GJENFØDELSEN

Fra N. P. Wetterlunds bok Andens Lag.

Oversatt og kommentert av Matheus Holte.

Som Boten hører med til Skriftens lære om Rettferdiggjørelsen, slik og med Gjenfødelsen. Og fordi Gjenfødelsen er absolutt nødvendig for å komme i et rett forhold til Gud og bli salig, så taler Bibelen klart om den:

«Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at noen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike», Joh. 3. 3. «Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at noen blir født av vann og ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike», v.5.

Disse ord fra Jesu munn stadfester gjenfødelsens nødvendighet for å kunne «se Guds rike» og for å «komme inn i Guds rike». Syndefallet er så dypt og gjennomtrengende at enhver, barn som voksen, må bli født på ny for å kunne bli salig. For Jesu ord: «Uten at noen blir født på ny» omfatter alle mennesker, altså både barn og voksne.

Guds Ånd taler også ved Moses om Gjenfødelsen: «Og Herren din Gud skal omskjære ditt hjerte og dine etterkommeres hjerte, så du elsker Gud av din da skal du få leve», 5.Mos. 30,6. Den åndelige omskjærelse er intet annet enn gjenfødelsen.

Vi er alle av naturen «vredens barn», Ef. 2,3, og derfor helt uskikket til samfunn med Gud. Et hvert barn fødes til verden uten kjærlighet og tro til Gud, men derimot med vantro og derfor gjennomsyret og forgiftet av arvesynden. Denne sørgelige tilstand ser og vet Gud om. Og derfor har Han av forbarmende kjærlighet sørget for å gi sin menighet Ordets og Dåpens nådemiddel, som den Hellig Ånd benytter seg av og gjennom dem formidler evangeliets frelsende kraft til å gjenføde barn og voksne og føre dem inn i livssamfunnet med seg.

Vi bør merke oss at det bibelske uttrykk «gjenfødelse» betyr det nye troens liv som den Hellig Ånd skaper ved evangeliets frelsende kraft som tilbys og gis ved de to nådemidler: Ordet og den hellige Dåp. «Den guddommelige fødsel (dvs. den nye fødsel) er intet annet enn troen», vitner Luther i sin preken på tredje juledag, side 100.    

Apostelen Peter lovpriser Gud for gjenfødelsens under i sitt brev til menigheten: «Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader som etter sin store barmhjertighet har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde…»

Alle u-gjenfødte mennesker er ifølge Jesu ord: «Djevelens barn», Mat.13, 38; Ap. gj.13,10; Joh. 8, 44. Derfor hører gjenfødelsen med i vår rettferdiggjørelse, vår frelse fra syndens skyld, straff og makt. For den nye fødsel er vilkåret for at Gud for Kristi skyld kan forlate synden og erklære for rettferdig. Derfor erklærer Den hellige skrift og våre kirkefedre at det bibelske uttrykk: «rettferdiggjøre» er et dobbeltbegrep: gjøre rettferdig ved for det første å gjenføde mennesket, og for det annet og erklære det samme menneske for å være rettferdig for Jesu Kristi skyld, Denne sannhet uttrykkes klart i Apologi ens 2. art., § 23 med følgende ord:

«Det å rettferdiggjøres betyr av urettferdig å bli rettferdig eller å bli gjenfødt, og for det annet også å bli erklært eller regnet for rettferdig; ti Skriften bruker dette ord på begge måter".

Dette vitnesbyrd viser klart at rettferdiggjørelsens første del er Gjenfødelsen, og at den andre del er en doms erklæring som omfatter syndsforlatelsen og tilregnelsen av Jesu Kristi fullkomne rettferdighet. Begge dele er Guds uforskyldte gjerning i og med en synder, og derfor er ordet: rettferdiggjøre, det fullkomneste uttrykk for hvordan Gud frelser en synder.

Luthers lære om rettferdiggjørelsen er Pauli lære om rettferdiggjørelsen. Les t. eks. Rom. 3,30. Der sier han: «Gud skal gjøre de omskårne rettferdige på grunn av tro og likeså de uomskårne ved tro». Her har vi altså to uttrykk «ved tro» (Dia pisteos) og «på grunn av tro» (ek pisteos). Gud gjør hedningene rettferdige ved tro, og Han gjør jødene rettferdige av tro. Og således er begge uttrykk aldeles ensbetydende. For Paulus kan naturligvis ikke mene at hedninger og jøder frelses ved ulike rettferdiggjørelser, men ved én og samme rettferdiggjørelse.

Og i begge disse uttrykk må troen vare en ny skapning, en rettferdighetsskapning. For Paulus sier jo om både jøder og hedninger: «Det kommer ikke an på om noen er omskåren eller u-omskåren men derpå at han er en ny skapning», Gal.6,15. Således: Uten en tro som er en ny skapning i Kristus, er hverken hedning eller jøde frelst.

Slik innefatter hvert og ett av disse uttrykk hele rettferdiggjørelsen eller «troens rettferdighet», som består av troen selv såsom livsrettferdighet (dvs. et nytt liv «skapt til likhet med Gud i sannhets rettferdighet og hellighet», Ef. 4,24) og troen såsom regnet til rettferdighet.

Og i begge uttrykk må troen være regnet til eller holdt for rettferdighet. For, uten denne Guds barmhjertige erklæring for rettferdig på grunn av tro, hvilket innefatter syndsforlatelsen, er hverken hedning eller jøde frelst.

                                                                                                                 Forts. n. nr.