Til Kong Fredrik I af Danmark

Wittenberg, 28. September 1532.

Luther ber om at Kongen vil vise den fangne Christian II mildhet.

Den stormektige, berømte Fyrste og Herre, Fredrik, Konge til Danmark, Sverige og Hertug til Holsten osv., min nådigste Herre.

Nåde og fred i Kristus, vår Herre, som er død for våre synder og for å gi oss livet er oppstanden fra de døde. Berømte, stormektige Konge, nådigste Herre!

Eders kgl. Majestet forstår og ser, hvorledes Gud, som er den rette og nådige Dommer, fordi Eders kgl. Majestet alltid gjerne ville ha hatt fred med Eders Fetter, Kong Christiern, også alltid har gitt Eder herlig seier. Og skjønt jeg vet, at Eders kgl. Majestet på beste måte erkjenner dette og vel vet å takke Gud for det og i tillegg vil bruke den Seier, som er gitt Eder, overfor Eders kgl. Majestetsomtalte fetter på en kristelig og ydmyk måte og i gudsfrykt, så beveges jeg likevel av den elendighet, ja sorg, hvori min gode Hr. Kong Christiern befinner seg, og likedan av den bekymring, at Eders kgl. Majestet av visse folk kunne bli oppirret imot den fangne mann og bli hindret i å handle i gudsfrykt. Derfor har jeg ved dette ydmyke og, som jeg håper, unødvendige brev fordristet meg til i ydmykhet å rette en bønn og formaning til eders kgl. Majestet, at I vil forbarme Eder over Eders fangne fetter etter Kristi eksempel, Han som også er død for oss, Hans fiender, mens vi ikke skal dø for våre fiender, men bare være barmhjertig imot dem. For selv om Eders kgl. Majestets fetter ikke er kommen i tillitsfullhet, men som en fangen fiende til Eders kgl. Majestet, ville Eders kgl. Majestet allikevel uten tvil ha behandlet ham fetterligt. Hvor mye mer vil Eders kgl. Majestet nå gjøre dette, fordi han har forlatt alt og, etter hva jeg hører, overgitt seg til Eders kgl. Majestet som en fortapt sønn til sin Fader. Da det er uttrykk for en stor ydmykhet, og da vi fremdeles trenger til nåde for Gud, vil Eders kgl. Majestet uten tvil være rede til å bringe et edelt offer og utføre en herlig gudstjeneste, idet I viser både faderlig nåde og faderlig troskap overfor den stakkars fangne mann. Og på dødsleiet vil en slik gjerning være Eders kgl. Majestet en stor trøst, og i tillegg en stor ære og berømmelse på jorden. For det er et stort verk, som angår store saker og store folk og en stor person, så det må lyse såre herlig, både her på jorden som et utmerket eksempel for hele verden og i Himmelen til glede for alle de hellige og englene og likedan til velbehag og glede for den guddommelige majestet.

Derfor, min nådigste Herre, la dette verkvære en frukt av troen, Gud til herlig takkoffer, den fangne til trøst og vederkvegelse og oss alle til glede og fryd. Så vil Eders kgl. Majestet til sist både overfor Eder selv og alle, som har rådet Eder dertil, med glede takke og bekjenne, hvor inderlig ondt det ville ha gjort Eders kgl. Majestet, dersom I hadde handlet annerledes.

Kristus, vår Herre og Hjelper, gi Eders kgl. Majestet sin rike Ånd til denne og alle andre saker å gjøre det, som er til Guds velbehag. Amen. Eders kgl. Majestet oppta nådig dette mitt dristige brev på beste måte. For Gud befaler oss således å ha omsorg for oss selv og for andre.

Wittenberg, aftenen før Mikkels dag, 1532.

Eders kgl. Majestets tjeneste villige

Dr. Martinius Luther.

Etterord: Luthers brev fikk ingen synlig virkning i den ønskede retning. Neste år, da Christian II ennå søkte å komme i forbindelse med omverden, ble hans fengselsopphold i Sønderborg, Als, gjort strengere. Først under Christian III, sønn av kong Fredrik I, ble det formildet noe.

Han satt altså fengslet fra 1532 til 1550, men bedre kår fra 1544 av. I 1550 ble han overført til Kalundborg slott der han døde i 1559, 79 år gammel. Vi kan nevne at Christian III som i 1521 var prins, deltok på kirkemøtet i Worms og Luthers tale der forandret hans liv. Han ble den som innførte reformasjonen i Danmark og Norge, han var konge fra 1534 til 1559, for Norge fra 1537 - 1559.