Mikaels Dag Fra Hans N.
Hauges Postille. Lektietekst Joh. Åp. 12, 7 – 12. Og det ble strid i himmelen: Mikael og hans engler
stred mot dragen. Og dragen stred og dens engler; men de maktet ikke, heller
ikke ble deres stad mer funnet i himmelen. Og den store drage ble kastet ned,
den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører det hele
jorderike; han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med
ham. Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa: Nå er saliggjørelsen og
makten og riket blitt vår Guds, og myndigheten hans Salvede; for våre brødres
anklager er kastet ned, han som anklager dem for vår Gud, dag og natt. Og de
har vunnet over ham ved Lammets blod og sitt vitnesbyrds ord; og de elsket
ikke sitt (eget) liv inntil døden. Derfor fryd eder, I himler, og I som bor i
dem! Ve dem som bor på jorden og havet! For djevelen er faret ned til eder.
Han har stor vrede, fordi han vet at han (bare) har en liten tid. Åp. 12, 7 – 12. Denne profetiske
bok som Johannes skrev i legemlig fengsel, må utlegges i en åndelig forstand. De naturlige
lærde eller selvvise, de sier den er en beseglet bok, som den og er for det
naturlige menneske som ikke fatter de ting som hører Guds Ånd til. 1 Kor. 2,
14. Men Johannes kaller den åpenbaring, det vil si: ikke å skjule eller
besegle. Be først og sist å lese i den. Hver den som mottar den Ånd som
Johannes skrev ved, nemlig Guds Ånd, han kan lese med forstand, opplysning og
forklaring hva som er tjenlig til styrke for våre sjeler, oppmuntring og
veiledning. Vi leser i vår Lektie, at der ble en strid i
himmelen. Mikael og hans engler stridde mot dragen, og dragen og hans engler
stridde, og de maktet ikke noe, deres sted ble ikke funnet mer i himmelen.
Atskillige lærere legger dette ut slik: at denne strid har vært og bestemmer
den til visse tider. Men vi kan best tolke den på alle tider. Den har vært
fra Kain og Abels tid og varer til verdens ende. For de strider imot
hverandre, selv om ikke Abel slo igjen da Kain myrdet ham, så kunne det ikke
utlegges at Abel vandret i legemet og dragens engel ble kastet ned, men Abels
blod vant da det ropte om hevn. Herren gjorde Kain landflyktig (1 Mos. 4. k.)
og hans samvittighet kastet ham ned og fordømte ham, så han skalv for det
minste grann. Slik har det gått med all makt til dragen, at den har tapt i striden.
Det første tap skjedde da han mente å ha vunnet med sine redskaper når de
hadde korsfestet Jesus, men da ble hans (slangens) hode knust, og alle de som
i troen hadde ventet på Jesus, overvant ved Ham dragen med sine engler. Men
især etter Hans himmelfart har Himmelrikets Rike lidt vold, og hver har
trengt inn med makt så Satan har tapt. Ved å stride erfarer vi ennå og håper
at han skal bli kastet ned og lide sitt største tap på sitt rike. Ved Himmelen, Mikael og hans engler forståes Gud
med sine barn. De har sitt borgerskap i Himmelen, Fil. 3, 12, og Gud bor hos
dem som har en sønderknust ånd, Es. 57, 15, for de som omvender seg er i
Himmelrikets Rike. Da Gud vil gjøre boliger hos de som elsker Ham, Joh. 14,
23 og når nå Guds barn fremstiller seg for Herren, da kommer og Satan midt
iblant dem for å fremstille seg. Job 2, 1. Guds Ånd driver da sine budskap,
engler eller mennesker til å stride mot dragen eller de onde. For de gode kan
ikke tåle deres makt og fred i syndens gjerninger, men overbeviser, straffer
og gjennomhogger dem med det skarpe tveeggede sverd, som er Guds Ord. Mot
dette formår ikke de onde noe men må falle og ikke
finne sted i himmelen mer. Der hvor Guds barn står sammen i Åndens forening,
som vi leser i Epistelen på syttende søndag etter trefoldighet, og i
Evangeliet på tredje søndag i faste, at hvor den onde Ånd er drevet ut, og vi
