Hans Nielsen Hauges reiser viktige hendelser

Og tildragelser – Religionspartier.

Siste del.

Apostelen Jakob sier vel: Ikke mange bli lærere, dette har Luther oversatt slik: «Hver mann tar seg ikke til å være lærer», Jak. 3, 1. Ved dette setter apostelen en vis og fornuftig grense, for at ikke enhver, ikke altfor mange skulle ta seg til å lære, men alle ting kunne skje skikkelig og ordentlig. Men jeg kan ikke innse, at dette eller noe annet bibelsted forbyr noen å påminne og forkynne sine medmennesker om Herrens vei, enten han er leg eller lærd: Da man titt har erfart at Gud har utvalgt de dårlige ting for verden, som Paulus sier, 1 Kor. 1, når en bare legger merke til, at den lærerstand som er anordnet i landet, ikke hindres ved det. For når disse rettskaffent følger Kristi Ord, da ville de visst ikke hindre, men tvert imot fremme gudsfrykt, lyst til å høre eller lære Hans Ord, selv preke det samme i tide og u-tide, 2 Tim. 4, 2, og med Paulus glede seg over, hvor og av hvem Kristus, NB. Kristus prekes, Fil. 1, 18. Likesom de blant dem, som eier mer utstrakte og rensede begreper, forstår bedre å holde religionen i hevd, så vel etter lærdoms form som kristelige kirkeskikker, (for svake mennesker har ofte tapt følelse for religionen): De er derfor og bør aktes som Kristi menighets ledsagere og oppsynsmenn, og kan man vente av enhver rettskaffen lærer at så fremt noen skulle fare vill fra sannheten, eller over-iles av noen feil, at de da ville hjelpe en slik til rette med en saktmodig ånd, Gal. 6, 1, og ikke drive herrevelde over Herrens arv, men bli hjordens eksempler, 1 Pet. 5, 3, i å påminne de uskikkelige, trøste de mismodige, hjelp de skrøpelige, vær langmodige mot alle, 1 Tes. 5, 14.

Min trosbekjennelse er altså i korthet denne: At Jesus Kristus er veien, livet og sannheten til salighet, så Han er deres Frelser, som mottar Ham i sitt hjerte, eller med andre ord, åpner sitt hjerte, eller med andre ord, åpner sitt hjerte for Den Hellige Ånd. Overveier Jesu Ord, vender sitt sinn, lyst og attrå til de 10 Budord. Har sitt eneste ønske, å behage Gud, og derved gi Guds Ånd rom i sitt hjerte, til å virke den levende tro i det. At denne tros kjennetegn viser seg i en inderlig kjærlighet til Gud og våre sanne troende medbrødre, og i en utstrakt kjærlighet til alle mennesker, at man vil de skulle motta og bli delaktige i den samme nåde. Så vel i de rette troendes innvortes som utvortes viser seg og er en ydmykhet uten forstillelse (hykleri). Den troendes handling er rettferdig. Man har avsky for all synd, elsker alle dyder, jager etter hellighet og fred med alle, især dem som påkaller Gud av rene hjerter. Føler guds Ånds minnelser og tuktelser. Har daglig strid mot fiendens fristelser og atskillige onde begjær av sitt syndige og fordervede kjød, som man med Paulus klager over og finner, at man ikke klarer å gjøre det gode så fullkomment som man ønsker, men at det onde er altfor mye i tanker og begjæringer. Ja, at man og kan komme til å snuble ved syndig gjerning, som enda mer smerter. Men ved slik snubling lærer den sanne troende mer forsiktighet, som driver ham til årvåkenhet og bønn, at han kan holde seg til Jesus sin Frelser, og ved Hans kjærlighet overvinne sine syndige tilbøyeligheter, fornekte seg selv og oppofre seg til sin Himmelske Faders tjeneste. For å gjøre etter Hans vilje, leve etter Hans Bud, er hans hjertens lyst.

Den sanne troende, som er opplyst om Jesu lære, lukker ikke noe ute av alt hva Jesus har lært og befalt. Man tror Ham som Frelser, og er overbevist i sitt hjerte, at Han har løst dem fra synd. Men denne tro leder ikke til sikkerhet. Men er den rettskaffen, da fører den til årvåkenhet imot det onde, som, så lenge man er i dette liv, henger ved å friste oss. Langt mindre stoler man på troen og akter ringe om Guds Lov. Men vet at ikke en tøddel av dette skal forgå, og at Kristi kraft skal fullbyrde den moralske lov i oss, så man holder Herrens Bud av kjærlighet, først ved å lyse for sine medmennesker med kristelige eksempler: Kjærlighet, ydmykhet, ærbarhet, edruelighet og rettferdighet, med alle hellige utøvelser. For det annet ved all godgjørenhet og tjenestevillighet av ytterste evne å gjøre vel mot enhver, mest sine trossøsken. For det tredje bekjenne Guds Navn, oppmuntre, formane, straffe og overbevise med all langmodighet og lærdom, å holde Guds Ord høyt og i ære, det gjerne både høre av andre og lære andre. Ikke må den sanne troende bli stolt og se med forakt på andre, eller tillegge seg noen enerett til å bekjenne Guds navn. Ikke vise intoleranse imot annerledes tenkende, men han gleder seg i enhver som sår sæden uforfalsket. Frydes enda mer hvor denne kommer til vekst, og slik en har håp, ja forvissning, at kjærlighetens og fredens Gud fører ham alt nærmere sitt store mål: Å samles med alle utvalgte i det evige liv. Amen!