Den store trengsel

Markus 13, 1 - 37.

Og da han gikk ut av tempelet, sier en av hans disipler til ham: Mester, se, hvilke stener og hvilke bygninger! Og Jesus svarte og sa til ham: Ser du disse store bygninger? Det skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned. Og da han satt på Oljeberget rett ovenfor tempelet, og de var for seg selv, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham: Si oss, når skal dette skje, og hva skal tegnet være når alt dette skal fullbyrdes? Men Jesus begynte å tale således til dem: Se til at ikke noen forfører eder! For mange skal komme i mitt navn og si: Det er meg! Og de skal forføre mange. Men når I hører om krig og krigsrykter, da frykt ikke; for dette må skje, men enden er ikke enda. For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike; og det skal være jordskjelv både her og der, og det skal være hunger og opprør. Dette er begynnelsen til smertene.

Men se eder selv for! De skal overgi eder til rådet, og I skal hudstrykes i synagoger, og stilles for fyrster og konger for min skyld, til vitnesbyrd for dem. Og evangeliet må først forkynnes for alle folk. Og når de fører eder frem og overgir eder, da vær ikke på forhånd bekymret for hva I skal tale, heller ikke tenk over det, men tal det som blir gitt eder i samme stund; for det er ikke I som taler, men den Hellige Ånd.

En bror skal overgi bror i døden, og en far sitt barn, og barn skal sette seg opp mot foreldre og slå dem i hjel. Og I skal hates av alle folk for mitt navns skyld; men den som blir bestandig inn til enden, han skal bli salig.

Men når i ser ødeleggelsens vederstyggelighet (som profeten Daniel har talt om, Dan. 9, 26 – 27) stå der den ikke bør, (den som leser det, han se til å forstå det) da må de som er i Judea, flykte til bergene; den som er på taket, ikke stige ned i huset, og ikke gå inn for å hente noe fra sitt hus; og den som er på åkeren, ikke vende tilbake for å hente sin kappe. Men ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager. Men be at eders flukt ikke må skje om vinteren; for i de dager skal det være så stor en trengsel som ikke har vært inntil nå fra skapningens begynnelse, da Gud skapte, og som heller ikke skal bli. Og dersom Herren ikke forkorter disse dager, ble intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld, som han har utvalgt, har han forkortet de dager. Og om noen da sier til eder: Se, her er Kristus, eller se der, da skal I ikke tro det. For falske messiaser og falske profeter skal stå frem og gjøre tegn og under for å forføre de utvalgte, om det var mulig. Men se eder for! Se, jeg har sagt eder alle ting forut. Men i de dager, etter den trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke mer gi sitt skinn, og himmelens stjerner skal falle ned, og de krefter som er i himlene, skal røres. Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med megen kraft og herlighet. Og da skal han sende ut sine engler, og samle sine utvalgte fra de fire vinder, fra jordens ende inntil himmelens ende.

Men lær en lignelse om fikentreet. Når nå saft kommer i grenene på det, og bladene springer ut, da vet I at sommeren er nær; således skal også I, når I ser dette skje, vite at han er nær for dørene. Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det er skjedd alt sammen. Himmelen og jorden skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå. Men om den dag og time vet ingen, hverken englene som er i himmelen, heller ikke Sønnen – ingen uten Faderen.

Se til, våk og be! For I vet ikke når tiden er. Likesom et menneske som reiste utenlands; han forlot sitt hus og ga sine tjenere myndighet og hver sin gjerning og bød dørvokteren at han skulle våke. Våk derfor: for I vet ikke når husets herre kommer, om aftenen eller ved midnatt, når hanen galer eller om morgenen. La ham ikke finne eder sovende, når han plutselig kommer. Men jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!

Jesus taler her om den store trengsel og verdens ende, men Han taler også om Jerusalem og Templets ødeleggelse og det jødiske folks landflyktighet. Her er det ingen tvil om at menigheten skal gjennom den store trengsel! Den trøst Han gir er denne: Og dersom Herren ikke forkorter disse dager, ble intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld, som han har utvalgt, har han forkortet de dager.

