En
arbeider i Herrens Vingård Evangeliet på søndag septuagesima. Mat. 20, 1 –
16. For himmerikets rike er likt et menneske, en husbond, som gikk ut
tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård. Men da han var blitt
enig med arbeiderne om én penning om dagen, sendte han dem til sin vingård.
Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torget, og til
dem sa han: Gå også I til vingården, og hva rett er, vil jeg gi eder; og de
gikk der hen. Han gikk atter ut ved den sjette og niende time og gjorde
likeså. Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stå ledige, og sa
til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen? De sa til ham: Fordi ingen har
leid oss. Han sa til dem: Gå I også hen til vingården, og hva rett er skal I
få. Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall
arbeiderne frem og gi dem lønnen, og begynn fra de siste inntil de første. Så
kom de som var leid ved den ellevte time, og fikk hver sin penning. Men da de
første kom, mente de at de skulle få mer; og de fikk også hver sin penning.
Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa: Disse siste har bare
arbeidet én time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde
og hete. Men han svarte og sa til én av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett!
Ble du ikke enig med meg om én penning? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne
siste likeså meget som deg. Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hva
jeg vil? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god? Således
skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få
utvalgt. En god høst er
avhengig av en grundig og god våronn. Slurver en med våronna ja, så blir
resultatet deretter. Dette gjelder også i høyeste grad i vingården, for det
er mye arbeid å gjøre om våren med beskjæring og rensing av vinrankene.
Vinrankene er en klatreplante som fester seg der den får tak med sine
«armer». Derfor må den bærende konstruksjon viktig. Teksten sier oss at dette
er en stor vingård for vingårdseieren måtte ha mange arbeidsfolk for å
klargjøre vingården. Vi skjønner alle
at denne Vingård er Guds kirke eller Rike på jorden. Arbeiderne er menn,
kvinner, ungdom og barn. Gud kaller på menneskene fra solens oppgang til dens
nedgang. Det vil si fra barndom til alderdom. Sal. 50, 1. Gud vil at alle
mennesker skal bli salige og komme til sannhets erkjennelse. 1 Tim. 2, 4.
Derfor kaller Han oss til sin Vingård, Han kan ikke se på mennesker som står
på dette verdens torg og ikke gjør annet enn Gud imot! For Jesus sier: Den
som ikke er med meg, han er imot meg, den som ikke samler med meg, han
spreder! Mat. 12, 30. Men hva skal vi så
gjøre? Jesu lignelse nevner en forvalter og Hans oppdrag avslører at dette er
Jesus. Jesus og Ordet er en og den samme, og Den Hellige Ånd som er
Talsmannen virker gjerningen i alle sanne troendes hjerter. Denne Talsmann
går ut fra Faderen og Sønnen og er den person i Treenigheten som virker all god
gjerning på jorden etter at Jesus gikk opp til Faderens høyre Hånd. Når Den
Hellige ånd ved sin nåde har fått virket troen i våre hjerter, og den er født
i hjertet så slutter ikke Den Hellige Ånd med denne troens virksomhet, men
Han vedlikeholder og styrker troen hver eneste dag. Til dette bruker Han
bønnen og Ordet. Men troen må prøves og til det store verk bruker Han kors og
trengsel. Det har blitt sagt: En kristen som ikke har kors og trengsel han er
ingen kristen! Lars Linderot
taler i sin Postille om de hardtrampede «gjenveier» gjennom hjerteåkeren, som
må pløyes om med Lovens kvasse plogskjær. Dess eldre et menneske er når det
kommer til troen dess hardere er denne «gjenvei». Men Den kjære Hellige Ånd
gir ikke opp dette omfattende sjele og nåde-arbeide.
Mennesket kan bli fristet av Djevelen til å gi opp kampen mot de gamle onde
vaner og legge sjelearbeidet på hylla. Og heller lytte til de lette og falske
veiløpere som gir det råd at han kan kaste seg i Jesu armer slik han er! Med
andre ord, fortsette å synde og legge bort omvendelsen. Men Den Hellige Ånd
som har begynt den gode gjerning i dette menneskets liv ønsker også fullføre
det inntil Jesu Kristi dag. Han taler inn i samvittigheten til mennesket,
oppmuntrer det til bønn og kamp og Ordets lesning, forklarer Ordet og åpner
stengte dører slik at sjelen av og til kan skue litt av Guds herlighet og den
smale vei blir litt lysere og lettere å gå. Den Hellige Ånd
deler så ut oppgaver ettersom troen blir sterkere og motet bedre. Han
dyktiggjør sjelen på områder som en tidligere ikke har sett. Bare tenk på
Moses, Aron, David og Jeremias som klaget da han ble kalt: Å, Herre Herre! Se, jeg forstår meg ikke på å tale, for jeg er
ung. Da sa Herren til meg: Si ikke: Jeg er ung! Du skal gå til alle dem jeg
sender deg til, og alt jeg befaler deg, skal du tale. Frykt ikke for dem, for
jeg er med deg, sier Herren. Og Herren rakte ut sin hånd og rørte ved min
munn. Og Herren sa til meg: Se, jeg legger mine ord i din munn. Jer. 1, 6 –
9. Noe lignende skjedde med Esaias. Es. 6, 5 – 7. Vi blir ikke arbeidsledig i Guds Rike og ingen blir pensjonert! Gud har bruk
for alle aldrer i sin Vingård, og vi får alle den samme lønn om tjenesten er
lang eller kort. Når vi er hjemme hos Herren får vi smake på landets frukt om
den er god! Ja, den er såre god! Velsignet Godt Nyttår til alle Haugianerens lesere!
Trygve E. Gjerde. |