Evangeliet på
3. søndag i advent Fra
Hans N. Hauges Postille Mat.
11, 2 - 10. Men da Johannes i fengselet
hørte om Kristi gjerninger, sendte han to av sine disipler, og lot si til
ham: er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? Og Jesus svarte
og sa til dem: Gå bort og forkynn Johannes de ting som I hører og ser: Blinde
ser og halte går, spedalske renses og døve hører, døde står opp og evangeliet
predikes for fattige; og salig er den som ikke tar anstøt av meg! Men da
disse gikk bort, begynte Jesus å si til folket om Johannes: Hva var det I
gikk ut i ørkenen for å se? Et rør som svaier hit og dit for vinden? Eller
hva var det I gikk for å se? Et menneske iført bløte klær? Se, de som bærer
bløte klær, er i kongens hus. Eller hva var det I gikk for å se? En profet?
Ja, jeg sier eder: Han er og langt mer enn en profet For han er den som det
er skrevet om: Se, jeg sender min engel for ditt åsyn; han skal berede din
vei for deg. Likesom
solens lys ikke kan skjules, men bryter gjennom det minste hol,
og lyser inn i de mørke fengsler, så kunne Rettferdighetens Sol Jesus Kristus
med sine lysende gjerninger ikke heller skjules, men de hørtes i fengselet
til Johannes, for vårt Evangelium melder: men da Johannes (døperen)
i fengselet hørte om Kristi gjerninger, sendte han to av sine disipler, og
lot si til ham: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
Dette gjorde Johannes ikke for sin egen skyld; for han visste det vel før, da
han ved Den Hellige Ånds oppfyllelse av visdom kjente Jesu Kristi røst
gjennom hans mor, da han var i hennes liv, og han sprang av glede for Marias
hilsen, Luk. 1, 44, for han visste hva for et gledelig budskap som fulgte med
det, og dette, nemlig det glade Budskap, preket Johannes forløperen, at
menneskene skulle omvende seg. For Himmerikets Rike er nær; for selv hadde
han ikke Himmerike, men den som skulle komme etter ham. Så var det hans
bestrebelse at de ikke måtte anta ham for Messias. Da nå tiden var kommet,
at Jesus begynte sine herlige forretninger (gjerninger), så ville Johannes ha
sine disipler forsikret om, at Han, nemlig Jesus, var Messias, og derfor
sendte dem til Jesus, for å få hans egen erklæring. På deres spørsmål, svarte
Jesus ikke like frem ja eller nei, men sier: Gå bort og forkynn Johannes
de ting som I hører og ser, her har dere vitnesbyrd. Jeg bærer det ikke i
munnen med de falske profeter som sier: Herre, Herre! Og ikke gjør Faderens
vilje, de som har bare lyden, ja ikke den engang; men mine gjerninger, så vel
som mektige Ord, de viser at jeg er den sanne Messias, og verdens Frelser,
som er lovet å komme og forbinde de svake, lege de syke og rope ut frihet for
de fangne, og at de blinde skal få deres syn igjen. Luk. 4, 18. Dette har
profetene spådd før, og Johannes vitnet for dere, hør nå og se at gjerningene
svarer til dette, og tro så, at det er meg. For se! blinde får sitt syn
igjen, så de som av Adams fall er sunket ned i mørket av den verdens gud, som
har forblindet deres første foreldre, som var vantro og falt fra Guds Bud. Nå er jeg den
kvinnes sæd som skal knuse slangens hode. Enhver som nå føler sin blindhet og
elendighet som vil komme til meg, han skal ingenlunde bli kastet ut igjen.
For jeg er et Lys, som er kommet til verden for å gjøre de blinde seende,
Joh. 9,39; 12, 46, og hver den som følger meg, skal ikke vandre i mørket,
men ha det livsens lys. Og de som ikke vandre ved det skal bli blinde og
i mørket evig. De halte går; for jeg er den som bærer de skrøpelige.
