Den største Glede!

Evangeliet på Kristi fødselsdag

Luk. 2. Kp. fra 1. til 14. vers.

 

            Og det skjedde i de dager at det utgikk en befaling fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives (i manntall). Denne innskrivning var den første som fant sted, da Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Men også Josef gikk opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som kalles Betlehem, fordi han var av Davids hus og slekt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede hustru, som var fruktsommelig. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden at hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe; for det var ikke rom for dem i herberget.

            Og det var hyrder i den samme egn, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, Herrens engel sto over dem, og Herrens klarhet lyste om dem, og de fryktet meget. Og engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket: Eder er i dag en Frelser født som er Kristus, Herren i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskares mangfoldighet, som lovet Gud og sa! Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, (og) i mennesker hans velbehag! Luk. 2, 1 - 14.

Juleevangeliet er nok det som har flest lesere i Bibelen, men det er vel neppe det som den vanlige bibelleser leser oftest. Grunnen til det er at det er bundet opp til Julen. Men vi burde ofte lese Juleevangeliet, for det er et budskap fra Gud som bringer sjelen stor glede. Denne glede skal ikke tas fra den sjel som gir rom for Guds nådekall til omvendelse. Juleevangeliet er nok det budskap som har fått størst inngang i den enkeltes sjel, da Gud her kommer til mennesket som et lite menneskebarn ved to fattige mennesker som Gud har utvalgt til barnets mor og stefar. Dette budskap virker noe godt i sjelen og en stor glede.

Glede gir håp, og håp gir glede! Da Eva fødte Kain som det første menneske som er født på jorden, utbrøt hun: Jeg eide en mann som er Herren! 1 Mos. 4, 1. Dette utsagn vitner om håp og glede. Men det skulle enda gå 4000 år før Herren blev født til jorden. Da Jesus ble født så var ikke dette ved hjelp av en mann slik som Kain, men ved Den Hellige Ånd. Felles for de to fødsler var at de brakte stor glede for foreldrene, men Jesu fødsel brakte ikke bare Maria som mor og Josef som stefar, glede, men en glede som skulle vederfares alt folket.

Et sverd gjennom sin sjel! Denne alvorlige formaning måtte Maria tåle å høre av Simeon i Templet. Men gleden over dette barn kunne likevel ikke tas fra henne. Nå var det slik med Eva og Kain at også der ville det gå et sverd gjennom hennes sjel. Kain som hun ved fødselen trodde var Herren, han ble den første broder-morder! En grusom hendelse og syndefallets følger ble åpenbaret for Adam og Eva i all dens gru. I dette perspektiv må vi se Jesu komme til jord, og den glede som skulle vederfares alt folket: Eder er i dag en Frelser født som er Kristus, Herren i Davids stad.

Den herliggjorte glede kom tidlig til syne i Jesu jorde-liv. Både ved Englenes budskap og til hyrdene på Betlehemsmarken og lov til Gud. Også de vise menn fra Østen fikk oppleve den herliggjørende glede da de fant barnet Jesus, Maria og Josef i stallen. De falt på sine knær for barnet og åpnet sine skattgjemmer, og ofret gaver til det; gull røkelse og myrra. Mat. 2, 11. Men også her har vi et paradoks som viser menneskets ondskap etter syndefallet. Kong Herodes ble så forbitret over de vise menns løftebrudd, - han hadde nemlig avtalt med dem at de skulle gi ham beskjed om de fant barnet og det gjorde de ikke da Gud advarte dem i en drøm at de ikke måtte vende tilbake til Kong Herodes, - at da han skjønte han var blitt lurt så drepte han alle guttebarn under 2 år i Betlehem og omland. Derfor klaget profeten i Jer. 31, 15: En røst hørtes i Rama, gråt og skrik og bitter klage; Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste, for de var ikke mere til. Mat. 2, 18. De barn som var jamgamle med Jesus, ble drept og fikk ikke leve opp og se de under og tegn Jesus senere gjorde, den herliggjørende glede ble vendt til sorg. Er det slik i dag? Dessverre så blir det bare i Norge drept langt flere barn i mors liv en det Kong Herodes gjorde. Dette er også en frukt av syndefallet og vi burde skamme oss med gråt og klage nett og dag over det som skjer på våre sykehus.

Den største Glede er frelsen i Jesus! Trass all ondskap vi ser fra styrende myndigheter både i det verdslige og åndelige regiment, så skal ikke dette ta den største Glede – Jesus fra oss. Gled eder i Herren, sier apostelen, atter vil jeg si gled eder! Fil. 4, 4. Denne glede er også en av Åndens frukter, Gal. 5, 22. Apostelen Peter kaller det en usigelig og herliggjort glede, 1 Pet. 1, 8.

Apostelen Johannes kaller det en fullkommen glede, 1 Joh. 1, 4; 2 Joh. 12. v. Når Jesus oppstår åndelig i våre hjerter ved en sann omvendelse så får vi til fulle del i denne glede. Også ved den daglige fornyelse eller omvendelse får vi smake og se hvor god Herren er! 1 Pet. 2, 3; Sal. 34, 9. Ja, salig er det menneske som håper på Ham, han eier den største Glede!

Velsignet Jesu fødsel-fest til alle Haugianerens lesere!

                                                                                                           Trygve Einar Gjerde.