Noen ord om vår tids modernister og rasjonalister

Fra «Kristelig ukeblad», innsatt i «Den kristelige lægmand», feb. 1918.

Av Tollef Aaraas.

 

På den samme tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser deg, Fader, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, og åpenbart det for de umyndige! Ja, Fader, for således var det velbehagelig for deg. Mat. 11, 25 – 26.

 

Dette Guds Ord er et underlig Ord. Skjult dette for de vise og forstandige. Hva var det, og hva er det, som Vårherre, den himmelske Fader, har skjult for de vise og forstandige? Uten tvil dette, at Jesus er Guds Sønn, født av Faderen fra evighet, eller, som apostelen Paulus uttrykte det i sitt første brev til Timoteus, 3, 16: Og stor er gudfryktighetens hemmelighet som vi må bekjenne: Gud er åpenbaret i kjød. Denne hemmelighet, at Gud er åpenbaret i kjød, eller at Ordet ble kjød og bodde blant oss, Joh. 1, 14, er det, som er skjult for de vise og forstandige. Og til disse vise og forstandige tør vi vel fritt også regne med vår tids modernister og rasjonalister. De ser i Vårherre Jesus, likesom jødene, ikke stort mer enn et menneske. Et ideal- eller mønstermenneske, som kan være bra å etterligne, og som vi kan lære gode vaner og moral av. Men har vi ikke mer i Ham, da er vi dårlig hjulpne, og da kan vi også la dette fare. La dem heller åpent erklære seg for anti Krister. Når våre modernister og rasjonalister opptrådte på den måte var de mindre farligere. Men nå hyller de seg inn og fremstiller de seg som rette lærere av Evangeliet og sannheten om Jesus Kristus, så her skulle der ikke være noe galt og farlig på ferde, som man behøver å ta seg i vare for. Tvert imot synes alt hva de fremfører å være så rimelig og antagelig, at når et menneske ikke har annet enn fornuften å prøve ånden og læren etter, da må han rives med. For det er fornuften som her sitter ved roret og vil styre Skriftens skip etter sitt eget gode hode. Deres lære kommer av fornuften, går i fornuften og kommer overens med den. Derfor blir det søkt å rydde av veien alle anstøtssteiner som går den imot. Det er ikke å undres på hvorfor denne lære vinner mange tilhengere og får utbredelse både i by og på land. Å ta fornuften fangen under troens lydigheter er der ikke tale om lenger. For troens lys og fornuftens lys har aldri kunnet stemme overens og stå sammen, som det heter i et salmevers:

 

Fornuft mot troen fører krig

Vil ei tro det tilkommelig,

Når du vil selv oss trøste.

 

Luther sier idet han omtaler den samtale som fant sted mellom Jesus og Fariseerne, som Evangelisten Johannes forteller oss i sitt Evangeliums 8. Kp., at derfor støtte de så alvorlig sammen, fordi fornuft og tro tørnet mot hverandre, og dette sammenstøt fremkalte nesten likhet med en eksplosjon. Denne strid mellom troen og fornuften er ingen ny strid. Den begynte da synden kom inn i verden og siden har den vart ved og vil vare ved like tilden ytterste dag. Fornuften vil ikke la seg tiltale. Den mener seg å forstå det! Og aller minst vil den la seg belære av dem som har fått troens lys. «For just de, som visdom finner sees av andre an som blinde.» Heller ikke vil de bøye av for det Guds Ord som sier: Et naturlig menneske fatter ikke de ting som hører Guds Ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig. 1 Kor. 2, 14. Derfor går det Guds Ord i oppfyllelse den dag i dag på dem som nekter Kristi guddom og forsoningen ved Ham: Da de sa seg å være vise, ble de dårer! Rom. 1, 22.Men Vårherre har gjort, at Han vil nok fremdeles heretter gjøre denne verdens visdom til dårskap? 1 Kor. 1, 20.Men det sørgelige er, at mange av dette kan bli forført. Derfor gjelder det nok å se seg vel for og gi akt på den formaning som Apostelen Johannes gir oss i sitt første brevs 4. kapittel 1 -4: I elskelige! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden. På dette kjenner vi Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner Jesus (å være) Kristus, kommet i kjød, er av Gud. Og hver ånd som ikke bekjenner Jesus Kristus, kommet i kjød, er ikke av Gud; og dette er Antikristens ånd, som I har hørt kommer, og den er allerede nå i verden.

 

Må vi ikke anvende disse ord på vår tids modernister og rasjonalister? Men her vil noen kanskje stå frem og si: «Dette er vel for grove beskyldninger og hårde dommer over dem? Holde dem for Antikrister, som nekter Jesus Kristus å være kommen i kjød. Slikt har de aldri gjort, eller noe slikt har ingen hørt av dem hverken i tale eller skrift.» Men når de drar Skriftens klare sannheter og vitnesbyrd om Kristus i tvil både i det gamle og det nye Testamentet og søker å bortforklare det og legge sine egne meninger inn i det etter fornuften, hva skal vi si om dette, eller hvor skal vi føre dette hen? Jeg så prost Færden fra Norderhov på Ringerike hadde skrevet i en Drammens-avis for noen år siden om det 53. kapitel i Esaias, at dette var ingen spådom om Kristus og hadde ikke noe med Ham å bestille, men gjaldt en av kongene i Juda Riket.

 

Slike kan altså være prester i vår Lutherske Statskirke. Men dette er vel heller ikke det verste. Hva har ikke presten Konow i Bergen sagt og lært? Jeg traff for ikke rett lenge siden en reisende på jernbanen ned gjennom Smålenene, han var fra Sandvikens menighet i Bergen. Vi kom da straks inn på spørsmålet om den ene av prestene der, presten Konow. Jeg sa: «Det sies at han nekter Jesu Kristi oppstandelse.» Han svarte straks: «Det er vel ikke noe galt i dette?» «Jo,» svarte jeg: «da gjør han apostlene til løgnere. Paulus sier: Han ble enda sett av mer enn 500 brødre på en gang etter sin oppstandelse.» Til dette svarte mannen: «Det skal du ikke si, at de var løgnere. Deres innbilningskraft var så sterkt påvirket, at de syntes de så Ham.» Altså etter dette: Den korsfestede, død og begravede Kristus Jesus var det nok ikke. Andre mener det var Hans Ånd, som viste seg for dem, og benekter dermed Jesu Kristi oppstandelse fra de døde. Men å få Konow ut av embetet har ikke latt seg gjøre, selv om han til og med har lest ritualet, ikke som det står, men som han vil. Nå er vi kommet så langt, at våre prester og lærere, snart sagt, kan tro og lære hva de vil.

                                                                                                                      Siste del neste nr.