Har de nå før vært halte, for de onde lærere har brukket deres ben, så dere
ikke har kunnet vandre livsens vei, her skal dere bli leget av min
guddommelige kraft. For jeg helbreder de sønderbrutte, Es. 61, 1 og de
spedalske renses, så alle de som av synden er blitt spedalske, som ikke må
komme i Guds menighet, dem renser jeg, 3 Mos. 14, 8, og de som ikke før har
hørt Herrens røst, om urett og rettferdighet, eller det ondes og godes
belønning, men går i sin døvhet, de hører. De døde, som har ligget i
overtredelse og nedsunket i åndelig død, dem reiser jeg opp igjen, og vekker
opp. Fordi de hørte min røst så står de opp. Joh. 5, 25. Og Evangeliet prekes
for fattige, så alle de, som er fattige i verden, som ingen fornøyelse har
eller er oppfylte med noen ondskaps rikdom, i sorg og kjærlighet, knurr,
eller glede, om verden går imot eller med, men er fattige og har sin
hunger og begjæring etter det
himmelske manna og rikdom, dem preker jeg Evangeliet for, om den rikdom som
er skjult i mørket, og salig er den som ikke tar anstøt av meg, som er den
Høyestes Sønn, har guddommelig makt i Himmel og på jorden, likevel kommer jeg
fattig og ringe, er den ringeste tjener og villig til å hjelpe de elendigste,
og som alle mine etterfølgere må berede seg til. Salig er den som ikke tar
anstøt av min fattigdom i verden, da jeg ikke har det jeg kan helle mitt hode
til, Mat. 8, 20, og min saktmodighet, ydmykhet og ringhet; for det gjør de
høye i verden, som djevelen har forblindet, så de ikke verken hører med ørene
eller ser med øynene, så de kan kjenne sin trang og søke meg, så jeg kunne
helbrede dem. Joh. 12, 40. For de er karske (friske), kjenner ikke sin
sykdom, og har ikke behov av legedom. Luk. 5, 31. Således viste Jesus,
Johannes’ disipler til sine gjerninger, og da de var gått bort med dette
svar, så begynte Jesus å tale til folket om Johannes, og liksom spurte dem: Hva
var det I gikk ut i ørkenen for å se? Et rør som svaier hit og dit for
vinden? Mener dere at Johannes er et slikt rør som driver på det gode, og
straffer de øgleunger og øyenskalkers ondskap, at han også skulle være redd
for deres straff, så han derfor rømte ut i ørkenen? Nei, han flyktet ikke for
sin del, og er ikke engang redd for sitt liv, men han skal i ørkenen gjøre
sin Herres gjerning, rydde opp den øde mark, og bryte ned vingården, Es. 5,
2, plante og berede for Ordets sæd som nå kommer og såes. Han lar seg ikke
drive av noen motgangs vind, men går og står sikkert imot. Eller hva var det
I gikk for å se? Et menneske iført bløte klær? Se, de som bærer bløte klær,
er i kongens hus. Vil de se verdens herlighet, alle
glimrende ting, sølv og gull, med silke, fløyel, fint lin, skarlagen med mer,
slike klær har de, som er i kongers hus. Likeså er de ikledde bløte klær
eller deres sinn det er bløtt, for de frykter for at de skulle miste noe av
deres verdslige ære, om de skulle si sannheten og ikke anse personer, eller
at de skulle straffes, derfor hykler de heller. Slike er ikke Johannes og
hans like lik, for de holder seg ikke i kongens hus, men til de fattige og
ringe. For de trakter ikke etter verdslig høyhet på jorden. Kommer noen av de
høye i verden til dem, så sier de sannheten. Eller hva var det I gikk for å se? En profet? Ja, jeg sier eder: mange profeter vitnet sannheten og talte det som
Herren sa dem, av den grunn ble de av sannhetens fiender, fengslet og pint,
likesom Johannes nå er kastet i fengsel, for han sa sannheten til Herodes.
Men jeg sier dere: at han, nemlig Johannes, er langt mer enn en profet, for
de var født i synd og siden salvet med Den Hellige Ånd til å profetere, men
denne var fylt med Den Hellige Ånd fra mors liv, og lydig til å utrette
Herrens gjerning som en engel; for denne er det det er skrevet om: Se, jeg
sender min engel for ditt åsyn; han skal berede din vei for deg. I neste vers
etter vår tekst, sier Jesus: Blant dem som er født av kvinner, er det ikke
oppreist noen større enn døperen Johannes. For selv om han er født av en
kvinne, så har han likevel Den Hellige Ånds høye gaver som renser og begaver
ham, så han går for mitt ansikt av mitt Lys, og nå bereder han vei, rydder
bort det onde, roper dere til omvendelse, og opplyser av mitt Lys, så de som
sitter i mørket kan nå se et stort Lys. Es. 9, 2. Vil de nå ved hans ånd la
det ryddes vei, så vil jeg komme inn med min herlighet, vandre i dere, og
fylle dere med nåde, visdom og kraft. Men den som
er mindre i himmerikets rike, er større enn han. For
Johannes som var prestesønn, og var aktet større i dette himmerike eller det
himmelske samfunn, som var på jorden, her aktes han mer enn Jesus, for
Kristus var ikke åpenbaret enda med sine mektige gjerninger. Likevel vil
Jesus ikke nekte sin guddommelige makt, som var over alle, så og større enn
Johannes. La oss derfor av Johannes sin røst som kommer ut fra Den Hellige
Ånd, lære å kjenne vår blindhet, fattigdom og elendighet, og så søke den
Verdens Frelser, som er rik på barmhjertighet, til hver som vil la seg
frelse, avsi verdens sorg og rikdom, og fatte sinn til Himmelen, med sorg for
vår salighet, og vilje til å søke den himmelske rikdom. Amen.
Bønn. Allmektige og kjærlige
Jesus, du som ved din allmakt gikk omkring og gjorde vel, bevis av dine Ord
og gjerninger, at du var den Høyestes Sønn, åpne du våre øyne og ører, til å
gi akt på ditt eksempel, så vi derav måtte få den sanne tro, villig forsett
til å følge deg. Du ser vi er skrøpelige og for syke og fattige på makt til
dette. Leg du oss derfor, så blir vi legt. Gi oss makt av deg, så vi kunne
bli styrket til å gjøre din gjerning i livet som du kaller oss til. Overbevis
oss alle med din Ånd, så hva vi har, det er av deg betrodd, så vi ikke skulle
tillegge oss noe som vår eiendom, stole på det eller stjele fra deg, og være
utro i noen måte. Men lær du oss, hvorledes vi bør og må være tro husholdere
over dine gaver, siden det er en nåde at du betror oss dem, og vil derfor
belønne oss i evighet med din rettferdighets lønn, så hver den, som har vært
tro i det lille, vil du sette over mer, og så skal han inngå i din glede, med
deg og Faderen fryde seg i all evighet. Dette skjenker du oss Treenige Gud,
Fader, Sønn og Den Hellige Ånd. Amen. |