GJENFØDELSEN Fra N. P. Wetterlunds bok Andens Lag. Oversatt og kommentert av Matheus Holte. Som
Boten hører med til Skriftens lære om Rettferdiggjørelsen, slik og med
Gjenfødelsen. Og fordi Gjenfødelsen er absolutt nødvendig for å komme i et
rett forhold til Gud og bli salig, så taler Bibelen klart om den: «Sannelig,
sannelig sier jeg deg: Uten at noen blir født på ny, kan han ikke se Guds
rike», Joh. 3. 3. «Sannelig, sannelig sier jeg deg:
Uten at noen blir født av vann og ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike»,
v.5. Disse
ord fra Jesu munn stadfester gjenfødelsens nødvendighet for å kunne «se
Guds rike» og for å «komme inn i Guds rike». Syndefallet er så
dypt og gjennomtrengende at enhver, barn som voksen, må bli født på ny for å
kunne bli salig. For Jesu ord: «Uten at noen blir født på ny» omfatter alle
mennesker, altså både barn og voksne. Guds
Ånd taler også ved Moses om Gjenfødelsen: «Og Herren din Gud skal omskjære
ditt hjerte og dine etterkommeres hjerte, så du elsker Gud av din da skal du
få leve», 5.Mos. 30,6. Den åndelige omskjærelse er intet annet enn
gjenfødelsen. Vi
er alle av naturen «vredens barn», Ef. 2,3, og derfor helt uskikket
til samfunn med Gud. Et hvert barn fødes til verden uten kjærlighet og tro
til Gud, men derimot med vantro og derfor gjennomsyret og forgiftet av
arvesynden. Denne sørgelige tilstand ser og vet Gud om. Og derfor har Han av
forbarmende kjærlighet sørget for å gi sin menighet Ordets og Dåpens
nådemiddel, som den Hellig Ånd benytter seg av og gjennom dem formidler
evangeliets frelsende kraft til å gjenføde barn og voksne og føre dem inn i
livssamfunnet med seg. Vi
bør merke oss at det bibelske uttrykk «gjenfødelse» betyr det nye
troens liv som den Hellig Ånd skaper ved evangeliets frelsende kraft som
tilbys og gis ved de to nådemidler: Ordet og den hellige Dåp. «Den guddommelige
fødsel (dvs. den nye fødsel) er intet annet enn troen», vitner Luther i
sin preken på tredje juledag, side 100. Apostelen
Peter lovpriser Gud for gjenfødelsens under i sitt brev til
menigheten: «Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader som etter sin
store barmhjertighet har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi
oppstandelse fra de døde…» Alle
u-gjenfødte mennesker er ifølge Jesu ord: «Djevelens barn», Mat.13, 38;
Ap. gj.13,10; Joh. 8, 44. Derfor hører gjenfødelsen med i vår
rettferdiggjørelse, vår frelse fra syndens skyld, straff og makt. For den nye
fødsel er vilkåret for at Gud for Kristi skyld kan forlate synden og erklære
for rettferdig. Derfor erklærer Den hellige skrift og våre kirkefedre at det
bibelske uttrykk: «rettferdiggjøre» er et dobbeltbegrep: gjøre
rettferdig ved for det første å gjenføde mennesket, og for det annet
og erklære det samme menneske for å være rettferdig for Jesu Kristi skyld,
Denne sannhet uttrykkes klart i Apologi ens 2. art., § 23 med følgende ord: «Det
å rettferdiggjøres betyr av urettferdig å bli rettferdig eller å bli gjenfødt,
og for det annet også å bli erklært eller regnet for rettferdig; ti Skriften
bruker dette ord på begge måter". Dette
vitnesbyrd viser klart at rettferdiggjørelsens første del er Gjenfødelsen, og
at den andre del er en doms erklæring som omfatter syndsforlatelsen og tilregnelsen av Jesu Kristi fullkomne rettferdighet.
Begge dele er Guds uforskyldte gjerning i og med en synder, og derfor er
ordet: rettferdiggjøre, det fullkomneste uttrykk for hvordan Gud
frelser en synder. Luthers
lære om rettferdiggjørelsen er Pauli lære om rettferdiggjørelsen. Les t. eks.
Rom. 3,30. Der sier han: «Gud skal gjøre de omskårne rettferdige på grunn
av tro og likeså de uomskårne ved tro». Her har
vi altså to uttrykk «ved tro» (Dia pisteos)
og «på grunn av tro» (ek pisteos). Gud gjør
hedningene rettferdige ved tro, og Han gjør jødene rettferdige av
tro. Og således er begge uttrykk aldeles
ensbetydende. For Paulus kan naturligvis ikke mene at hedninger og jøder
frelses ved ulike rettferdiggjørelser, men ved én og samme
rettferdiggjørelse. Og
i begge disse uttrykk må troen vare en ny skapning, en rettferdighetsskapning.
For Paulus sier jo om både jøder og hedninger: «Det kommer ikke an på om
noen er omskåren eller u-omskåren men derpå at han
er en ny skapning», Gal.6,15. Således: Uten en tro som er en ny skapning
i Kristus, er hverken hedning eller jøde frelst. Slik
innefatter hvert og ett av disse uttrykk hele rettferdiggjørelsen
eller «troens rettferdighet», som består av troen selv såsom
livsrettferdighet (dvs. et nytt liv «skapt til likhet med Gud i sannhets
rettferdighet og hellighet», Ef. 4,24) og troen såsom regnet til
rettferdighet. Og
i begge uttrykk må troen være regnet til eller holdt for rettferdighet. For,
uten denne Guds barmhjertige erklæring for rettferdig på grunn av tro,
hvilket innefatter syndsforlatelsen, er hverken hedning eller jøde frelst.
Forts. n. nr. |
|