Gjenfødelsen

Fra N. P. Wetterlunds bok Andens Lag. Oversatt og kommentert av Matheus Holte.

Del. 2.

Således innefatter hvert og ett av disse uttrykk hele rettferdiggjørelsen eller "troens rettferdighet", som består av troen selv såsom livsrettferdighet (dvs. et nytt liv « skapt til likhet med Gud i sannhets rettferdighet og hellighet", Ef. 4,24) og troen så som regnet til rettferdighet.

Og i begge uttrykk må troen være regnet til eller holdt for rettferdighet. For uten denne Guds barmhjertige erklæring for rettferdig på grunn av tro, hvilket innefatter syndsforlatelsen, er hverken hedning eller jøde frelst.

Altså innlegger Paulus en dobbelt betydning i det ordet: rettferdiggjøre. Enten han sier: gjøre rettferdig ved tro eller gjøre rettferdig på grunn av tro, så betyr ordet rettferdiggjøre både gjøre rettferdig fra urettferdig og erklære for rettferdig. For begge disse saker må inngå i de hedningers og jøders rettferdiggjørelse, som han omtaler i vårt tekstord. I annet fall er det ingen frelsende rettferdiggjørelse.

Men da det heter gjøre rettferdig ved tro, da treder gjøre eller skapelsen av troens livsrettferdighet (gjenfødelsen) i forgrunnen. Og da det heter gjøre rettferdig på grunn av tro, da treder regnaden (tilregnelsen) av troen til rettferdighet i forgrunnen. I begge deler er det spørsmål om å "gjøre rettferdig".

Begge disse begrep, både skapelsen av livsrettferdigheten (troen) og erklære for rettferdig, innlegger Paulus i ordet rettferdiggjørelse, så som vi ser i vår tekst, Det ordet rettferdiggjøre er for Paulus et dobbeltbegrep. —

Og denne barmhjertige erklæring å være rettferdig på grunn av tro, eller dette at den barmhjertige Gud regner troen til rettferdighet eller at Han barmhjertig holder troen for å være rettferdighet er en grenseløs barmhjertig doms-handling av Gud, i hvilken Han frikjenner mennesket fra vantroens forferdelige barneskap og redselsfulle arvskap til all verdens synd, skyld og straff, og tildømmer henne troens herlige barneskap og uutsigelige herlige arverett til alt hva Gud eier.

Den etter lutherske forfalskerkirken tar ordet rettferdiggjøre blott i betydning av å erklære for rettferdig, og det ikke på grunnvollen av en tro som er rettferdighet (et nytt liv), men på grunnvollen av Kristi forhvervede rettferdighet, hvilket kirken påstår tilregnes en tro som er «et blott og bart instrument» (en død ting)

Men Luther har tolket Paulus rett, Luther var jo sendt av Gud hovedsakelig for atter å dra frem Pauli lære om rettferdiggjørelse ved tro. Og han var tro i det han var sendt til. Fint og vist innlegger han i sin lære om rettferdiggjørelsen den paulinske dobbeltbetydning av ordet rettferdiggjøre. Begge disse begrep slår han sammen i dette enkle og lettfattelige vitnesbyrd: «… ved troen får et annet, nytt og rent hjerte» - det er å gjøres rettferdig fra urettferdig; «og at Gud for Kristi, vår midlers skyld, vil holde oss for og holder oss for ganske rettferdige og hellige^» - det er å erklæres rettferdig, dømmes rettferdig. (Sitat fra De schmalkaldiske artikler, den 13. artikkel).

Man ser at Luther ikke benytter seg av det ordet rettferdiggjøre. Men han drager ut selve dobbeltkjernen av det samme og kleder den i ord, hentet fra Peter og profetene. Så får han belyst Paulus fra profetene og de andre apostlers grunn.

Nylig sa en av våre biskoper på et prestemøte: «Troen, i egenskap av rettferdiggjørende tro, er et sedelig ingenting». En så forskrekkelig skjebne fikk Luthers tro i den lutherske forfalskerkirke. Og hvilken fordervelse har ikke denne skjøgetro grunnlagt i vårt land! Den er gått inn i selve blodet til en nasjonal ødeleggelse:

Syndsforlatelse forutsetter fødsel, og eies bare av den som er gjenfødt, aldri av den u-gjenfødte, aldri av den hos hvem synden hersker. Syndenes forlatelse er en alvorlig innvortessak, ikke en lettvint kvitteringsavfære som skjøgen (den falske kirke) lærer og tror. Merk Pauli ord: «Gud frelste ved badet til gjenfødelse og fornyelse i den Hellig Ånd». Altså var Paulus ikke frelst før fødselen, altså ikke frelst ved en personlig forlatelse som skjedde før gjenfødelsen, og av hvilken fødselen var en følge. Nei, de ble frelst ved fødselen, sier han. Det samme sier Kristus: «Om et menneske ikke blir født å n kan han hverken se eller komme inn i Guds rike». Og derfor m man særskilt ta seg ivare for a skrive ordet «rettferdiggjørelse» eller «forlatelse» foran «fødselen». (Dette er et vitnesbyrd fra boken Åndens Lov" skrevet av den svenske prest N. P. Wetterlund).