De merkelige tegn som skal skje med sol og måne, stjerner og univers, vil snart vise seg mer og mer. Da vet vi at det nærmer seg. Likedan er Israel et tegn og her sammenliknet Frelseren det med fikentreet. Når de himmelske blomster og frukter viser seg i Israel i form av oppfyllelse av alle profetier og landeløfter, da vil det skje! Denne slekt skal ikke forgå før det har skjedd alt sammen, sier Han videre. Det som her menes med slekt er den jødiske og kristne menighet. Han vil oppholde den inn til enden

Men hvorfor «blander» Han liksom sammen den store trengsel og Israel og det jødiske folks trengsel? Jo fordi trengslene er av samme art og for at Gud ønsker å redde så mange som mulig. Vi må huske på at det som skjer med Israel er også et forbilde på den kristne menighet! Gud handler alltid rettferdig og med samme skikk mot sin skapning, for det er ikke urettferdighet hos Ham, heller ikke skygge av omskiftelse. Jak. 1, 17. Jesus sier også her at de som lærer annerledes om dette er falske Messiaser og falske profeter. Disse trer mer og mer frem i dag og de lærer at menigheten skal rykkes opp i skyen forut for den store trengsel, men det lærer ikke Kristus! Og i Joh. Åp. 7, 13-14 sier Han det også veldig klart: Og en av de eldste tok til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de lange, hvite kjortler, hvem er de, og hvor er de kommet fra? Og jeg sa til ham: Herre! Du vet det. Og han sa til meg: Dette er de som er kommet ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.

Videre sier Han om den samme trengsel i det 20. Kp. v. 4: Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem å holde dom: og jeg så deres sjeler som var halshugget for Jesu vitnesbyrds og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller dets billede, og som ikke hadde tatt merket i sin panne og på sin hånd; og de ble levende og regjerte med Kristus i tusen år. Her omtaler Han den første trengselstid og den store trengsel. Det blir halshugget mennesker i begge disse tider. Samtidig blir det en utallig skare som kommer til omvendelse i den store trengsel og vasker sine kjortler i Lammets blod. Brorson synger slik om dem:

Den store hvite flokk vi se, Som tusen berge full av sne,

Med skog omkring Av palmesving, For tronen hvem er de?

Det er den helteskare som Av hin den store trengsel kom,

Og har seg todd I Lammets blod Til himlens helligdom.

Der holder de nu kirkegang Med uopphørlig jubelklang

I høye kor, Hvor Gud han bor Blant alle englers sang.

Vi vet at det er muslimene sin skikk å halshugge jøder og de kristne. De kristne som bodde i Nord-Afrika ble halshugget da muslimene med sine hærer dro vestover langs Middelhavs-kysten for å innta Spania. Dette kommer nok til å skje i Europa og Norge som en velfortjent straffedom for de ugudelige lover om abort, samboerskap, partnerskap og homofilt «ekteskap». Dyrets tall 666, Åp. 13, 18, (på hebraisk er 666, WWW) er et trefoldig åndelig horeri og et trefoldig fysisk horeri. Det åndelige er hor (utroskap) mot Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Det fysiske horeri i dyrets fangenskap er: Samboerskap, partnerskap og homofilt/lesbisk «ekteskap». Det var de samme synder som førte til vannflommen på Noas tid og de grusomme trengsler han i sin rettferdige sjel måtte utstå ved dette. Likeså i Lots dager der Sodoma og Gomorra ble utslette på grunn av den samme synd og både Lot og Abraham måtte lide mye i sine sjeler på grunn av dette! Det samme med skjenselen i Gebea, Dom. 19 Kp

Jeg må si at de kristne som ikke i dag lider i sine sjeler på grunn av tilstanden i vårt kjære fedreland, de må være gruelig forherdet, og vil ikke Gud se i nåde til oss og straffe oss for dette, så ble visst ingen reddet for Himmelen som nå er så likegyldige med det hele.

Jesus sier: Jeg vet om dine gjerninger, at du hverken er kald eller varm; gid du var kald eller varm! Men nå, fordi du er lunken, og hverken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn. Åp. 3, 15 – 16.

Trygve E. Gjerde.