er oppfylt med alle Åndens frukter, der finner han ingen hvile. For den store
drage blir kastet ned, så vi er forent, tro og flittige ved Guds kjærlighets
kraft til å stride, så overvinner vi den gamle slange som kalles djevelen, og
den Satan som forfører hele jorderike, han blir da kastet ned med ham. For
den engel med den store lenke grep fatt på den gamle slange, som er djevelen
og bandt ham, kastet ham i avgrunnen, lukket igjen og satte segl over ham så
han ikke skulle forføre hedningene mer, Åp. 20, 3,
det vil si: at Guds bekjennere og tjenere har Guds Ord, som er en sterk
lenke, som de binder djevelen med, som regjerer sine, så han ikke skal
forføre hedningene eller de som går i vankundighet, og de overbeviser vi,
opplyser om Satans og hans englers falskhet, så de ikke skal forføre
jorderike, men bli kastet ned med sin makt. Og jeg hørte en høy røst i Himmelen som sa: Nå er
saliggjørelsen og makten og riket blitt vår Guds, og myndigheten hans
Salvede; for våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for
vår Gud dag og natt. Denne røst kan vi høre av alle
Guds barn, og når vi er iblant deres tal, så må vi istemme denne røst, prise
Gud og si: Ham hører æren og Riket til, som makten er kommet fra og
myndigheten er blitt vår, det vil si Hans, Kristus, Rom. 8, 17. Det er da en
uutsigelig nåde å ha myndighet i Guds gjerninger, så vi som Kristus kan lære
med myndighet og føre våre gjerninger med Hans makt, drive ut de onde ånder
med sine redskaper. Dette skjer når vi avlegger synden. For dersom det
ikke skjer, da har djevelen makt til å regjere. Så lenge vi gjør det onde, og
hans lyst er å gjøre ondt, så når han da har fått oss til å bedrive synd, så
anklager han oss deretter for Guds dom og vil at Herren med sin rettferdighet
skulle straffe det onde. Dette krever han skal skje natt og dag, likeså vel
at vi skal lønnes som tjenere. For slik er hans ondskap. Men når vi nå avsier
hans gjerninger, verk og vesen, så har hans klage ingen makt, men blir kastet
ned og vi overvinner ham ved Lammets blod. For Jesu Kristi, Guds Sønns blod
renser oss fra alle våre synder, 1 Joh. 1, 7. På grunn av troen dreper vi det
(synden) i våre hjerter ved Den Hellig Ånds meddelelse, som vi får Jesu sinn
og kraft ved, og ikke av stolthet eller hastighet lar oss oppblåse.
Men med saktmodig ånd, gjendrives de som motsier sannheten og er fanget av
djevelen, 2 Tim. 2, 26. Vi har vitnesbyrdets Ord, den Hellige Skrift, og det
vitnesbyrd Gud har gitt oss, at det evige liv er i Hans Sønn, 1 Joh. 5, 11 og
vi elsker ikke vårt liv i verden inntil døden, men er villig oppofret til
Guds tjeneste, Satans forstyrrelse og ødeleggelse
eller nedkastelse. For det er den rette Jesu
stridsmann, som overvinner djevelen med sine engler, som har Kristi kjærlige
sinn og ikke akter sitt eget liv, likesom Han som satte det til for oss, Joh.
10, 17. Derfor fryd eder I himler og I som bor i dem. For både må, bør og kan dere
glede dere, som har mottatt slik stor nåde og herlighet. Men vé dem som bor
på jorden og havet! Dere som har deres jordiske sinn og lever i synden,
som er som et hav og der har dere deres bolig. For djevelen er faret ned til
eder. Han har stor vrede, fordi han vet
at han (bare) har liten tid igjen. For han ser at han taper sin makt.
Derfor er han vred og regjerer dere som han har i sin sterke makt i synden.
Omvend dere derfor og la oss vike fra det onde, så at han ikke skal få brukt
sin grusomme vrede med oss. For om han kunne få opphisse sine tjenere til å
slå vårt legeme i hjel, så måtte vi ikke derfor frykte eller elske dette
kjødelige liv, men se på Guds vilje og stride imot fienden inntil blodet
eller døden. Da arver vi det evige liv.
Amen. |
|