon. 5. Nå er den åndelige
spedalskhet langt verre enn den legemlige. Gehasi sin spedalskhet betegner
egentlig den åndelige spedalskhet som han nok hadde lidd av lenge, selv om
han var profetens svenn og disippel! Her ser vi hvor farlig den urettferdige mammon
er om vi bruker han feil. Frelseren sier jo at vi skal bruke ham til å vinne
oss venner som kan ta imot oss i de evige boliger. Derfor må vi gjøre som Abraham
gi til Guds rikes sak først og fremst. Ja, Guds Ord lærer oss at vi fremfor
alle skal hjelpe jødene, Herrens eget folk. Dette følger det en egen
velsignelse med. Abraham etterlot hele sin arv til Isak som var løftes-sønnen
og Israels rotskudd. De 7 andre sønner gav han gaver og sendte dem bort fra
Isak mot øst. Vi har også et løfte som Guds barn, nemlig at vi skal få del i
vintreet Kristus sammen med Jødene. De er av rotskuddet vi blir innpodet ved
troen på Jesus! Har vi noe større håp enn Jesus, troens skjønne skatt?
Trygve E. Gjerde. |
|