Noen beretninger om Elling Eielsen

Fra Den kristelige Lægmand, feb. 1918.

 

På sine reiser i 1830-årene som Guds Ords forkynner kom Elling Eielsen også til gården Nordre Ramberg i Hitterdal, Telemark. Mannen der var kristeligsinnet og het Bjørn Hansen. Mens de stod på tunet, pekte Elling nordover til de høytliggende Tveitagårdene, som lå omtrent en norsk mil borte, og spurte mannen om det hadde vært noen og forkynt Guds Ord der. Denne svarte, at der hadde nok ingen vært og der var nok dessverre visstnok heller ikke noe begjær etter Guds Ord. «Og så skal der heller ingen komme da kanskje!» sier Elling og legger til: «Jo dit vil jeg og holde oppbyggelse. Er der noen som kan bli med, så reiser vi.»

Mannen, hans tjenestepike og en nabokone ble da med ham, og underveis bekjentgjorde Elling, at der skulle holdes oppbyggelse i de gårder som lå høyt der oppe. Da han kom frem, traff han en mann, som kjørte vann til gården. Elling begynte da å tale om hvor stor velsignelse Gud hadde gitt oss i vannet, og hvilke alvorlige følger det ville ha om Gud skulle ta dette fra oss. Han spurte så til slutt den undrende tilhører, om han kunne få låne huset et par timer til oppbyggelse. Det skulle ikke koste dem mer enn en drikk kaldt vann. Nei, fikk han til svar, det kunne de vanskelig gå inn på. «Ja, kan jeg ikke få låne huset, så holder jeg oppbyggelsen ute,» sier Elling. De skjemtes da liksom for dette og sa, han fikk låne huset. Da oppbyggelsen var holdt, reiste de med det samme, uten å nyte noe, tilbake til Ramberg, og kom dit sent på kvelden. Konen hadde satt frem melk og poteter på skiven til tjenestepiken og en bedre rett på bordet for sin mann og Elling. Da Elling ser dette, sier han: «Er melk og poteter godt nok for henne så er det godt nok for meg.» Og så satte han seg og deltok med i det tarvelige måltid.

                                                 _________________

 

At Elling Eielsen på sine vandringer for å så ut Livets Ord ikke forsømte noen leilighet for også og nå det enkelte menneske, det viser blant annet også følgende lille begivenhet: Engang mens han reiste langs landeveien, kom en mann kjørende i sprang forbi ham. Her var således ingen anledning til å få den fremmede i tale, og Elling ropte da etter ham disse ord: «Kjør til Himmelen da mann!» Disse ord har vært fulle av Ånd og liv og trengte dypt inn i mannens samvittighet, for det fortelles, at han kom til omvendelse.

                                                __________________

 

Elling Eielsen hadde ved et besøk i Telemark sommeren 1863 også oppbyggelse på gården Stenningen i Sande. Da han skulle til å holde oppbyggelse, ble han så dårlig at han måtte gå og legge seg. Han ba derfor noen venner om å lese for folket og oppbygge dem så godt de kunne. Om en stund gikk Torsten Haukvik (en av hans venner) ut i værelset for å se til ham, og da lå han på sengen og gjentok disse ord: «Jesus hjelp meg! Jesus hjelp meg!» Torsten gikk da i stillhet ut igjen for ikke å forstyrre ham. Ikke lenge etterpå kom Elling inn i forsamlingen, og da holdt han en sjelden benådet og ildfull tale, og ordene kom som en strøm fra hans lepper. Ja, da stadfestes det Guds Ord på ham: Den som tror på meg, av hans liv skal, som Skriften sier, flyte levende vannstrømmer. Joh. 7, 38.

                                                __________________

 

Ovenstående er sendt til meg av Tollef Aaraas’s sønn Halvor. Med hensyn til denne kjære venn skal bemerkes, at han i sin ungdom mistet sin helse. Herren tok ham til side. Samtidig med innsendelsen av ovenstående skriver han blant annet: «Med min helbred står det meget dårlig til, og mine øyner er så dårlige, at jeg lite tåler å lese og skrive. «En orm er jeg og svak, ja født til møye».»

Det overlates til leserne under selvprøve og bønn å gjøre sin egen betraktning!

Den nevnte venn bemerker: «Jeg tror særlig nå da interessen for Eielsen ytterligere er vakt ved ditt verk om ham, at mange ville sette pris på, at du samlet det du leilighetsvis kunne få fatt på av ytterligere opplysninger om Elling og satte dem i «Lægmanden» og så lar dem komme med i Levnetsbeskrivelsen i tilfelle av et nytt opplag av boken.»

Etter (som jeg håper jeg kan si) moden overveielse anfører jeg dette, og ville, i denne hensikt som antydet, være takknemlig for opplysninger både med hensyn til Eielsen og hva annet der måtte synes å mangle i boken. Alle kjærlig hilset fra eders ringe.

                                                                                                    E. O. Mørstad.